Gå til innhold
Hundesonen.no

Blogginnlegg om jaktcocker og rasevarianter


Rufs
 Share

Recommended Posts

Er det noen flere som har lest denne bloggen om avl på jaktcocker og bruk av disse?

https://workingbliss.no/2021/02/10/alvorlig-talt/?fbclid=IwAR1mW29atXiENGeRBaZUZu7OcRvY4RePiMZ-wNbD7Gsy14Ln7XlmZHknYyk

Ganske interessant (jeg vet ikke helt om det er lov å legge ut link til andres blogginnlegg...)

Men dette gjelder jo mange flere hunderaser. Jeg tror jeg kun kjenner en jeger, som har kjøpt seg hund for å bruke til jakt, og det er en fuglehund. Jeg kjenner veldig mange som har kjøpt seg jaktgolden og jaktlabrador som ikke er jegere. Og derfor ikke har kjøpt hunden for å jakte med. Noen trener riktignok litt jakttrening med retrieverklubben, men noen reell jakt blir det ikke til. De fleste bruker jakthunden sin til hundesporter som er noe helt annet enn det de blir avlet for. Er det "feil"?

Jeg vet kun om en jaktgolden-oppdretter som faktisk trener, jakter og konkurrerer med sine hunder. Skulle jeg kjøpt meg en retriever for faktisk å bruke til jakt så hadde jeg sikkert tatt kontakt med denne oppdretteren. Men de fleste andre jaktgolden/-labrador -oppdrettere jeg vet om har lite jakt å vise til. Merkelig i grunn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Rufs skrev:

Er det noen flere som har lest denne bloggen om avl på jaktcocker og bruk av disse?

https://workingbliss.no/2021/02/10/alvorlig-talt/?fbclid=IwAR1mW29atXiENGeRBaZUZu7OcRvY4RePiMZ-wNbD7Gsy14Ln7XlmZHknYyk

Ganske interessant (jeg vet ikke helt om det er lov å legge ut link til andres blogginnlegg...)

Men dette gjelder jo mange flere hunderaser. Jeg tror jeg kun kjenner en jeger, som har kjøpt seg hund for å bruke til jakt, og det er en fuglehund. Jeg kjenner veldig mange som har kjøpt seg jaktgolden og jaktlabrador som ikke er jegere. Og derfor ikke har kjøpt hunden for å jakte med. Noen trener riktignok litt jakttrening med retrieverklubben, men noen reell jakt blir det ikke til. De fleste bruker jakthunden sin til hundesporter som er noe helt annet enn det de blir avlet for. Er det "feil"?

Jeg vet kun om en jaktgolden-oppdretter som faktisk trener, jakter og konkurrerer med sine hunder. Skulle jeg kjøpt meg en retriever for faktisk å bruke til jakt så hadde jeg sikkert tatt kontakt med denne oppdretteren. Men de fleste andre jaktgolden/-labrador -oppdrettere jeg vet om har lite jakt å vise til. Merkelig i grunn...

Jeg bryr meg ikke om labbe eller golden av jaktvarianter blir kjøpt og ikke brukes til jakt. De er "nesten" ikke jakthunder. De jobber etter skuddet og man kan bruke alle raser til retrieverjakt, sånn egentlig. 

Det å derimot kjøpe en jakt spaniel er litt annerledes. Tror også mange ikke vet hva jaktdelen i spanielen innebærer og hvordan de skal ha kontroll på den. For det er hakket mer som er forskjell på show og jakt varianten, enn formen på hunden og farten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Rufs skrev:

Er det noen flere som har lest denne bloggen om avl på jaktcocker og bruk av disse?

https://workingbliss.no/2021/02/10/alvorlig-talt/?fbclid=IwAR1mW29atXiENGeRBaZUZu7OcRvY4RePiMZ-wNbD7Gsy14Ln7XlmZHknYyk

Ganske interessant (jeg vet ikke helt om det er lov å legge ut link til andres blogginnlegg...)

Men dette gjelder jo mange flere hunderaser. Jeg tror jeg kun kjenner en jeger, som har kjøpt seg hund for å bruke til jakt, og det er en fuglehund. Jeg kjenner veldig mange som har kjøpt seg jaktgolden og jaktlabrador som ikke er jegere. Og derfor ikke har kjøpt hunden for å jakte med. Noen trener riktignok litt jakttrening med retrieverklubben, men noen reell jakt blir det ikke til. De fleste bruker jakthunden sin til hundesporter som er noe helt annet enn det de blir avlet for. Er det "feil"?

