Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med skiveprolaps hos eldre hund?


Lykkelii
 Share

Recommended Posts

Hei!

Er det noen der ute som sitter på litt erfaringer rundt dette med skiveprolaps på eldre hund? 
Har en 12 år gammel Langhåret Collie som nylig har fått "påvist" dette, i forbindelse med røntgen av hofter. Hadde mistanke om artrose eller HD, men veterinæren var imponert over formen hans med tanke på alder, da det knapt var forkalkninger å se. Det er jeg veldig glad for!

Det de dog så litt på, var at mellomrommene mellom ryggskive 4 og 7 eller noe var litt tette, og at det kunne ligne på en prolaps - men det kunne også være måten han lå på på bildene, sa han. 

Etter å ha undersøkt litt rundtom på nettet tror jeg det er prolaps, men det er lite info å hente fra en veterinær som ikke er særlig snakkesalig når jeg spør, dessverre. Han er noe ustødig innimellom, og virker noe svak i bakparten da han av og til er litt treig med å få rumpa med seg når han skal stå opp etter å ha sovet - men ingenting tyder på at han har vondt eller nevneverdig ubehag, han ser bare litt overrasket ut innimellom om han plutselig mister kraften i bakbeina et kort øyeblikk eller sjangler litt. I tillegg lekker han noen få dråper urin om han er oppspilt, stresset eller nervøs.

Han virker alt i alt til å være i veldig fin form (dette sier veterinæren også), er mer enn gjerne med ut på turer og vil helst ikke inn igjen etter endt tur heller. ? Det eneste jeg har reagert på er det at han tidvis er noe ustødig, og at han har en tendens til å ikke alltid løfte beina skikkelig når han går, men dette tror jeg også kan henge igjen fra tidligere eierskap - de siste årene før overtakelse har han vært vant til kortest mulig turer, hvor han kun får gjort sitt fornødne før han må inn igjen. Ingen problemer med nakke eller bevegelighet her.

Det kan nok også være vesentlig å nevne at han for noen år siden hadde en periode hvor han tydelig viste at ryggen var vond, ved å glefse om noen klemte ham over ryggen.. Dette ble nok aldri sjekket den gang dessverre, men dette har han ikke vist antydning til siden han kom til meg for noen måneder siden. 

Jeg er egentlig bare ute etter litt erfaringer rundt dette fra noen som kanskje har opplevd det med sin egen hund. Operasjon er ikke et alternativ i hans alder, og jeg vil aller helst unngå å legge ham i narkose flere ganger om mulig. Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe ham her - kan bakparten trenes opp noe ved hjelp av f.eks gåing i ulendt terreng eller lignende? Han kan ikke fordra bading, så svømming er dessverre ikke et alternativ. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elvis, cockeren i hus på 11 år, fikk prolaps for flere år siden etter et fall. Han har hatt ekstremt god effekt av laser, gikk fra å nesten ikke kunne gå til å være ganske normal igjen på noen få behandlinger. Får nå laser jevnlig for vedlikehold, og han henger med enda :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

1 time siden, Ingidano skrev:

Finnes det noen som driver med laserbehandling på hund i nærområdet ditt? Vet av flere med eldre hunder med vondter her og der som har hatt god erfaring med det.  

Bor i Oslo, så det bør ikke være umulig å finne noen kan jeg tenke meg? 

Dette har jeg aldri hørt om faktisk, helt genialt! 

Akkurat nå, Nathalie98 skrev:

Elvis, cockeren i hus på 11 år, fikk prolaps for flere år siden etter et fall. Han har hatt ekstremt god effekt av laser, gikk fra å nesten ikke kunne gå til å være ganske normal igjen på noen få behandlinger. Får nå laser jevnlig for vedlikehold, og han henger med enda :)

 

Tusen takk for svar! ? Får jeg lov til å spørre hva man kan forvente av kostnader ved slik behandling? Skjønner at det varierer fra hund til hund selvfølgelig, men er det vanvittig kostbart (flere tusen per behandling) eller overkommelig? :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lykkelii skrev:

 

Bor i Oslo, så det bør ikke være umulig å finne noen kan jeg tenke meg? 

Dette har jeg aldri hørt om faktisk, helt genialt! 

Tusen takk for svar! ? Får jeg lov til å spørre hva man kan forvente av kostnader ved slik behandling? Skjønner at det varierer fra hund til hund selvfølgelig, men er det vanvittig kostbart (flere tusen per behandling) eller overkommelig? :)

 

Vil tro det er mye av det i Oslo ihvertfall.

Litt usikker på hva det koster nå, han han bor igjen hos mamma, men Lita var gjennom rehab i vinter og flere steder hadde klippekort på laser fra 1500 til 4000 for enten 5 eller 10 ganger, litt avhengig av størrelsen på hund, område som skulle behandles osv :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nathalie98 skrev:

Vil tro det er mye av det i Oslo ihvertfall.

Litt usikker på hva det koster nå, han han bor igjen hos mamma, men Lita var gjennom rehab i vinter og flere steder hadde klippekort på laser fra 1500 til 4000 for enten 5 eller 10 ganger, litt avhengig av størrelsen på hund, område som skulle behandles osv :)

Herlig, tusen takk for svar! 
Har sendt en forespørsel til en av veterinærene her i Oslo som ser ut til å holde på med dette, så da får vi se hva hun sier. Det beste hadde jo vært om han slapp utfordringer rundt denne prolapsen i det hele tatt, selv om de utfordringene han har ikke ser ut til å plage ham. 
 

Tusen takk for tips igjen dere, dette hjelper masse! ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...