Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med skiveprolaps hos eldre hund?


Lykkelii
 Share

Recommended Posts

Hei!

Er det noen der ute som sitter på litt erfaringer rundt dette med skiveprolaps på eldre hund? 
Har en 12 år gammel Langhåret Collie som nylig har fått "påvist" dette, i forbindelse med røntgen av hofter. Hadde mistanke om artrose eller HD, men veterinæren var imponert over formen hans med tanke på alder, da det knapt var forkalkninger å se. Det er jeg veldig glad for!

Det de dog så litt på, var at mellomrommene mellom ryggskive 4 og 7 eller noe var litt tette, og at det kunne ligne på en prolaps - men det kunne også være måten han lå på på bildene, sa han. 

Etter å ha undersøkt litt rundtom på nettet tror jeg det er prolaps, men det er lite info å hente fra en veterinær som ikke er særlig snakkesalig når jeg spør, dessverre. Han er noe ustødig innimellom, og virker noe svak i bakparten da han av og til er litt treig med å få rumpa med seg når han skal stå opp etter å ha sovet - men ingenting tyder på at han har vondt eller nevneverdig ubehag, han ser bare litt overrasket ut innimellom om han plutselig mister kraften i bakbeina et kort øyeblikk eller sjangler litt. I tillegg lekker han noen få dråper urin om han er oppspilt, stresset eller nervøs.

Han virker alt i alt til å være i veldig fin form (dette sier veterinæren også), er mer enn gjerne med ut på turer og vil helst ikke inn igjen etter endt tur heller. ? Det eneste jeg har reagert på er det at han tidvis er noe ustødig, og at han har en tendens til å ikke alltid løfte beina skikkelig når han går, men dette tror jeg også kan henge igjen fra tidligere eierskap - de siste årene før overtakelse har han vært vant til kortest mulig turer, hvor han kun får gjort sitt fornødne før han må inn igjen. Ingen problemer med nakke eller bevegelighet her.

Det kan nok også være vesentlig å nevne at han for noen år siden hadde en periode hvor han tydelig viste at ryggen var vond, ved å glefse om noen klemte ham over ryggen.. Dette ble nok aldri sjekket den gang dessverre, men dette har han ikke vist antydning til siden han kom til meg for noen måneder siden. 

Jeg er egentlig bare ute etter litt erfaringer rundt dette fra noen som kanskje har opplevd det med sin egen hund. Operasjon er ikke et alternativ i hans alder, og jeg vil aller helst unngå å legge ham i narkose flere ganger om mulig. Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe ham her - kan bakparten trenes opp noe ved hjelp av f.eks gåing i ulendt terreng eller lignende? Han kan ikke fordra bading, så svømming er dessverre ikke et alternativ. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elvis, cockeren i hus på 11 år, fikk prolaps for flere år siden etter et fall. Han har hatt ekstremt god effekt av laser, gikk fra å nesten ikke kunne gå til å være ganske normal igjen på noen få behandlinger. Får nå laser jevnlig for vedlikehold, og han henger med enda :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

1 time siden, Ingidano skrev:

Finnes det noen som driver med laserbehandling på hund i nærområdet ditt? Vet av flere med eldre hunder med vondter her og der som har hatt god erfaring med det.  

Bor i Oslo, så det bør ikke være umulig å finne noen kan jeg tenke meg? 

Dette har jeg aldri hørt om faktisk, helt genialt! 

Akkurat nå, Nathalie98 skrev:

Elvis, cockeren i hus på 11 år, fikk prolaps for flere år siden etter et fall. Han har hatt ekstremt god effekt av laser, gikk fra å nesten ikke kunne gå til å være ganske normal igjen på noen få behandlinger. Får nå laser jevnlig for vedlikehold, og han henger med enda :)

 

Tusen takk for svar! ? Får jeg lov til å spørre hva man kan forvente av kostnader ved slik behandling? Skjønner at det varierer fra hund til hund selvfølgelig, men er det vanvittig kostbart (flere tusen per behandling) eller overkommelig? :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lykkelii skrev:

 

Bor i Oslo, så det bør ikke være umulig å finne noen kan jeg tenke meg? 

Dette har jeg aldri hørt om faktisk, helt genialt! 

Tusen takk for svar! ? Får jeg lov til å spørre hva man kan forvente av kostnader ved slik behandling? Skjønner at det varierer fra hund til hund selvfølgelig, men er det vanvittig kostbart (flere tusen per behandling) eller overkommelig? :)

 

Vil tro det er mye av det i Oslo ihvertfall.

Litt usikker på hva det koster nå, han han bor igjen hos mamma, men Lita var gjennom rehab i vinter og flere steder hadde klippekort på laser fra 1500 til 4000 for enten 5 eller 10 ganger, litt avhengig av størrelsen på hund, område som skulle behandles osv :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nathalie98 skrev:

Vil tro det er mye av det i Oslo ihvertfall.

Litt usikker på hva det koster nå, han han bor igjen hos mamma, men Lita var gjennom rehab i vinter og flere steder hadde klippekort på laser fra 1500 til 4000 for enten 5 eller 10 ganger, litt avhengig av størrelsen på hund, område som skulle behandles osv :)

Herlig, tusen takk for svar! 
Har sendt en forespørsel til en av veterinærene her i Oslo som ser ut til å holde på med dette, så da får vi se hva hun sier. Det beste hadde jo vært om han slapp utfordringer rundt denne prolapsen i det hele tatt, selv om de utfordringene han har ikke ser ut til å plage ham. 
 

Tusen takk for tips igjen dere, dette hjelper masse! ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...