Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Er det noen der ute som sitter på litt erfaringer rundt dette med skiveprolaps på eldre hund? 
Har en 12 år gammel Langhåret Collie som nylig har fått "påvist" dette, i forbindelse med røntgen av hofter. Hadde mistanke om artrose eller HD, men veterinæren var imponert over formen hans med tanke på alder, da det knapt var forkalkninger å se. Det er jeg veldig glad for!

Det de dog så litt på, var at mellomrommene mellom ryggskive 4 og 7 eller noe var litt tette, og at det kunne ligne på en prolaps - men det kunne også være måten han lå på på bildene, sa han. 

Etter å ha undersøkt litt rundtom på nettet tror jeg det er prolaps, men det er lite info å hente fra en veterinær som ikke er særlig snakkesalig når jeg spør, dessverre. Han er noe ustødig innimellom, og virker noe svak i bakparten da han av og til er litt treig med å få rumpa med seg når han skal stå opp etter å ha sovet - men ingenting tyder på at han har vondt eller nevneverdig ubehag, han ser bare litt overrasket ut innimellom om han plutselig mister kraften i bakbeina et kort øyeblikk eller sjangler litt. I tillegg lekker han noen få dråper urin om han er oppspilt, stresset eller nervøs.

Han virker alt i alt til å være i veldig fin form (dette sier veterinæren også), er mer enn gjerne med ut på turer og vil helst ikke inn igjen etter endt tur heller. ? Det eneste jeg har reagert på er det at han tidvis er noe ustødig, og at han har en tendens til å ikke alltid løfte beina skikkelig når han går, men dette tror jeg også kan henge igjen fra tidligere eierskap - de siste årene før overtakelse har han vært vant til kortest mulig turer, hvor han kun får gjort sitt fornødne før han må inn igjen. Ingen problemer med nakke eller bevegelighet her.

Det kan nok også være vesentlig å nevne at han for noen år siden hadde en periode hvor han tydelig viste at ryggen var vond, ved å glefse om noen klemte ham over ryggen.. Dette ble nok aldri sjekket den gang dessverre, men dette har han ikke vist antydning til siden han kom til meg for noen måneder siden. 

Jeg er egentlig bare ute etter litt erfaringer rundt dette fra noen som kanskje har opplevd det med sin egen hund. Operasjon er ikke et alternativ i hans alder, og jeg vil aller helst unngå å legge ham i narkose flere ganger om mulig. Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe ham her - kan bakparten trenes opp noe ved hjelp av f.eks gåing i ulendt terreng eller lignende? Han kan ikke fordra bading, så svømming er dessverre ikke et alternativ. 

 

 

Skrevet

Elvis, cockeren i hus på 11 år, fikk prolaps for flere år siden etter et fall. Han har hatt ekstremt god effekt av laser, gikk fra å nesten ikke kunne gå til å være ganske normal igjen på noen få behandlinger. Får nå laser jevnlig for vedlikehold, og han henger med enda :)

 

  • Like 1
Skrevet

 

1 time siden, Ingidano skrev:

Finnes det noen som driver med laserbehandling på hund i nærområdet ditt? Vet av flere med eldre hunder med vondter her og der som har hatt god erfaring med det.  

Bor i Oslo, så det bør ikke være umulig å finne noen kan jeg tenke meg? 

Dette har jeg aldri hørt om faktisk, helt genialt! 

Akkurat nå, Nathalie98 skrev:

Elvis, cockeren i hus på 11 år, fikk prolaps for flere år siden etter et fall. Han har hatt ekstremt god effekt av laser, gikk fra å nesten ikke kunne gå til å være ganske normal igjen på noen få behandlinger. Får nå laser jevnlig for vedlikehold, og han henger med enda :)

 

Tusen takk for svar! ? Får jeg lov til å spørre hva man kan forvente av kostnader ved slik behandling? Skjønner at det varierer fra hund til hund selvfølgelig, men er det vanvittig kostbart (flere tusen per behandling) eller overkommelig? :)

 

Skrevet
Akkurat nå, Lykkelii skrev:

 

Bor i Oslo, så det bør ikke være umulig å finne noen kan jeg tenke meg? 

Dette har jeg aldri hørt om faktisk, helt genialt! 

Tusen takk for svar! ? Får jeg lov til å spørre hva man kan forvente av kostnader ved slik behandling? Skjønner at det varierer fra hund til hund selvfølgelig, men er det vanvittig kostbart (flere tusen per behandling) eller overkommelig? :)

 

Vil tro det er mye av det i Oslo ihvertfall.

Litt usikker på hva det koster nå, han han bor igjen hos mamma, men Lita var gjennom rehab i vinter og flere steder hadde klippekort på laser fra 1500 til 4000 for enten 5 eller 10 ganger, litt avhengig av størrelsen på hund, område som skulle behandles osv :)

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Nathalie98 skrev:

Vil tro det er mye av det i Oslo ihvertfall.

Litt usikker på hva det koster nå, han han bor igjen hos mamma, men Lita var gjennom rehab i vinter og flere steder hadde klippekort på laser fra 1500 til 4000 for enten 5 eller 10 ganger, litt avhengig av størrelsen på hund, område som skulle behandles osv :)

Herlig, tusen takk for svar! 
Har sendt en forespørsel til en av veterinærene her i Oslo som ser ut til å holde på med dette, så da får vi se hva hun sier. Det beste hadde jo vært om han slapp utfordringer rundt denne prolapsen i det hele tatt, selv om de utfordringene han har ikke ser ut til å plage ham. 
 

Tusen takk for tips igjen dere, dette hjelper masse! ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...