Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg må på forhånd beklage for et langt innlegg.

Min Berner Sennen-han på 9mnd har en tendens til å bjeffe på mennesker som går forbi hagen, og virker til å invitere til lek og moro. Bjeffingen virker ikke som en usikker atferd, men mer "jeg skal si i fra at jeg ser dere" mens han gjerne løper frem og tilbake og viser frem lekene sine. Jeg skjønner at folk blir skeptisk når en stor bamse på 40kg skal ha framlabbene på gjerdet og hilse litt for ivrig, men jeg ønsker jo selvfølgelig at han skal slutte med bjeffingen. Er dette noe som er typisk valp og forsvinner av seg selv?

Mens jeg allerede skriver - han går utrolig fint i bånd når vi går alene. Han skjønner hva jeg mener når jeg vil at han skal gå fot, men det sekundet vi skal gå sammen med nabohunden så er han HELT IDIOT i trynet. Han kan dra og røske i båndet hele turen, skal bare oppføre seg dust og ikke gidder å høre for fem flate øre. Nå er det tross alt jeg som har lagt i flerfoldige timer i valpekurs og trening, så jeg er fullstendig klar over at han kan hvis han vil. Men så kommer jo greia - han er tross alt bare 9 mnd gammel. Skal jeg forvente bedre oppførsel, eller skal jeg la dette bare seile forbi frem til han får roet seg litt ned?

Skrevet (endret)

Angående bjeffing; Jeg tror ikke, og har ingen erfaring at slik bjeffing forsvinner av seg selv. Som oftest er det veldig forsterkende, og vil bare vare og vare hvis du ikke tar tak i det (Dvs det er et problem du vil ha bort)

Det første kurset jeg noen gang gikk lærte jeg at aldri la en hund stå ute alene i hagen hvis du ikke ønsker en bjeffende hund. De fleste hunder vil gjerne bjeffe litt eller mye på folk som går forbi. Og så erfarer den fort at dette er noe de er skikkelig flink til. Hver gang de bjeffer så forsvinner folkene. Nå hadde de uansett forsvunnet, for de skal jo bare gå forbi hage, men det vet ikke hunden. Mange hunder blir derfor litt "høy på seg selv" og så eskalerer denne bjeffingen. Mine hunder får aldri være ute i hagen min alene. De er der kun når jeg er der med dem. Men så har jeg en gangvei rett ved siden av hvor det kryr av folk. Er det ikke noe jeg vil ha så er det denne bjeffingen. 

Mine bjeffer ikke på folk. Gjør de det, må de gå inn

Endret av Rufs

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...