Gå til innhold
Hundesonen.no

Innlæring av fri ved fot/jaktfot


Recommended Posts

Skrevet

Det tok tid å bestemme seg for om jeg skulle virkelig «satse» på retrieverjakt - og i tiden det tok gjorde jeg en del mer eller mindre bevisste valg som kommer tilbake og biter meg bak nå når jeg har bestemt meg for å virkelig se hva vi får til. Et eksempel er fri ved fot/jaktfot. I BK B-prøver for retrievere er det det eneste som formelt hindrer opprykk til AK. Og selv om vi på en god nok dag, med «rett» dommer og prøveopplegg nok kan klare det, så er ikke det noen robust løsning - det MÅ jo bare skikkelig på plass, det er - foruten de formelle krav - alfa og omega for å kunne slappe mer av og nyte prøvene.

Først vil jeg si at jeg observerer mange forskjellige måter folk har trent hundene sine til å gå jaktfot. Noen får skryt for god fotgående, men i mine øyne har det ingenting overførbarhet til praktisk jakt. Klistret til kneet (man vil helst ikke snuble i hunden med våpen i hånd) og noe som nærmest ser ut som rygging (bare noen cm) fra hundens side for å korrigere små avvik som naturligvis må skje når man går side om side i ulendt terreng. Sistnevnte må da være ekstremt slitsomt for hunden - det ser overhodet ikke funksjonelt ut og er ikke forenelig med timer med rypejakt feks. Noen ser også altfor mye på fører - tror ikke de trekker særlig for det, men det er ikke hensiktsmessig for oppmerksomheten bør være rettet utover/framover. Så jeg ønsker en for som er mer funksjonell og naturlig - om det gir noen mening ... ?

Hun skjønner konseptet og går egentlig slik jeg vil i en del sammenhenger. I skogen, alene med ekstern belønning satt (matskål - det var slik vi begynte å trene det inn) eller kastet ut går hun egentlig akkurat slik jeg vil. Jeg kan feks kaste en markering for deretter å gå egentlig så langt og hvor jeg vil før jeg setter henne ned og lar henne apportere. Hun tåler forstyrrelser med folk, andre dummier som kaster og litt slikt i slike sammenhenger. Hun tåler imidlertid ikke å gå inn i en jaktsituasjon og jeg finner ingen naturlig bro mellom de to i form av å gradvis øke påvirkningen.

Så med en gang hun ikke har noe klart mål, men samtidig skjønner at «joda, her skal det jaktes», så rakner det temmelig mye. Det vises på trening og det vises i høyeste grad på prøve. Hun stikker ikke, men hun siger fram og til siden - mange meter om så er. Vel, det er meget mulig hun ville stikke om jeg lot henne sige langt nok - hun har en litt usunn fascinasjon for skytter og kaster feks. Med et kremt, et nei noe slikt så henter hun seg litt inn, men ofte må jeg be henne sette seg eller si «på plass» eller hvis jeg stopper så kommer hun og setter seg ved for. Det ser jo fryktelig rotete ut og er overhodet ikke funksjonelt med tanke på jakt - fokuset mitt blir ikke der det skal.

Så jeg lurer på om jeg skal starte innlæringen helt på nytt, med blanke ark og lurer på om noen har en god metode som gir en sikker jaktfot?

Eller om jeg egentlig er på rett vei og bare må trene mer og mer presist/bevisst når vi lager situasjoner (prøvelignende opplegg på trening) som provoserer fram dette? Problemet med sistnevnte er at jeg ikke finner noen fornuftig konsekvens når hun glir fra. Virker som hun har skjønt at vi kommer jo framover på den måten også - selv om hun må komme seg tilbake på plass innimellom, og da blir det jo noe gøy som skjer til slutt uansett. Å snu virker heller ikke - hun tar den og skjønner at jeg kommer til å snu «rett» vei til slitt uansett. Tanker?

Skrevet (endret)

Jeg synes metoden til Ann Cathrins Hundekurs var fin! Veldig overraskende metode, jeg trodde aldri det skulle bli til noen fot da hun viste de første stegene. Jeg tror hun har noen videoer på instagramkontoen sin. 

Endret av Orca
  • Thanks 1
  • 1 month later...
Skrevet

Vet ikke om du har lagt en strategi for hvordan du skal legge opp treningen, men hvis det er prøvesituasjonen eller jakt som trigger ville jeg med jevne mellomrom ha simulert jaktprøve/jakt på treningene. Konsekvensen er at hun ikke får hente dummyen/vilt med mindre foten er bra. 
 

Synes også metoden til Ann Cathrins hundekurs fungerer bra, hun bygger opp øvelsene og øker vanskelighetsgraden på en veldig fin måte.  

  • Thanks 1
Skrevet
26 minutes ago, Dufus said:

Vet ikke om du har lagt en strategi for hvordan du skal legge opp treningen, men hvis det er prøvesituasjonen eller jakt som trigger ville jeg med jevne mellomrom ha simulert jaktprøve/jakt på treningene. Konsekvensen er at hun ikke får hente dummyen/vilt med mindre foten er bra. 

Ja, det har vi gjort i hele vår sommer og er absolutt noe man MÅ gjøre. Problemet er at siden vi er en liten gjeng som holder på, så går det seg relativt bra til der også etterhvert. Hun kjenner igjen folka, hundene og helt sikkert situasjonene/vaner akkurat vi har lagt oss til også, så da lander hun etterhvert og klarer det ok. Så går forventningene enda et hakk opp når vi er på skikkelig prøve, med nye spennende folk og tilskuere og så rakner det igjen.

Jeg er ikke den eneste som opplever dette blant oss, og vi har diskutert om vi skulle prøve å få inn flere frivillige for å få det enda mer realistisk ... vi får se om vi klarer det.

Men jeg tror løsningen er trening, trening, trening ... og at mye trening i litt mer avslappede settinger enn ekte prøve etterhvert også vil betale seg under prøve.

Skrevet
6 timer siden, tillien skrev:

Ja, det har vi gjort i hele vår sommer og er absolutt noe man MÅ gjøre. Problemet er at siden vi er en liten gjeng som holder på, så går det seg relativt bra til der også etterhvert. Hun kjenner igjen folka, hundene og helt sikkert situasjonene/vaner akkurat vi har lagt oss til også, så da lander hun etterhvert og klarer det ok. Så går forventningene enda et hakk opp når vi er på skikkelig prøve, med nye spennende folk og tilskuere og så rakner det igjen.

Jeg er ikke den eneste som opplever dette blant oss, og vi har diskutert om vi skulle prøve å få inn flere frivillige for å få det enda mer realistisk ... vi får se om vi klarer det.

Men jeg tror løsningen er trening, trening, trening ... og at mye trening i litt mer avslappede settinger enn ekte prøve etterhvert også vil betale seg under prøve.

Ja, sikkert lurt å variere både med folk og hvor dere trener, men jeg tror også, som du sier, at trening, trening og atter trening til slutt vil gi resultater under prøve. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...