Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv mot andre hunder


Guest elica
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg står nå i svært vanskelig situasjon hvor jeg må avlive ei tispe på 5 år som ble omplassert her fredag i forrige uke. Tidligere eiere vil at hun avlives enn å bli plassert bort igjen da de ikke vil hente henne pga lang vei, men de stresset med å bli kvitt henne raskt å kjørte henne hit uten klage på reisevei. 

Dette er en blanding av husky og border collie, som er svært aggressiv mot andre hunder, legger seg ned i angrep stilling med en gang hun ser en annen hund. Da er hun helt i transe og er helt umulig å få kontakt med. 

Tidligere eiere sa at hun ble veldig sinna når hun ser andre hunder, men ikke noe om at hun la seg ned i angrep posisjon for å være klar til å angripe. Hun beit vår sønn uten forvarsel rett under øyet hans ble 2 skrammer hvor det ble et lite sår når han kom til meg på kjøkkenet ( hadde da sendt hunden inn i stua først, for hun skal ikke være på kjøkkenet når vi oppholder oss der), glefset plutselig til huseieren vår helt uprovosert. Hun har bitt meg i låret når jeg måtte holde henne igjen med all makt og tyngden min for at hun ikke skulle klare å angripe møtene hunder. 

Ikke kan hun noen kommandoer noe særlig, jeg har prøver å trene på blikkontakt,sitt,ligg å bli.  

Går det ann å trene bort denne aggressiviteten hennes, eller er det avliving som er det beste? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er synd på deg som har fått et slikt problem i huset. Jeg tenker at mange hunde-problemer kan jobbes med, og de kan bli bedre. Men her er det snakk om en hund som har allerede levd bortimot halvparten av livet sitt, og dere vet trolig ikke så mye om hennes bakgrunn. Og tidligere eier har ikke greid å få denne adferden bort. 

Om dere er villig til å bruke mye tid og penger (det koster å få hjelp av profesjonelle), så kan dere prøve for å se om det kan bli bedre. 

Men jeg hadde levert hunden tilbake til forrige eier. De får sannelig ta ansvar for avliving selv, hvis det er det de mener er best (for dem/hunden)

(Jeg blir så oppgitt over hundeeiere som ikke kan/vil avlive hunden sin selv, og så omplasserer de hunden og lar den gå gjennom omplassering som kan være en voldsom opplevelse for enkelte hunder. Og grunnen til omplasseringen er kanskje at den er veldig gammel eller har store adferdsproblemer.

Omplassering av normale hunder er helt greit)

 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en kombinasjon av to raser med sterke drifter, og når hun har fått holde på sånn i 5 år tar det MYE tid og arbeid å få henne trygg. Vi snakker årevis. Når hun også angriper folk, er det definitivt en hund som jeg ikke ville hatt ansvar for. Hva når den biter naboungen? Eller dreper valpen til fetteren din?

Aggresjonen er også et uttrykk for usikkerhet og frykt hos hunden, hun har det definitivt heller ikke bra.

Jeg har en hund som ble fryktaggressiv etter et par angrep i ettårsalderen. Da han var 5-6 kunne han omsider gå løs på trening under kommando. Han har nesten aldri kunnet gå ordentlig fritt om det har vært sannsynlig å møte på andre hunder på tur. For ikke å snakke om at du heller ikke vil ha ansvaret for at hun ødelegger og gjør andre hunder redde og aggressive.

Her burde eier ha avlivet heller enn omplassert, og jeg ville bedt om å få tilbake eventuelt penger dere har betalt for henne, og penger til å dekke avlivingen. Det er lover for handel mellom private også, og her har dere ikke fått det dere har betalt for. Hvis dere fortsatt vurderer omplasseringshund anbefaler jeg å avtale prøvetid, og snakke med folk som har kullsøsken og/eller vært instruktør eller trent sammen med hunden for å høre om deres inntrykk av den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen hjertelig takk for svar.  

De vil ikke hente henne igjen eller ha henne tilbake, for jeg fikk melding om at det var vår skyld at hun har blitt sånn. 

Har nå sendt mail til veterinæren i kommunen her om denne vanskelige situasjonen, og at jeg er nødt til å avlive henne. 

Kommer aldri til å ta til oss en omplasseringshund igjen, så hvis vi noen gang vil klare å anskaffe oss en hund noen gang igjen etter denne opplevelsen så blir det å kjøpe en valp fra noen seriøse. 

Må rett og slett tenke på sikkerheten til barna, andre mennesker, hunder og ikke minst for henne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Dette er en kombinasjon av to raser med sterke drifter, og når hun har fått holde på sånn i 5 år tar det MYE tid og arbeid å få henne trygg. Vi snakker årevis. Når hun også angriper folk, er det definitivt en hund som jeg ikke ville hatt ansvar for. Hva når den biter naboungen? Eller dreper valpen til fetteren din?

Aggresjonen er også et uttrykk for usikkerhet og frykt hos hunden, hun har det definitivt heller ikke bra.

Jeg har en hund som ble fryktaggressiv etter et par angrep i ettårsalderen. Da han var 5-6 kunne han omsider gå løs på trening under kommando. Han har nesten aldri kunnet gå ordentlig fritt om det har vært sannsynlig å møte på andre hunder på tur. For ikke å snakke om at du heller ikke vil ha ansvaret for at hun ødelegger og gjør andre hunder redde og aggressive.

Her burde eier ha avlivet heller enn omplassert, og jeg ville bedt om å få tilbake eventuelt penger dere har betalt for henne, og penger til å dekke avlivingen. Det er lover for handel mellom private også, og her har dere ikke fått det dere har betalt for. Hvis dere fortsatt vurderer omplasseringshund anbefaler jeg å avtale prøvetid, og snakke med folk som har kullsøsken og/eller vært instruktør eller trent sammen med hunden for å høre om deres inntrykk av den.

Kommer til å kreve tilbake de 5000,- og at de betaler selv for avling siden de ikke vil hente henne tilbake og avlive henne selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes mange fine omplasseringshunder uten store problemer. Men alliere deg med en erfaren hundeperson (spør på hundeklubb eller hundeskole i nærheten?) som kan hjelpe deg og vurdere hunden, og som kanskje kan litt mer om hva som bør sjekkes på forhånd. Nå har du jo opplevd det absolutt verste av det, så da kan det bare bli bedre! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...