Gå til innhold
Hundesonen.no

Forstørret testikkel på eldre hund


Recommended Posts

Hei! 

På forhånd beklager jeg for det som kan bli et noe rotete, langt og uoversiktlig innlegg - jeg har så mange spørsmål og tanker akkurat nå, og greier ikke helt å sortere. 

Oppdaget for en liten tid tilbake siden at vår 13 år gamle Collie har en testikkel som er 2-3 ganger større enn den andre. Han har ikke vist tegn til ubehag ved denne når den blir undersøkt, og var helt avslappet under undersøkelsen hos veterinær i dag. 

Stakk innom veterinæren for sjekk i dag, og det hele eskalerte og ble avgjort ganske fort og gæli'. Bestevennen er nemlig igjen hos veterinæren nå da veterinær ikke likte hverken form eller konsistens på denne kulen. Det blir altså kastrering i dag, og hønemor her er helt på tuppa over risikoer både ved narkose, og eventuelle komplikasjoner i ettertid. 

Hva kan jeg forvente når en så voksen hund plutselig ikke er en "ordentlig" hannhund lengre? Han har et helt herlig vesen og er rolig, snill og glad som dagen er lang. Jeg tror ikke atferden vil endre seg nevneverdig med tanke på at den allerede er så "etablert", annet enn at han kanskje fatter mindre interesse for andre hunder, samt markering og snusing etter hvert.

Det som virkelig skremmer og plager meg akkurat nå, er faktisk narkosen. Det gikk helt fint i høst når han var inne til tanntrekk (hadde et par dårlige tenner), men med tanke på alderen hans skremmer dette vannet av meg. Han er i fin form og er ellers frisk og rask, plages ikke med muskler eller ledd og er veldig lett på tå. Han blir selvfølgelig fortere sliten på sine eldre dager enn da han var yngre, men alt i alt er inntrykket til både oss og veterinær at formen og allmenntilstanden er svært bra. 

Hvilke komplikasjoner kan man risikere ved kastrering generelt, eller kanskje spesielt ved en så moden alder som denne herremannen er i nå? Noen som har vært gjennom lignende og kanskje kan komme med noen gode råd eller trøstende ord? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge han ellers er frisk og rask så er hverken narkosen eller kastreringen noen stor risiko, tenker jeg. Og jeg håper du har en dyrlege du kan stole nok på at de ikke ville gjort det hvis det var en risiko, eller ihvertfall opplyste grundig om det.

Men plutselig endring i testiklene slik er jo ofte ikke bra. Jeg tror ikke kastrering på en så gammel hund vil gjøre noen stor forskjell, du må kanskje passe litt mer på vekta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, simira skrev:

Så lenge han ellers er frisk og rask så er hverken narkosen eller kastreringen noen stor risiko, tenker jeg. Og jeg håper du har en dyrlege du kan stole nok på at de ikke ville gjort det hvis det var en risiko, eller ihvertfall opplyste grundig om det.

Men plutselig endring i testiklene slik er jo ofte ikke bra. Jeg tror ikke kastrering på en så gammel hund vil gjøre noen stor forskjell, du må kanskje passe litt mer på vekta.

Takk for svar. Vi er ganske nye hos dyrlegen vi bruker nå, men fra tidligere erfaringer tror jeg ikke han ville risikert å gjøre noe på bekostning av hundens ve og vel, heldigvis. Han virket veldig trygg på at denne runden med narkose ikke ville være noe problem, formen hans tatt i betraktning. 

Han hadde rett, fikk nylig en telefon om at alt hadde gått fint og at han er klar for henting klokken 15. ❤️ Enorm lettelse for ei som har gått med vondt i magen siden levering i morges, spesielt siden det egentlig ikke var en del av planen. Samtidig er det nok fornuftig å ta tak i sånne ting så fort som overhodet mulig, så jeg er glad de hadde tid i dag sånn at jeg ikke trengte å gå og grue meg mer enn nødvendig til en ny time. 

Plutselig endring i testiklene er definitivt skummelt. Jeg har dessverre ikke hatt for vane å kjenne så mye på disse (man lærer så lenge man lever), men jeg er trygg på at det ikke finnes andre kuler og skumle greier som er mulige å kjenne på kroppen hans. Nå skal de sende inn det de tok ut til analyse, så får vi se hva svarene sier.


Når det gjelder vekt er jeg foreløpig ganske avslappet. Jeg lurer på om det er en Collie-greie, men han er ikke veldig ivrig på maten sammenlignet med mange andre hunder av forskjellige raser som jeg kjenner til. Han spiser som oftest, men helt siden han var valp har han vært litt vekslende til mat. Noen dager spiser han alt og har imponerende matlyst, andre dager kan han finne på å ikke ville ha alt han skal ha, og i helt ekstreme tilfeller spiser han ikke på to-tre dager uten overtalelse. Sistnevnte er gjerne i perioder hvor det er løpetid i området, så forhåpentligvis ordner dette seg nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...