Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Overtok en liten blanding, som nå har fått påvist patella på begge bein, samt bløt gane. Sliter utrolig mye med dette, da jeg ser at livskvaliteten er dårlig. 
 

Det er ingenting han elsker mer enn å være med på tur, samtidig så er det bare kjipt å være på tur i vinterhalvåret da han sliter noe helt forferdelig med pusten. Han skremmer den andre hunden til skogs med pustebesværet sitt, og det er bare jevnt over en utrolig kjipt situasjon. 
 

Han er bare to år, og må jo da eventuelt operere begge bakbeina, samt ganen. Det vil bli en periode sammenlagt på vel over et år, der han må holdes i ro. Og jeg ser egentlig ikke at dette er gjennomførbart dersom jeg skal tenke på livskvaliteten også. 
 

Noen med erfaring vedrørende dette her? Det høres helt forferdelig ut, men tidvis ser jeg på avlivning som beste alternativ. 

Skrevet

Så trist å høre at dere er kommet i denne situasjonen, det er utrolig vanskelig. 

Hva sier veterinær om prognose for bedring etter ev. operasjoner? 

Ikke helt det samme, men vi avlivet vår staffordshire bull terrier grunnet albuedysplasi for noen år siden på samme type grunnlag som du beskriver her. Vi kunne prøve å operere albuene hans, men rehabiliteringstiden var på omkring 6 mnd pr bein og det var ingen garanti for at det skulle bli bra. Han var en aktiv hund, elsket å løpe rundt på tur i skogen, drive med agility og ellers være "i farta", så vi bestemte oss for å la han slippe å gå gjennom dette når det likevel ikke var noen garanti for bedring. 

Nå kjenner jo ikke jeg din hund og vet ikke om det er riktig for dere, vi snakket mye med oppdretter og dyrlegen vår før vi tok denne avgjørelsen og hadde alles støtte for å ta det valget vi tok, det hjalp jo ganske mye, for det er ingen god følelse å bestemme at kjæledyret ens ikke skal leve lengre når man ikke har prøvd "alt" for å fikse det. 

Lykke til, håper dere finner den beste løsningen for alle. 

Skrevet
10 timer siden, bie skrev:

Så trist å høre at dere er kommet i denne situasjonen, det er utrolig vanskelig. 

Hva sier veterinær om prognose for bedring etter ev. operasjoner? 

Ikke helt det samme, men vi avlivet vår staffordshire bull terrier grunnet albuedysplasi for noen år siden på samme type grunnlag som du beskriver her. Vi kunne prøve å operere albuene hans, men rehabiliteringstiden var på omkring 6 mnd pr bein og det var ingen garanti for at det skulle bli bra. Han var en aktiv hund, elsket å løpe rundt på tur i skogen, drive med agility og ellers være "i farta", så vi bestemte oss for å la han slippe å gå gjennom dette når det likevel ikke var noen garanti for bedring. 

Nå kjenner jo ikke jeg din hund og vet ikke om det er riktig for dere, vi snakket mye med oppdretter og dyrlegen vår før vi tok denne avgjørelsen og hadde alles støtte for å ta det valget vi tok, det hjalp jo ganske mye, for det er ingen god følelse å bestemme at kjæledyret ens ikke skal leve lengre når man ikke har prøvd "alt" for å fikse det. 

Lykke til, håper dere finner den beste løsningen for alle. 

Huff. Han er en ung hund som ikke har fylt to, aktiv kar som hadde hatt det helt forferdelig med å måtte være i ro så lenge etter en eventuell operasjon av knær. 
 

Vi er enda i tidlig fase, så ingenting er skrevet i stein enda. Knea hopper ut av ledd i tide og utide, men pustinga er det verste. Det er så utrolig kjipt å se hvordan han blir på tur, for han elsker det så voldsomt mye, men sliter så voldsomt. Jeg tror det er nære på å miste bevissthet, så ille er det faktisk. Det er dessverre ikke noen garanti for at det blir noe bedre etter operasjon av ganen heller. 
 

Fikk ett lite sammenbrudd etter tur i dag, for jeg føler jeg driver med dyremishandling med å holde liv i stakkaren. Samtidig så føles det voldsomt feil å skulle avlive en ung hund som man har blitt så glad i. 
 

Føler også at veterinæren min ønsker å operere uansett prognose. Så det gir meg også en uggen følelse oppå resten, for jeg kjenner på at hun er mer opptatt av pengene enn livskvaliteten 

Skrevet (endret)

Kanskje du skal prøve å høre med en annen veterinær, om de har en annen tilnærming til saken?

Ellers synes jeg det høres ut som veldig lenge for en hund å være rekonvalesent. Hunder har jo ikke evnen til å se fremover og skjønne at de har vondt nå fordi det skal bli bedre senere. Men det er en vanskelig avgjørelse!

Endret av Grønn
Skrevet
På 3/9/2021 at 10:16 AM, Grønn skrev:

Kanskje du skal prøve å høre med en annen veterinær, om de har en annen tilnærming til saken?

Ellers synes jeg det høres ut som veldig lenge for en hund å være rekonvalesent. Hunder har jo ikke evnen til å se fremover og skjønne at de har vondt nå fordi det skal bli bedre senere. Men det er en vanskelig avgjørelse!

Ja, har en veterinær jeg har blitt anbefalt vi skal stikke innom, samt en veterinær jeg har brukt på eldste jeg også skal ta turen innom. Vil ikke gjøre noe som helst forhastet ?

Nå sliter han dog bare bort til postkassa, så har begynt å begrense han kraftig allerede. Han får være med på tur selvsagt, men må være i bånd dersom eldste skal få være løs, samt at jeg må bære han mye for å unngå pustevansker. 
 

Utrolig vanskelig. Blir forbanna på alle som bare setter valper til livs fordi bikkja er søt og de ønsker å ha valpekull. Stakkars lille kunne mye heller vært det foruten. Det verste er vel det at de jeg fikk han hos da han var 15 uker betalte nærmere 25k. For en hund som lider. Som kommer av hunder med bekrefta skader og sykdommer. Idioti. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...