Gå til innhold
Hundesonen.no

Robust og nervefast hund


Hund3
 Share

Recommended Posts

1 time siden, simira skrev:

Jeg vet ikke med CC... en av foreldrene til siste kull har to søsken som ikke er gode i hodet (en avlivet, den andre lever på nåde), og det visste oppdretter før paring. Jeg har hørt så mye om ambull-oppdrett i Norge nå at selv om man skal ta alt med fem klyper salt så vil jeg ikke anbefale noen som ikke kjenner rasemiljøet GODT å kjøpe...

Fastback er vel @Teserere?

@Wrigglebutts har også herlige staffer.

Det høres ikke bra ut. Det er endel rusk på ambuller. 
Jeg har noen bekjente som har god kunnskap og oversikt om hva som er av seriøse ambull oppdrettere i verden. Men hvis jeg skulle kjøpt valp, så ville jeg ikke dratt lengere en Sverige. 
 

Men jeg er åpen for andre raser, har en samboer som gjerne vil ha noe mere hånterlig. 

Endret av Hund3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Illiya skrev:

Ja! Røyting!

Men det er også det eneste etter hva jeg har erfart. Og det var derfor jeg vurderte andre raser. Men ettersom jeg nå har enda en Labrador på 11 uker, så ser du at røyting er noe jeg velger å leve med. Vi må bare ha gode nok hjelpemidler :) Robotstøvsuger!

Vet at andre som har Labrador muligens har andre erfaringer, men får du kjøpt en god hund, så får du ikke problemer, så lenge du selv kan gi den det den trenger av aktivitet, og oppdra den godt.

 

Signerer det med røyting. Robotstøvsugeren ligger an til å bli «årets medarbeider» her ? Ellers har vi brukt og bruker fremdeles mye tid på å trene ro i alle situasjoner. Han er jo bare glad, men vi vil at han skal klare å styre seg selv om han bobler av glede noen ganger, det er ikke alle som er interessert i å få en hund på over 30 kg i fanget når de er på besøk ? Nå er det jaktlabbe vi har, og har ikke erfaring med standard, så vet ikke om den er mer sindig av seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, simira skrev:

Jeg vil ihvertfall anse staff som langt bedre enn ambull både på helse og mentalt, så lenge du er nøye på oppdretter. Du må regne med at den ikke nødvendigvis går greit med andre hunder, men om det er greit så har du resten.

Ja det er nok dessverre sant, men skjønt det er mye ymse på staff å. Ingen raser er tjent med å bli så populær. 
 

1 time siden, Dufus skrev:

Signerer det med røyting. Robotstøvsugeren ligger an til å bli «årets medarbeider» her ? Ellers har vi brukt og bruker fremdeles mye tid på å trene ro i alle situasjoner. Han er jo bare glad, men vi vil at han skal klare å styre seg selv om han bobler av glede noen ganger, det er ikke alle som er interessert i å få en hund på over 30 kg i fanget når de er på besøk ? Nå er det jaktlabbe vi har, og har ikke erfaring med standard, så vet ikke om den er mer sindig av seg. 

Har robotstøvsuger og en samboer som er veldig nøye med renhold?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, røyting er det eneste negative med Labrador.

Alt annet er langt over norm når det gjelder å ha glede av hund for min del. Det å kunne ta han med overalt, det å gå tur uten å bekymre seg for møtende hunder og folk, det å kunne trene inn det jeg vil er så enkelt, det å lære han ting i hverdagen er så enkelt.

Men man må starte tidlig, for en Labrador lærer også fort unoter og dårlige vaner.

Både Labradoren og Cane Corsoen er veldig rolige inne, Cane Corsoen trengte rotrening som liten. Men ikke Labradoren på 8. Valpen på 11 uker, trenger rotrening, fordi han ellers bruker han på 8 som lekekompis. Og han på 8 setter ikke særlig grenser. Så for å skjerme han, settes valpen i bånd når han er trøtt. Hvis ikke får han på 8 gjennomgå mer enn han fortjener.

Jeg har lenge tenkt at det ville bli vanskelig å få en så god hund som Labradoren på 8, men jeg ser at valpen er omtrent lik. 

Jeg vet at det finnes store variasjoner innen Labrador også, både når det gjelder helse og gemytt. Og det var derfor jeg fulgte min oppdretter over flere år fordi jeg har sett at hun har gode hunder, og dessuten har linjer som min 8-åring er i nær slekt med, og da jeg så at hun skulle ha et kull nå i sommer, så kunne jeg ikke la være 

Valpen på 11 uker utvikler seg veldig bra! Han er bortimot husren nå. Går til døra, og snur seg for å se om jeg kommer for å slippe han ut. Så dammer på gulvet er det lite av nå. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...