Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva er deres tanker om å skaffe valp når hund nr. 1 er gammel? 

Jeg har en senior i hus, han er 12,5 år nå. En eldre herremann med artrose og noe nedsatt syn/hørsel, noe man merker på tur. Han henger med på like lange turer som før, er sprek og glad. Samtidig er han jo begynt å bli gammel. 

Som hundeeier er jeg nok redd for at det skal bli veldig tomt den dagen den gamle er borte, samtidig som jeg kunne tenke meg en hund å trene mer med (typ LP, agility osv.). 

Hvordan har folk gjort det med gammel hund og valp? La den gamle leve en rolig pensjonisttilværelse som eneste hund i huset, eller ta inn en ny valp? Jeg har alltid tenkt at jeg skal la den eldre være eneste hund i huset, også litt fordi han har vært en håndfull til tider (ikke så glad i andre hunder blant annet). Samtidig er arbeidshverdagen min slik at det nok vil lønne seg å skaffe valp i sommerferien (har lang ferie). Så da begynner man jo å tenke litt - kanskje finnes drømmevalpen der i sommer? Kanskje må man vente et år til?

Noen tanker og erfaringer dere vil dele? :)

Skrevet

Jeg tenker det ikke er ideelt, og at det krever mye tilrettelegging fra eier for å få det til å fungere bra for alle. Den eldre behøver mye ro og å bli skjermet fra pøbelvalp (spesielt en eldre hund som har begynt å få noe plager) og samtidig har eldre hunder et ekstra stor behov for kos og nærhet, og en valp/unghund jo krever mye trening og aktivisering. 

Det sagt selvsagt ikke umulig å få til å fungere, som nevnt handler står det på at det krever mer av eier for å klare å tilrettelegge for det på på en god måte.

Skrevet

Jeg tenker at en så gammel hund, av en stor rase, og en hund som ikke er så glad i andre, skal få fred de siste årene sine. Hvis han hadde vært sosial med andre tenker jeg det kunne vært vurdert, men når han i utgangspunktet ikke liker andre så er det mye tilrettelegging og tilvenning, og uansett en belastning mer enn glede for ham de siste leveårene.

  • Like 2
Skrevet

Ta inn ny valp før gamle blir "for gammel" ( høres for sent ut) eller vente. Tenk at valp/ unghund tar to år ihvertfall . Jeg tok inn valp når gamle var 9 og ikke bar noen preg av senior. Nå er han 11 , ønsker det roligere rundt seg og uværet begynner å roe seg som to års. Det passet bra her, det hadde ikke vært snakk om å vente et år til med valp feks, da hadde jeg heller ventet til gamle ikke er mere

Skrevet

Jeg fikk valp mens min første hund var 13 år gammel. Hun var en sær dame som ikke var glad i valper, og hadde mye ressursforsvar rundt andre hunder, og det var få andre hunder hun likte. Det var et ******* de 3-4 første månedene, men etter det var det full tillit mellom de to, og det gikk helt supert. Minsten visste å ha respekt for gamlemor. Dersom du/dere er to, vil det gå bra tror jeg. Jeg satte bort gamlemor til søsteren min en periode fordi det var så slitsomt å skjerme henne mot den gale valpen, valpen ville bare plage og leke med henne, og jeg visste gamlemor ville fly på henne om valpen kom for nært. Men jeg vil jo si at det var verd det. Da minste bikket 4-5 mnd var hun blitt veldig grei, og de hadde funnet ut av det med hverandre. Det var aldri noe som helst problem mellom de to siden det. Utfordringen min var at gamlehunden hadde separasjonsangst, og som enslig var det vanskelig å fylle behovene til begge to. Yngste måtte ha tur, men det ble ikke så lange turer med mindre jeg fikk pass til den gamle. Sånnsett var det vanskelig, men om den gamle er grei med å være  alene, eller dere er to, går det fint an å bytte ltit på slik at begge for oppfylt behovene sine.  

Dette er kanskje rasebetinget, gamle var en cockerblanding, nye var en field spaniel. Yngste har alltid vært veldig ydmyk og forsiktig type, yppet aldri mot den gamle som tenåring. 

  • Like 1
Skrevet

Må vel si meg enig med @simira. Men @Orca viser jo og at det er mulig.

Selv fikk jeg valp da min daværende hund var 8 år gammel. Jeg var redd for at det var for gammelt, og det er en liten rase som lever lenge. Hun likte heller ikke særlig godt andre hunder, spesielt ikke valper. Heldigvis likte hun valpen tidlig og de ble fort gode venner. Jeg måtte passe på å skjerme den gamle selvsagt, men det gikk overraskende bra. De ble utrolig gode venner etterhvert, noe som var langt over hva jeg forventet da jeg skaffet meg hund nummer 2. 

Mistet hund nummer 2 dessverre alt for tidlig og satt da igjen med gamle mor som på det tidspunktet var 13 år gammel. Jeg syntes da at hun skulle få slippe å få en ny valp i hus, og skulle få leve ut sine eldre dager i fred. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...