Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Overtok en liten blanding, som nå har fått påvist patella på begge bein, samt bløt gane. Sliter utrolig mye med dette, da jeg ser at livskvaliteten er dårlig. 
 

Det er ingenting han elsker mer enn å være med på tur, samtidig så er det bare kjipt å være på tur i vinterhalvåret da han sliter noe helt forferdelig med pusten. Han skremmer den andre hunden til skogs med pustebesværet sitt, og det er bare jevnt over en utrolig kjipt situasjon. 
 

Han er bare to år, og må jo da eventuelt operere begge bakbeina, samt ganen. Det vil bli en periode sammenlagt på vel over et år, der han må holdes i ro. Og jeg ser egentlig ikke at dette er gjennomførbart dersom jeg skal tenke på livskvaliteten også. 
 

Noen med erfaring vedrørende dette her? Det høres helt forferdelig ut, men tidvis ser jeg på avlivning som beste alternativ. 

Skrevet

Så trist å høre at dere er kommet i denne situasjonen, det er utrolig vanskelig. 

Hva sier veterinær om prognose for bedring etter ev. operasjoner? 

Ikke helt det samme, men vi avlivet vår staffordshire bull terrier grunnet albuedysplasi for noen år siden på samme type grunnlag som du beskriver her. Vi kunne prøve å operere albuene hans, men rehabiliteringstiden var på omkring 6 mnd pr bein og det var ingen garanti for at det skulle bli bra. Han var en aktiv hund, elsket å løpe rundt på tur i skogen, drive med agility og ellers være "i farta", så vi bestemte oss for å la han slippe å gå gjennom dette når det likevel ikke var noen garanti for bedring. 

Nå kjenner jo ikke jeg din hund og vet ikke om det er riktig for dere, vi snakket mye med oppdretter og dyrlegen vår før vi tok denne avgjørelsen og hadde alles støtte for å ta det valget vi tok, det hjalp jo ganske mye, for det er ingen god følelse å bestemme at kjæledyret ens ikke skal leve lengre når man ikke har prøvd "alt" for å fikse det. 

Lykke til, håper dere finner den beste løsningen for alle. 

Skrevet
10 timer siden, bie skrev:

Så trist å høre at dere er kommet i denne situasjonen, det er utrolig vanskelig. 

Hva sier veterinær om prognose for bedring etter ev. operasjoner? 

Ikke helt det samme, men vi avlivet vår staffordshire bull terrier grunnet albuedysplasi for noen år siden på samme type grunnlag som du beskriver her. Vi kunne prøve å operere albuene hans, men rehabiliteringstiden var på omkring 6 mnd pr bein og det var ingen garanti for at det skulle bli bra. Han var en aktiv hund, elsket å løpe rundt på tur i skogen, drive med agility og ellers være "i farta", så vi bestemte oss for å la han slippe å gå gjennom dette når det likevel ikke var noen garanti for bedring. 

Nå kjenner jo ikke jeg din hund og vet ikke om det er riktig for dere, vi snakket mye med oppdretter og dyrlegen vår før vi tok denne avgjørelsen og hadde alles støtte for å ta det valget vi tok, det hjalp jo ganske mye, for det er ingen god følelse å bestemme at kjæledyret ens ikke skal leve lengre når man ikke har prøvd "alt" for å fikse det. 

Lykke til, håper dere finner den beste løsningen for alle. 

Huff. Han er en ung hund som ikke har fylt to, aktiv kar som hadde hatt det helt forferdelig med å måtte være i ro så lenge etter en eventuell operasjon av knær. 
 

Vi er enda i tidlig fase, så ingenting er skrevet i stein enda. Knea hopper ut av ledd i tide og utide, men pustinga er det verste. Det er så utrolig kjipt å se hvordan han blir på tur, for han elsker det så voldsomt mye, men sliter så voldsomt. Jeg tror det er nære på å miste bevissthet, så ille er det faktisk. Det er dessverre ikke noen garanti for at det blir noe bedre etter operasjon av ganen heller. 
 

Fikk ett lite sammenbrudd etter tur i dag, for jeg føler jeg driver med dyremishandling med å holde liv i stakkaren. Samtidig så føles det voldsomt feil å skulle avlive en ung hund som man har blitt så glad i. 
 

Føler også at veterinæren min ønsker å operere uansett prognose. Så det gir meg også en uggen følelse oppå resten, for jeg kjenner på at hun er mer opptatt av pengene enn livskvaliteten 

Skrevet (endret)

Kanskje du skal prøve å høre med en annen veterinær, om de har en annen tilnærming til saken?

Ellers synes jeg det høres ut som veldig lenge for en hund å være rekonvalesent. Hunder har jo ikke evnen til å se fremover og skjønne at de har vondt nå fordi det skal bli bedre senere. Men det er en vanskelig avgjørelse!

Endret av Grønn
Skrevet
På 3/9/2021 at 10:16 AM, Grønn skrev:

Kanskje du skal prøve å høre med en annen veterinær, om de har en annen tilnærming til saken?

Ellers synes jeg det høres ut som veldig lenge for en hund å være rekonvalesent. Hunder har jo ikke evnen til å se fremover og skjønne at de har vondt nå fordi det skal bli bedre senere. Men det er en vanskelig avgjørelse!

Ja, har en veterinær jeg har blitt anbefalt vi skal stikke innom, samt en veterinær jeg har brukt på eldste jeg også skal ta turen innom. Vil ikke gjøre noe som helst forhastet ?

Nå sliter han dog bare bort til postkassa, så har begynt å begrense han kraftig allerede. Han får være med på tur selvsagt, men må være i bånd dersom eldste skal få være løs, samt at jeg må bære han mye for å unngå pustevansker. 
 

Utrolig vanskelig. Blir forbanna på alle som bare setter valper til livs fordi bikkja er søt og de ønsker å ha valpekull. Stakkars lille kunne mye heller vært det foruten. Det verste er vel det at de jeg fikk han hos da han var 15 uker betalte nærmere 25k. For en hund som lider. Som kommer av hunder med bekrefta skader og sykdommer. Idioti. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...