Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden blir stiv og støl.


beri77
 Share

Recommended Posts

Min Tibetanske spaniel på snart 12 år går med veldig små skritt og går veldig sakte på tur , ser ut som han vagger. Stopper mye opp og tar pauser .  Virker stiv og når han skal reise seg fra å ha ligget en stund kan det komme et pip fra han som han tydligvis syns gjør vondt når han reiser seg.  Han er ellers i godt humør , veldig kosete og glad i mat etter han ble kastrert i fjor des. Han har lagt på seg litt, prøver selvfølgelig å gi han  mindre mat og vil jo ha han med på tur siden jeg tenker det er bra for forbrenningen  med trim.   Men det virker ikke alltid som han vil på tur , men jeg lokker han med.  Hva er best å gjøre i denne situasjonen?    la være å ta han med på turer, men heller la han lufte seg i hagen når han vil eller dra han med, for er jo kjekt for han å lukte  og treffe andre hunder også  ?   Noen råd til stivheten han opplever ? Han får fiskeolje og for for kastrerte hunder, er det noe annet som kan hjelpe han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også massasje eller fysio ca. en gang i mnd. på våre to på hhv. 10 og 14 år. Hvis det ikke allerede er gjort så er det også lurt med en grundig sjekk hos veterinær, og eventuelt smertestillende dersom hunden har begynt å få giktplager/artroser. Vi vurderer det fortløpende, men foreløpig er begge ganske spreke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minner bare 7,5, men hun har HD. Hun får vanntredemølle og laser hver 2-4 uker(prøver ut hver 4 uke nå), kiropraktor ved behov, og går nå på smertestillende. Foreløpig frem til det blir varmere i været. Kiropraktor og smertestillende er det som har hjulpet aller mest på min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cartrophen kan også være en mulighet. Det er litt ulike protokoller for intervaller, min får en runde (1 sprøyte i uka i 4 uker) i løpet av vinteren når det er veldig kaldt. Men jeg tror de som er veldig stive heller kan få en sprøyte i måneden kontinuerlig. Såvidt jeg husker skal dette ikke kombineres med smertestillende, så da må man evt. gjøre noen vurderinger dersom hunden f.eks. bruker Metacam eller lignende.

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...