Jeg vet kun om en jaktgolden-oppdretter som faktisk trener, jakter og konkurrerer med sine hunder. Skulle jeg kjøpt meg en retriever for faktisk å bruke til jakt så hadde jeg sikkert tatt kontakt med denne oppdretteren. Men de fleste andre jaktgolden/-labrador -oppdrettere jeg vet om har lite jakt å vise til. Merkelig i grunn...

For hunden er det ganske likegyldig om den trenes i jakt eller deltar i praktisk jakt - det som er viktigst er at den får jobbe med noe, og da selvsagt gjerne jakt/apportering i en eller annen form. Jeg vet av drøssevis med folk med jaktlab/goldens som trener og konkurrerer aktivt i retrieverjakt. At mange også ikke gjør det og bruker hundene til redning, lp, bruks etc betyr ikke at hundene har det værre enn de som sitter 7 timer på jakt, får kanskje hente 1 apport og så var den jaktdagen over. Det med praktisk jakt handler også litt om mulighet og kultur. Vi har ikke de samme tradisjonene for jakt på and/sjøfugl her til lands som i england f.eks, ei heller like god tilgang på jaktmarker etc. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, MarieR said:

For hunden er det ganske likegyldig om den trenes i jakt eller deltar i praktisk jakt - det som er viktigst er at den får jobbe med noe, og da selvsagt gjerne jakt/apportering i en eller annen form. Jeg vet av drøssevis med folk med jaktlab/goldens som trener og konkurrerer aktivt i retrieverjakt. At mange også ikke gjør det og bruker hundene til redning, lp, bruks etc betyr ikke at hundene har det værre enn de som sitter 7 timer på jakt, får kanskje hente 1 apport og så var den jaktdagen over. Det med praktisk jakt handler også litt om mulighet og kultur. Vi har ikke de samme tradisjonene for jakt på and/sjøfugl her til lands som i england f.eks, ei heller like god tilgang på jaktmarker etc. 

For hunden som individ, ja. For avlen er det viktig at hundene får testet og synliggjort de egenskapene de er avlet for å ha. Man kan jakte både and, gås og fjellfugl i Norge. I reell jakt får hundene også heldigvis gjøre mer enn å sitte i bilen og vente på sin ene apport eller de to, som jeg har inntrykk av de får i konkurranser.

Det er nok også grunnen til at min bekjente som faktisk jakter fugl hentet hund i Sverige... angivelig er det muligens én oppdretter i Norge som er seriøs på jaktegenskapene.

Jeg skiller ut disse innleggene til egen tråd, det er en separat og interessant diskusjon (moderator).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

For hunden som individ, ja. For avlen er det viktig at hundene får testet og synliggjort de egenskapene de er avlet for å ha. Man kan jakte både and, gås og fjellfugl i Norge. I reell jakt får hundene også heldigvis gjøre mer enn å sitte i bilen og vente på sin ene apport eller de to, som jeg har inntrykk av de får i konkurranser.

Det er nok også grunnen til at min bekjente som faktisk jakter fugl hentet hund i Sverige... angivelig er det muligens én oppdretter i Norge som er seriøs på jaktegenskapene.

Jeg skiller ut disse innleggene til egen tråd, det er en separat og interessant diskusjon (moderator).

Eksempelet med 1 apport på 7 timer er basert på reell jakt. Retrieveren skal kunne, og må ofte, sitte passiv i timesvis før det går ett skudd. En jaktprøve gir langt flere apporteringer sånn sett. 

Ellers enig med deg i at det for avl er viktig å kunne vise til jaktegenskaper - om man avler hunder til jakt, enten prøver eller praktisk. Men hun som skrev blogginnlegget har rett i at det på jaktvarianter både på spaniel og retriever også finnes en del oppdrettere som avler bruks/sportshunder til andre formål enn jakt. Personlig syns jeg det er greit jeg, så lenge man som valpekjøper vet hva man vil ha og dermed hva man må se etter når man velger oppdretter og kombinasjon. Det ene trenger ikke å gå på bekostning av det andre ifht kvalitet på hundene. 

