Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv mot andre hunder


Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg står nå i svært vanskelig situasjon hvor jeg må avlive ei tispe på 5 år som ble omplassert her fredag i forrige uke. Tidligere eiere vil at hun avlives enn å bli plassert bort igjen da de ikke vil hente henne pga lang vei, men de stresset med å bli kvitt henne raskt å kjørte henne hit uten klage på reisevei. 

Dette er en blanding av husky og border collie, som er svært aggressiv mot andre hunder, legger seg ned i angrep stilling med en gang hun ser en annen hund. Da er hun helt i transe og er helt umulig å få kontakt med. 

Tidligere eiere sa at hun ble veldig sinna når hun ser andre hunder, men ikke noe om at hun la seg ned i angrep posisjon for å være klar til å angripe. Hun beit vår sønn uten forvarsel rett under øyet hans ble 2 skrammer hvor det ble et lite sår når han kom til meg på kjøkkenet ( hadde da sendt hunden inn i stua først, for hun skal ikke være på kjøkkenet når vi oppholder oss der), glefset plutselig til huseieren vår helt uprovosert. Hun har bitt meg i låret når jeg måtte holde henne igjen med all makt og tyngden min for at hun ikke skulle klare å angripe møtene hunder. 

Ikke kan hun noen kommandoer noe særlig, jeg har prøver å trene på blikkontakt,sitt,ligg å bli.  

Går det ann å trene bort denne aggressiviteten hennes, eller er det avliving som er det beste? 

Skrevet

Jeg syns det er synd på deg som har fått et slikt problem i huset. Jeg tenker at mange hunde-problemer kan jobbes med, og de kan bli bedre. Men her er det snakk om en hund som har allerede levd bortimot halvparten av livet sitt, og dere vet trolig ikke så mye om hennes bakgrunn. Og tidligere eier har ikke greid å få denne adferden bort. 

Om dere er villig til å bruke mye tid og penger (det koster å få hjelp av profesjonelle), så kan dere prøve for å se om det kan bli bedre. 

Men jeg hadde levert hunden tilbake til forrige eier. De får sannelig ta ansvar for avliving selv, hvis det er det de mener er best (for dem/hunden)

(Jeg blir så oppgitt over hundeeiere som ikke kan/vil avlive hunden sin selv, og så omplasserer de hunden og lar den gå gjennom omplassering som kan være en voldsom opplevelse for enkelte hunder. Og grunnen til omplasseringen er kanskje at den er veldig gammel eller har store adferdsproblemer.

Omplassering av normale hunder er helt greit)

 

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

Dette er en kombinasjon av to raser med sterke drifter, og når hun har fått holde på sånn i 5 år tar det MYE tid og arbeid å få henne trygg. Vi snakker årevis. Når hun også angriper folk, er det definitivt en hund som jeg ikke ville hatt ansvar for. Hva når den biter naboungen? Eller dreper valpen til fetteren din?

Aggresjonen er også et uttrykk for usikkerhet og frykt hos hunden, hun har det definitivt heller ikke bra.

Jeg har en hund som ble fryktaggressiv etter et par angrep i ettårsalderen. Da han var 5-6 kunne han omsider gå løs på trening under kommando. Han har nesten aldri kunnet gå ordentlig fritt om det har vært sannsynlig å møte på andre hunder på tur. For ikke å snakke om at du heller ikke vil ha ansvaret for at hun ødelegger og gjør andre hunder redde og aggressive.

Her burde eier ha avlivet heller enn omplassert, og jeg ville bedt om å få tilbake eventuelt penger dere har betalt for henne, og penger til å dekke avlivingen. Det er lover for handel mellom private også, og her har dere ikke fått det dere har betalt for. Hvis dere fortsatt vurderer omplasseringshund anbefaler jeg å avtale prøvetid, og snakke med folk som har kullsøsken og/eller vært instruktør eller trent sammen med hunden for å høre om deres inntrykk av den.

  • Like 1
Skrevet

Tusen hjertelig takk for svar.  

De vil ikke hente henne igjen eller ha henne tilbake, for jeg fikk melding om at det var vår skyld at hun har blitt sånn. 

Har nå sendt mail til veterinæren i kommunen her om denne vanskelige situasjonen, og at jeg er nødt til å avlive henne. 

Kommer aldri til å ta til oss en omplasseringshund igjen, så hvis vi noen gang vil klare å anskaffe oss en hund noen gang igjen etter denne opplevelsen så blir det å kjøpe en valp fra noen seriøse. 

Må rett og slett tenke på sikkerheten til barna, andre mennesker, hunder og ikke minst for henne. 

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Dette er en kombinasjon av to raser med sterke drifter, og når hun har fått holde på sånn i 5 år tar det MYE tid og arbeid å få henne trygg. Vi snakker årevis. Når hun også angriper folk, er det definitivt en hund som jeg ikke ville hatt ansvar for. Hva når den biter naboungen? Eller dreper valpen til fetteren din?

Aggresjonen er også et uttrykk for usikkerhet og frykt hos hunden, hun har det definitivt heller ikke bra.

Jeg har en hund som ble fryktaggressiv etter et par angrep i ettårsalderen. Da han var 5-6 kunne han omsider gå løs på trening under kommando. Han har nesten aldri kunnet gå ordentlig fritt om det har vært sannsynlig å møte på andre hunder på tur. For ikke å snakke om at du heller ikke vil ha ansvaret for at hun ødelegger og gjør andre hunder redde og aggressive.

Her burde eier ha avlivet heller enn omplassert, og jeg ville bedt om å få tilbake eventuelt penger dere har betalt for henne, og penger til å dekke avlivingen. Det er lover for handel mellom private også, og her har dere ikke fått det dere har betalt for. Hvis dere fortsatt vurderer omplasseringshund anbefaler jeg å avtale prøvetid, og snakke med folk som har kullsøsken og/eller vært instruktør eller trent sammen med hunden for å høre om deres inntrykk av den.

Kommer til å kreve tilbake de 5000,- og at de betaler selv for avling siden de ikke vil hente henne tilbake og avlive henne selv. 

Skrevet

Det finnes mange fine omplasseringshunder uten store problemer. Men alliere deg med en erfaren hundeperson (spør på hundeklubb eller hundeskole i nærheten?) som kan hjelpe deg og vurdere hunden, og som kanskje kan litt mer om hva som bør sjekkes på forhånd. Nå har du jo opplevd det absolutt verste av det, så da kan det bare bli bedre! ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...