Gå til innhold
Hundesonen.no

Matmengde og «sulten» valp


Ivrig
 Share

Recommended Posts

Stella (Løwchen) er nå blitt 14 uker og veier ca 3,5 kg. Hun får ca halvparten av beregnet mengde med tørrfôr blandet ut i ca 45 g vom 2 ganger om dagen. Hun kan også få feks pølsebiter til trening, og spiser innimellom av kattematen om vi ikke er rask nok til å huske å ra den opp fra gulvet.

Greia er at hun virker så sulten hele tiden. Problemet er at hun ikke er så interessert i tørrforet om vi ikke blander det ut med vom.
 

Bør vi la henne innse at om hun faktisk er sulten må hun spise rent tørrfôr, eller øke mengden vom?

Greia er at hun biter, bjeffer og blir frustrert når hun er sulten...

Det virker også som hun er livredd av å gå glipp av noe mat når katten kommer inn, og det fører til en del stress.

Hun blir «rabiat» når vi spiser middag, frokost osv.

Tips? 
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler kun VOM, jeg. Gjør det dere kan for å være i forkant og forebygge stress og uvaner, gi tygg/Kong, strø mat ut over el som hunden må bruke litt tid på hver gang dere lager dere måltider. La katten få sin mat opp i høyden valpen ikke kommer til eller godt bak en barnegrind. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste bikkjer framstår "alltid" sultne, særlig på godsaker som ikke er tørt og kjedelig tørrfôr. Når de får andre ting i tillegg er det som regel tørrfôret som blir spist sist. Har de ingen konkurrenter i form av andre hunder som kan spise opp for dem heller, spiser de det gjerne ikke før de faktisk er sultne. Så lenge hun er i godt hold ville jeg ikke gjort noen endringer.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...