Om man skal sette det på spissen kunne ingen drevet med LP, bruks, redning, rally, agility etc om det kun skal drives avl på naturlige egenskaper/rasene brukes til sine opprinnelige oppgaver. Da ville vi stått igjen med jakthunder, gjeterhunder, trekkhunder etc

Endret av MarieR
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt av det jeg tenker hun vil fram til der er jo at man nettopp har avlet videre en haug med raser som har blitt generelle familie- og sportshunder, og derfor har behovet for jakt/bruksvariantene kommet fram. Og så skjer akkurat det samme med dem, at avlen blir styrt over til de som vil ha de uten det faktiske bruksområdet, og så er man like langt igjen.

Jeg kan ingenting om retrieverjakt, men det er ikke mye stillesitting på cockerene ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I blogginnlegget står det "vi har altså nå en show-variant, en jakt-variant og så ser det ut som vi har en slags familie/sports-variant".

Jeg tror mange skulle ønske at det fantes flere bruks-/sports-raser på rundt ca 10 - 15 kg. :innocent:  (det gjør i hvert fall jeg)

Som er lettrente, glad i å gå turer, godt gemytt og god helse. Show-varianten har for mye pels-stell, jakt-varianter er for mye ADHD, så det kanskje ikke rart det er et marked for ett tredje alternativ (selv om en tredje versjon ikke gagner rasen noe særlig) 

Noen mener at utstillinger generelt ødelegger raser da det fokuseres for mye på utseende. Særtrekk blir gitt for mye fokus og blir for mye belønnet slik at man får hunder uten snute eller raser med pels som er til mer bry enn glede. Og hvis man bare avler på egenskaper får man raser som kan ha store forskjeller i utseende (som f.eks BC). Kanskje ikke helt lurt det heller. For det er ikke til å komme fra at den finnes BC'er som er så stygge at man kan lure på om kroppen er funksjonell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 hours ago, MarieR said:

cockerne jobber også før skuddet og har ikke samme grad av passivitet i jakt nei ;)

Men da tenker jeg jo at om jobben til en retriever er å kunne sitte å være klar i "timesvis" for apporten sin så er det helt klart at avlen mot sportshund ødelegger jaktegenskapene dens...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

Men da tenker jeg jo at om jobben til en retriever er å kunne sitte å være klar i "timesvis" for apporten sin så er det helt klart at avlen mot sportshund ødelegger jaktegenskapene dens...

Har tenkt en del på dette selv, for det er en del jaktgoldenavl som har lite innslag av kvalitetssikring for jakt. Kullet jeg kjøpte fra feks var fra en oppdretter med mest fokus på LP, selv om hun nok hadde som mål å lage allsidige valper også for jakt og selv om linjene er fra tradisjonsrike svenske jakthunder. Det ser imidlertid ut til å bli mer og mer fokus på jaktrettet avl. Heldigvis?

Tja, si det ... for det er ingen tvil om at den formen for jaktprøver som foregår i Norge gir stort rom for at også hypre «LP-hunder» kan gjøre det godt. Jeg har sett hunder som er under full kontroll i jaktfoten, men rister som om de skulle ha en eller annen nevrologisk lidelse. Det funker jo det når det er snakk om 20-30-40 minutter prøve, men lite hensiktsmessig på skikkelig jakt kan man tro. Felles for dem alle er imidlertid at de har de andre grunnleggende egenskapene som skal til for å lykkes i alle fall opp til elitenivå (verre å gjøre det godt når man først kommer dit, og da er det også ofte vanskelig å si hva som er gener og hva som er feiltrening hvis man ikke lykkes) - så det ser ut som at det er mye sammenfallende egenskaper for LP, redning og retrieverjakt feks.

Ellers vet jeg ikke hvor representativ denne «sitte i ro i mange timer»-myten egentlig er for skikkelig jakt med retriever - tradisjonelt sett bedriver vel engelskmennene jakt i relativt stor vilttetthet og til og med med utsatt fugl. Og jeg vet heller ikke om det i praksis er noe stort problem om man tar en tilsynelatende for hyper hund (under prøver) og setter i en slik setting. Min er ganske høy når hun får forventninger, men jeg tror hun fint ville lært seg at her skjer det ikke noe på lang tid og hun ville innfunnet seg med situasjonen og ikke skrudd seg på før det blir action. 

Når det er sagt så er der åpenbart at målrettet avl for jakt på sikt vil gi de beste jakthundene på sikt og kanskje er det avlet for få generasjoner uten jakt i fokus for å se hvor «galt» det evt kan gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Men da tenker jeg jo at om jobben til en retriever er å kunne sitte å være klar i "timesvis" for apporten sin så er det helt klart at avlen mot sportshund ødelegger jaktegenskapene dens...

