Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en unghund, han er nå snart et år gammel. Han er en veldig pen hund, så fremmede har alltid lyst til å hilse eller snakke til han når vi er på tur (til og med når vi går med "ikke forstyrr"-vest), og hunden min reagerer med å bjeffe eller knurre. Forbipasseringer går greit, det er bare når folk begynner å prate til han (eller meg) han bjeffer, og siden jeg bor på et lite sted der alle kjenner alle, så bjeffer han jo relativt mye... Finnes det noen måter å få vekk dette på? Jeg begynner å bli en smule frustrert. 

Skrevet

Nå veit ikke jeg hva du har prøvd, men jeg ville ha fokusert på kontakt. Min har innmari lyst til å hilse på alle med overfall, så jeg har lært inn en kontaktlyd. Begynn i lite krevende miljøer, jeg begynte innendørs, kontakt-belønn-kontakt-belønn. Jeg ville ha vært veldig raus med godbitene i begynnelsen. Gradvis økte jeg vanskelighetsgraden, helt til jeg kunne oppnå kontakt selv i krevende møtesituasjoner. Nå søker Torvald kontakt med meg i situasjoner hvor det tidligere ville ha blitt vanskelig og mye negativitet. Når han mislyktes gikk jeg to steg tilbake. Det har tatt to år å komme dit at vi 99,9% av gangene kan passere folk og dyr på en rolig og beherska måte, så det kan nok være lurt å forberede seg på at dette er tålmodighetsarbeid. Husk også at hunden din er tenåring - mye blir ofte lettere når de runder to år.

Skrevet

Jeg ville i stedet for kontakt kastet en liten neve godbiter på bakken og sagt "søk". Så fort du vet/tror han vil reagere, helst litt på avstand, så det er lettere for ham å avlede. Når du har gjort dette ofte nok vil han sannsynligvis se på deg etter godbiter når dere møter noen, og er forhåpentligvis opptatt med å søke når/hvis du prater med noen. Jeg tenker også at du kan trene på å ligge rolig å slappe av separat, og bruke det etterhvert.

  • Like 2
Skrevet

Enig med Simira. Jeg har jobbet mye med min hund som gira seg mye opp i slike situasjoner. Nå vet jeg ikke om hunden din bjeffer fordi han er usikker eller gira, men uansett så kan man prøve å gjøre møter til noe positivt for hunden, altså ved å gi godbiter. Målet er å få han til å tenke at det er super kult å være med deg når dere møter folk. Det kan ta litt tid, men hvis man er konsekvent og belønner ved hver passering kommer det seg nok. Jeg er egentlig ikke en som sier hei i forbifarten til ukjente på tur, men har begynt å gjøre det for hunden sin skyld mens jeg jobber med han. Nå har han lært at jeg kan snakke med folk, og at det er kult fordi da lønner det seg å være med meg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...