Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv mot andre hunder


Guest elica
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg står nå i svært vanskelig situasjon hvor jeg må avlive ei tispe på 5 år som ble omplassert her fredag i forrige uke. Tidligere eiere vil at hun avlives enn å bli plassert bort igjen da de ikke vil hente henne pga lang vei, men de stresset med å bli kvitt henne raskt å kjørte henne hit uten klage på reisevei. 

Dette er en blanding av husky og border collie, som er svært aggressiv mot andre hunder, legger seg ned i angrep stilling med en gang hun ser en annen hund. Da er hun helt i transe og er helt umulig å få kontakt med. 

Tidligere eiere sa at hun ble veldig sinna når hun ser andre hunder, men ikke noe om at hun la seg ned i angrep posisjon for å være klar til å angripe. Hun beit vår sønn uten forvarsel rett under øyet hans ble 2 skrammer hvor det ble et lite sår når han kom til meg på kjøkkenet ( hadde da sendt hunden inn i stua først, for hun skal ikke være på kjøkkenet når vi oppholder oss der), glefset plutselig til huseieren vår helt uprovosert. Hun har bitt meg i låret når jeg måtte holde henne igjen med all makt og tyngden min for at hun ikke skulle klare å angripe møtene hunder. 

Ikke kan hun noen kommandoer noe særlig, jeg har prøver å trene på blikkontakt,sitt,ligg å bli.  

Går det ann å trene bort denne aggressiviteten hennes, eller er det avliving som er det beste? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er synd på deg som har fått et slikt problem i huset. Jeg tenker at mange hunde-problemer kan jobbes med, og de kan bli bedre. Men her er det snakk om en hund som har allerede levd bortimot halvparten av livet sitt, og dere vet trolig ikke så mye om hennes bakgrunn. Og tidligere eier har ikke greid å få denne adferden bort. 

Om dere er villig til å bruke mye tid og penger (det koster å få hjelp av profesjonelle), så kan dere prøve for å se om det kan bli bedre. 

Men jeg hadde levert hunden tilbake til forrige eier. De får sannelig ta ansvar for avliving selv, hvis det er det de mener er best (for dem/hunden)

(Jeg blir så oppgitt over hundeeiere som ikke kan/vil avlive hunden sin selv, og så omplasserer de hunden og lar den gå gjennom omplassering som kan være en voldsom opplevelse for enkelte hunder. Og grunnen til omplasseringen er kanskje at den er veldig gammel eller har store adferdsproblemer.

Omplassering av normale hunder er helt greit)

 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en kombinasjon av to raser med sterke drifter, og når hun har fått holde på sånn i 5 år tar det MYE tid og arbeid å få henne trygg. Vi snakker årevis. Når hun også angriper folk, er det definitivt en hund som jeg ikke ville hatt ansvar for. Hva når den biter naboungen? Eller dreper valpen til fetteren din?

Aggresjonen er også et uttrykk for usikkerhet og frykt hos hunden, hun har det definitivt heller ikke bra.

Jeg har en hund som ble fryktaggressiv etter et par angrep i ettårsalderen. Da han var 5-6 kunne han omsider gå løs på trening under kommando. Han har nesten aldri kunnet gå ordentlig fritt om det har vært sannsynlig å møte på andre hunder på tur. For ikke å snakke om at du heller ikke vil ha ansvaret for at hun ødelegger og gjør andre hunder redde og aggressive.

Her burde eier ha avlivet heller enn omplassert, og jeg ville bedt om å få tilbake eventuelt penger dere har betalt for henne, og penger til å dekke avlivingen. Det er lover for handel mellom private også, og her har dere ikke fått det dere har betalt for. Hvis dere fortsatt vurderer omplasseringshund anbefaler jeg å avtale prøvetid, og snakke med folk som har kullsøsken og/eller vært instruktør eller trent sammen med hunden for å høre om deres inntrykk av den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen hjertelig takk for svar.  

De vil ikke hente henne igjen eller ha henne tilbake, for jeg fikk melding om at det var vår skyld at hun har blitt sånn. 

Har nå sendt mail til veterinæren i kommunen her om denne vanskelige situasjonen, og at jeg er nødt til å avlive henne. 

Kommer aldri til å ta til oss en omplasseringshund igjen, så hvis vi noen gang vil klare å anskaffe oss en hund noen gang igjen etter denne opplevelsen så blir det å kjøpe en valp fra noen seriøse. 

Må rett og slett tenke på sikkerheten til barna, andre mennesker, hunder og ikke minst for henne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Dette er en kombinasjon av to raser med sterke drifter, og når hun har fått holde på sånn i 5 år tar det MYE tid og arbeid å få henne trygg. Vi snakker årevis. Når hun også angriper folk, er det definitivt en hund som jeg ikke ville hatt ansvar for. Hva når den biter naboungen? Eller dreper valpen til fetteren din?

Aggresjonen er også et uttrykk for usikkerhet og frykt hos hunden, hun har det definitivt heller ikke bra.

Jeg har en hund som ble fryktaggressiv etter et par angrep i ettårsalderen. Da han var 5-6 kunne han omsider gå løs på trening under kommando. Han har nesten aldri kunnet gå ordentlig fritt om det har vært sannsynlig å møte på andre hunder på tur. For ikke å snakke om at du heller ikke vil ha ansvaret for at hun ødelegger og gjør andre hunder redde og aggressive.

Her burde eier ha avlivet heller enn omplassert, og jeg ville bedt om å få tilbake eventuelt penger dere har betalt for henne, og penger til å dekke avlivingen. Det er lover for handel mellom private også, og her har dere ikke fått det dere har betalt for. Hvis dere fortsatt vurderer omplasseringshund anbefaler jeg å avtale prøvetid, og snakke med folk som har kullsøsken og/eller vært instruktør eller trent sammen med hunden for å høre om deres inntrykk av den.

Kommer til å kreve tilbake de 5000,- og at de betaler selv for avling siden de ikke vil hente henne tilbake og avlive henne selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes mange fine omplasseringshunder uten store problemer. Men alliere deg med en erfaren hundeperson (spør på hundeklubb eller hundeskole i nærheten?) som kan hjelpe deg og vurdere hunden, og som kanskje kan litt mer om hva som bør sjekkes på forhånd. Nå har du jo opplevd det absolutt verste av det, så da kan det bare bli bedre! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...