Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden bjeffer på alle som vil hilse


Moonw4lker
 Share

Recommended Posts

Jeg har en unghund, han er nå snart et år gammel. Han er en veldig pen hund, så fremmede har alltid lyst til å hilse eller snakke til han når vi er på tur (til og med når vi går med "ikke forstyrr"-vest), og hunden min reagerer med å bjeffe eller knurre. Forbipasseringer går greit, det er bare når folk begynner å prate til han (eller meg) han bjeffer, og siden jeg bor på et lite sted der alle kjenner alle, så bjeffer han jo relativt mye... Finnes det noen måter å få vekk dette på? Jeg begynner å bli en smule frustrert. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå veit ikke jeg hva du har prøvd, men jeg ville ha fokusert på kontakt. Min har innmari lyst til å hilse på alle med overfall, så jeg har lært inn en kontaktlyd. Begynn i lite krevende miljøer, jeg begynte innendørs, kontakt-belønn-kontakt-belønn. Jeg ville ha vært veldig raus med godbitene i begynnelsen. Gradvis økte jeg vanskelighetsgraden, helt til jeg kunne oppnå kontakt selv i krevende møtesituasjoner. Nå søker Torvald kontakt med meg i situasjoner hvor det tidligere ville ha blitt vanskelig og mye negativitet. Når han mislyktes gikk jeg to steg tilbake. Det har tatt to år å komme dit at vi 99,9% av gangene kan passere folk og dyr på en rolig og beherska måte, så det kan nok være lurt å forberede seg på at dette er tålmodighetsarbeid. Husk også at hunden din er tenåring - mye blir ofte lettere når de runder to år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville i stedet for kontakt kastet en liten neve godbiter på bakken og sagt "søk". Så fort du vet/tror han vil reagere, helst litt på avstand, så det er lettere for ham å avlede. Når du har gjort dette ofte nok vil han sannsynligvis se på deg etter godbiter når dere møter noen, og er forhåpentligvis opptatt med å søke når/hvis du prater med noen. Jeg tenker også at du kan trene på å ligge rolig å slappe av separat, og bruke det etterhvert.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Simira. Jeg har jobbet mye med min hund som gira seg mye opp i slike situasjoner. Nå vet jeg ikke om hunden din bjeffer fordi han er usikker eller gira, men uansett så kan man prøve å gjøre møter til noe positivt for hunden, altså ved å gi godbiter. Målet er å få han til å tenke at det er super kult å være med deg når dere møter folk. Det kan ta litt tid, men hvis man er konsekvent og belønner ved hver passering kommer det seg nok. Jeg er egentlig ikke en som sier hei i forbifarten til ukjente på tur, men har begynt å gjøre det for hunden sin skyld mens jeg jobber med han. Nå har han lært at jeg kan snakke med folk, og at det er kult fordi da lønner det seg å være med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...