Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med skiveprolaps hos eldre hund?


Lykkelii
 Share

Recommended Posts

Hei!

Er det noen der ute som sitter på litt erfaringer rundt dette med skiveprolaps på eldre hund? 
Har en 12 år gammel Langhåret Collie som nylig har fått "påvist" dette, i forbindelse med røntgen av hofter. Hadde mistanke om artrose eller HD, men veterinæren var imponert over formen hans med tanke på alder, da det knapt var forkalkninger å se. Det er jeg veldig glad for!

Det de dog så litt på, var at mellomrommene mellom ryggskive 4 og 7 eller noe var litt tette, og at det kunne ligne på en prolaps - men det kunne også være måten han lå på på bildene, sa han. 

Etter å ha undersøkt litt rundtom på nettet tror jeg det er prolaps, men det er lite info å hente fra en veterinær som ikke er særlig snakkesalig når jeg spør, dessverre. Han er noe ustødig innimellom, og virker noe svak i bakparten da han av og til er litt treig med å få rumpa med seg når han skal stå opp etter å ha sovet - men ingenting tyder på at han har vondt eller nevneverdig ubehag, han ser bare litt overrasket ut innimellom om han plutselig mister kraften i bakbeina et kort øyeblikk eller sjangler litt. I tillegg lekker han noen få dråper urin om han er oppspilt, stresset eller nervøs.

Han virker alt i alt til å være i veldig fin form (dette sier veterinæren også), er mer enn gjerne med ut på turer og vil helst ikke inn igjen etter endt tur heller. ? Det eneste jeg har reagert på er det at han tidvis er noe ustødig, og at han har en tendens til å ikke alltid løfte beina skikkelig når han går, men dette tror jeg også kan henge igjen fra tidligere eierskap - de siste årene før overtakelse har han vært vant til kortest mulig turer, hvor han kun får gjort sitt fornødne før han må inn igjen. Ingen problemer med nakke eller bevegelighet her.

Det kan nok også være vesentlig å nevne at han for noen år siden hadde en periode hvor han tydelig viste at ryggen var vond, ved å glefse om noen klemte ham over ryggen.. Dette ble nok aldri sjekket den gang dessverre, men dette har han ikke vist antydning til siden han kom til meg for noen måneder siden. 

Jeg er egentlig bare ute etter litt erfaringer rundt dette fra noen som kanskje har opplevd det med sin egen hund. Operasjon er ikke et alternativ i hans alder, og jeg vil aller helst unngå å legge ham i narkose flere ganger om mulig. Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe ham her - kan bakparten trenes opp noe ved hjelp av f.eks gåing i ulendt terreng eller lignende? Han kan ikke fordra bading, så svømming er dessverre ikke et alternativ. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elvis, cockeren i hus på 11 år, fikk prolaps for flere år siden etter et fall. Han har hatt ekstremt god effekt av laser, gikk fra å nesten ikke kunne gå til å være ganske normal igjen på noen få behandlinger. Får nå laser jevnlig for vedlikehold, og han henger med enda :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

1 time siden, Ingidano skrev:

Finnes det noen som driver med laserbehandling på hund i nærområdet ditt? Vet av flere med eldre hunder med vondter her og der som har hatt god erfaring med det.  

Bor i Oslo, så det bør ikke være umulig å finne noen kan jeg tenke meg? 

Dette har jeg aldri hørt om faktisk, helt genialt! 

Akkurat nå, Nathalie98 skrev:

Elvis, cockeren i hus på 11 år, fikk prolaps for flere år siden etter et fall. Han har hatt ekstremt god effekt av laser, gikk fra å nesten ikke kunne gå til å være ganske normal igjen på noen få behandlinger. Får nå laser jevnlig for vedlikehold, og han henger med enda :)

 

Tusen takk for svar! ? Får jeg lov til å spørre hva man kan forvente av kostnader ved slik behandling? Skjønner at det varierer fra hund til hund selvfølgelig, men er det vanvittig kostbart (flere tusen per behandling) eller overkommelig? :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lykkelii skrev:

 

Bor i Oslo, så det bør ikke være umulig å finne noen kan jeg tenke meg? 

Dette har jeg aldri hørt om faktisk, helt genialt! 

Tusen takk for svar! ? Får jeg lov til å spørre hva man kan forvente av kostnader ved slik behandling? Skjønner at det varierer fra hund til hund selvfølgelig, men er det vanvittig kostbart (flere tusen per behandling) eller overkommelig? :)

 

Vil tro det er mye av det i Oslo ihvertfall.

Litt usikker på hva det koster nå, han han bor igjen hos mamma, men Lita var gjennom rehab i vinter og flere steder hadde klippekort på laser fra 1500 til 4000 for enten 5 eller 10 ganger, litt avhengig av størrelsen på hund, område som skulle behandles osv :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nathalie98 skrev:

Vil tro det er mye av det i Oslo ihvertfall.

Litt usikker på hva det koster nå, han han bor igjen hos mamma, men Lita var gjennom rehab i vinter og flere steder hadde klippekort på laser fra 1500 til 4000 for enten 5 eller 10 ganger, litt avhengig av størrelsen på hund, område som skulle behandles osv :)

Herlig, tusen takk for svar! 
Har sendt en forespørsel til en av veterinærene her i Oslo som ser ut til å holde på med dette, så da får vi se hva hun sier. Det beste hadde jo vært om han slapp utfordringer rundt denne prolapsen i det hele tatt, selv om de utfordringene han har ikke ser ut til å plage ham. 
 

Tusen takk for tips igjen dere, dette hjelper masse! ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...