Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg må på forhånd beklage for et langt innlegg.

Min Berner Sennen-han på 9mnd har en tendens til å bjeffe på mennesker som går forbi hagen, og virker til å invitere til lek og moro. Bjeffingen virker ikke som en usikker atferd, men mer "jeg skal si i fra at jeg ser dere" mens han gjerne løper frem og tilbake og viser frem lekene sine. Jeg skjønner at folk blir skeptisk når en stor bamse på 40kg skal ha framlabbene på gjerdet og hilse litt for ivrig, men jeg ønsker jo selvfølgelig at han skal slutte med bjeffingen. Er dette noe som er typisk valp og forsvinner av seg selv?

Mens jeg allerede skriver - han går utrolig fint i bånd når vi går alene. Han skjønner hva jeg mener når jeg vil at han skal gå fot, men det sekundet vi skal gå sammen med nabohunden så er han HELT IDIOT i trynet. Han kan dra og røske i båndet hele turen, skal bare oppføre seg dust og ikke gidder å høre for fem flate øre. Nå er det tross alt jeg som har lagt i flerfoldige timer i valpekurs og trening, så jeg er fullstendig klar over at han kan hvis han vil. Men så kommer jo greia - han er tross alt bare 9 mnd gammel. Skal jeg forvente bedre oppførsel, eller skal jeg la dette bare seile forbi frem til han får roet seg litt ned?

Skrevet (endret)

Angående bjeffing; Jeg tror ikke, og har ingen erfaring at slik bjeffing forsvinner av seg selv. Som oftest er det veldig forsterkende, og vil bare vare og vare hvis du ikke tar tak i det (Dvs det er et problem du vil ha bort)

Det første kurset jeg noen gang gikk lærte jeg at aldri la en hund stå ute alene i hagen hvis du ikke ønsker en bjeffende hund. De fleste hunder vil gjerne bjeffe litt eller mye på folk som går forbi. Og så erfarer den fort at dette er noe de er skikkelig flink til. Hver gang de bjeffer så forsvinner folkene. Nå hadde de uansett forsvunnet, for de skal jo bare gå forbi hage, men det vet ikke hunden. Mange hunder blir derfor litt "høy på seg selv" og så eskalerer denne bjeffingen. Mine hunder får aldri være ute i hagen min alene. De er der kun når jeg er der med dem. Men så har jeg en gangvei rett ved siden av hvor det kryr av folk. Er det ikke noe jeg vil ha så er det denne bjeffingen. 

Mine bjeffer ikke på folk. Gjør de det, må de gå inn

Endret av Rufs

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...