Jeg ser fremdeles egentlig ikke problemet så lenge det uansett finnes oppdrettere som har jakt og jaktegenskaper som hovedfokus i sin avl, og det vil det alltid gjøre. Ikke vil det ha spesielt mye å si for genpoolen heller, da mange som avler jaktrettet ofte ser til utlandet for å finne hannhunder, og der er det i alle fall ikke mangel på linjer med jaktpremierte hunder i omtrent alle ledd. Men nå kjenner ikke jeg til situasjonen for spaniels. 

Det jeg er helt enig med hun som skrev bloggen om er at avlsregler og relevant helsetesting er kjempeviktig, og i aller høyeste grad må tas på alvor enten man avler mot sport eller jakt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Har tenkt en del på dette selv, for det er en del jaktgoldenavl som har lite innslag av kvalitetssikring for jakt. Kullet jeg kjøpte fra feks var fra en oppdretter med mest fokus på LP, selv om hun nok hadde som mål å lage allsidige valper også for jakt og selv om linjene er fra tradisjonsrike svenske jakthunder. Det ser imidlertid ut til å bli mer og mer fokus på jaktrettet avl. Heldigvis?

Tja, si det ... for det er ingen tvil om at den formen for jaktprøver som foregår i Norge gir stort rom for at også hypre «LP-hunder» kan gjøre det godt. Jeg har sett hunder som er under full kontroll i jaktfoten, men rister som om de skulle ha en eller annen nevrologisk lidelse. Det funker jo det når det er snakk om 20-30-40 minutter prøve, men lite hensiktsmessig på skikkelig jakt kan man tro. Felles for dem alle er imidlertid at de har de andre grunnleggende egenskapene som skal til for å lykkes i alle fall opp til elitenivå (verre å gjøre det godt når man først kommer dit, og da er det også ofte vanskelig å si hva som er gener og hva som er feiltrening hvis man ikke lykkes) - så det ser ut som at det er mye sammenfallende egenskaper for LP, redning og retrieverjakt feks.

Ellers vet jeg ikke hvor representativ denne «sitte i ro i mange timer»-myten egentlig er for skikkelig jakt med retriever - tradisjonelt sett bedriver vel engelskmennene jakt i relativt stor vilttetthet og til og med med utsatt fugl. Og jeg vet heller ikke om det i praksis er noe stort problem om man tar en tilsynelatende for hyper hund (under prøver) og setter i en slik setting. Min er ganske høy når hun får forventninger, men jeg tror hun fint ville lært seg at her skjer det ikke noe på lang tid og hun ville innfunnet seg med situasjonen og ikke skrudd seg på før det blir action. 

Når det er sagt så er der åpenbart at målrettet avl for jakt på sikt vil gi de beste jakthundene på sikt og kanskje er det avlet for få generasjoner uten jakt i fokus for å se hvor «galt» det evt kan gå.

Nettopp derfor er mange hunder som ikke når opp på prøver i ak/ek allikevel ypperlige hunder på praktisk jakt. De tåler ikke presset på en prøve for eksempel og knaller eller piper, men siden den reelle jaktsituasjonen er annerledes når man jakter i Norge så passer praktisk jakt dem bedre. :)

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Rufs skrev:

 

Jeg tror mange skulle ønske at det fantes flere bruks-/sports-raser på rundt ca 10 - 15 kg. :innocent:  (det gjør i hvert fall jeg)

 

Jeg ønsket meg engentlig en korthåret  (springer)spaniel på størrelse med en DSG :) Men en jaktcocker tror jeg hadde blitt i meste laget.

Vi endte opp med en engelsk springer spaniel, som snart er 6mnd (lurer på hvor stor han blir, han vokser som et uvær!)

Endret av Grønn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Rufs said:

Jeg tror mange skulle ønske at det fantes flere bruks-/sports-raser på rundt ca 10 - 15 kg. :innocent:  (det gjør i hvert fall jeg)

 

Jeg tenker det er noen muligheter, og så er det noen muligheter hvis bare rasene får orden på helsa. Cocker spaniel synes jeg har bedret seg, dessuten har man jo fielden som det har vært reklamert litt for her. Du har sheltie, kooiker, springer spaniel, korthårscollie, toller, puddel, flere vannhundraser osv. Til litt ulik bruk og med ulik kapasitet og svakheter, men de er der. En del terriere tenker jeg også kan være mulig litt avhengig av hva man ønsker i hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...