Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål ang. tolleren


Miv
 Share

Recommended Posts

Hei hei!

Jeg og samboeren min har undersøkt forskjellige hunderaser en god stund, men faller alltid tilbake på tolleren. Så ser vi på andre hunderaser igjen fordi vi får kalde føtter og er redd vi ikke klarer å gi den det den fortjener. Jeg planlegger å trene agility og lydighet med vår fremtidige hund, men vet ikke om jeg/vi får til å gå tur 2-3 timer hver dag. Vi bor i utkanten av sentrum i et hus uten hage. Er tolleren et dårlig valg?

Hvis du har en toller er jeg veldig interessert i å høre om dine rutiner med hunden, hvordan du opplever energinivået og egentlig bare generelt hva du synes om rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke toller, men, mitt generelle tips er å kontakte oppdrettere og/eller klubber for å høre om dere rett og slett kan få hilse på. Kanskje dere til og med kan få låne en hund i et par uker? Da får dere kjent litt på kjemien og snakket med folk som kjenner rasen godt om hva som kan være både utfordrende og bra med den. 

Ellers vet jeg at det har vært litt rusk, spesielt mentalt, blant en del tollere. Kanskje fordi den ble så populær? Men jeg har inntrykk av at det går an å finne stødige individer allikevel, man må kanskje bare legge ned bittelitt ekstra innsats når man undersøker oppdrettere og linjene deres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra du tenker på at det er en aktiv hund :) Siden du er obs på det, tenker jeg dere fint vil takle å ha en toller. Spørsmålet er vel heller om dere trenger en? Jeg hadde ikke giddet å ha toller om jeg ikke ønsket å bruke ham til mye hundesport og trening, for han er greit mye mer jobb enn eurasieren vår for å si det sånn ? 

Men til spørsmålene dine: Våre rutiner har endret seg nå som vi tydeligvis har hjemmekontor til evig tid, så: 

Morgentur på ca en halvtime langt utpå formiddagen (glad vi har B-hunder)

Slippe hunder ut og inn av hagen til vi ikke gidder mer og ber dem gå og legge seg

Ettermiddagstur på ca 1 - 1,5 time. Prøver å variere på tur i vanlig bånd, langline, skogen, trekksele, kickbike osv. 

Kveldstur før vi legger oss, 15 minutter, bare så de får tisset før natta

Ofte et par runder med bjeff om natta fordi det er en del rev og rådyr i nærheten av der vi bor. 

I tillegg trener vi, stort sett 5 dager i uka - prøver å ha to dager helt fri (men det blir jo lett et minutt her eller der mens jeg lager meg frokost og slikt da). Trening kan være alt fra å trene noen noseworksøk her hjemme til å dra et sted og trene LP en time eller to. Før verden stengte igjen i høst dro vi på nosework på tirsdager, rally på torsdager og agility på søndager. Vi trener også mye i hagen og i treningsrommet vi har her hjemme, grunnferdigheter og sånt. Vi legger også ofte inn litt trening på tur, f.eks. ved å stoppe på en parkeringsplass og trene et kvarters tid før vi går videre. Siden han er en retriever passer jeg også på at han får drive med slikt han er avlet for, ved å f.eks. gjemme dummyer og tennisballer mens vi går i skogen og la ham søke etter og hente dem. 

For ham er det viktig både med fysisk og mental aktivisering. Han er absolutt enklest å ha i hus når han både har fått løpe en del og han har fått brukt hodet en del. 

Tolleren vår har en helt nydelig personlighet (selvfølgelig) ? Har aldri møtt en hund som ham. Han virker så omsorgsfull, han er så god til å trøste, han er så morsom og finner på så mye sprell, han syns det er så gøy å trene sammen og han får oss til å le hver dag. Han er nok ikke like førerorientert som mange gjeterhunder er, men det kan like gjerne være individet vi har. Han er veldig nysgjerrig og selvstendig, så det blir mye langline på trening for tida ? Retrievere blir voksne når de fyller fem har jeg hørt ?

Når det gjelder tolleren generelt bør du være obs på mentalitet, stress og sykdommer på linjene. Om oppdretteren du er i kontakt med bare har 100% friske linjer, så kontakt en annen oppdretter i stedet, for 100% friske linjer fins ikke. 

Nederst her finner du info om helseundersøkelsen fra 2010 og link til den.Det kan også være interessant å sjekke ut RAS, hvor du bl.a. kan lese om høyt stressnivå og at statistikk fra forsikringsselskaper viser høy forekomst av avliving grunnet atferd. Og at nesten 30% er skuddredde ? Det er viktig å være obs på det med mentalitet! Det er en del tollere jeg er glad jeg ikke eier... Selv om en del av atferdsproblemene nok kan komme av at en del tollere blir solgt som rene turhunder hvor folk ikke har interesse av hundetrening eller atferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...