Gå til innhold
Hundesonen.no

Oslo, trene passeringer


Kleopetra
 Share

Recommended Posts

Hei

Jeg har en berner sennen, han (kjemisk kastrert), 1,5 år. 

Mild, snill og leken. Men også en robust kar med sterk psyke. Blir aldri redd noe som helst. Torden, raketter bring it on! 

Den siste tiden er han begynt å gjøre utfall mot andre, særlig store hunder som passerer på andre sida av gata. 

Og dette bidrar jo til at jeg holder ekstra hardt igjen, og blir selv anspent i det jeg ser hund komme i møte,  noe som selvfølgelig ikke bidrar til at dette blir bedre, heller verre.

Vi kjenner ingen med passe store hunder vi kan øve med  så derfor forsøker jeg her. Er det noen som kunne tenke seg å møte oss for denne type trening? Og gjerne bare for det sosiale. Har bil og kan møtes hvor som helst i oslo. Kan evt møtes ved utfartssteder til marka, park ol.

Bor på Helsfyr. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

Mitt inntrykk er at dem som møter opp på slike passeringstreninger ofte har "utagerende" hunder alle sammen, så kan hende er det mer å hente på å melde seg på et 

Aggresjon må avklares på forhånd. Folk vet vel om de har aggressive hunder går jeg ut fra? 

Hvor mye erfaring har du med slike avtaler? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dessverre få gode passeringskurs, og hunder blir ofte "kurskloke" på det. Men jeg vet at Hund i Fokus har litt aktivitet i Oslo for tiden, det er et av de få ordentlig gode.

Jeg har én stor og en liten, og kan forsåvidt stille opp, men har litt mye på planen akkurat de neste par ukene.

Det jeg kan foreslå er å trene kontakt og sladretrening på klubbtreningene til Oslo og omegn på Brekke, for eksempel. Det er det mange forskjellige hunder i ulik grad av aktivitet. Det viktigste er å få inn denne kontakten og sladringen, selv om det ikke er noe vanskelig i de situasjonene. Hvis hunden blir hjernevasket på det så blir det enklere i de vanskelige situasjonene også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kleopetra said:

Aggresjon må avklares på forhånd. Folk vet vel om de har aggressive hunder går jeg ut fra? 

Hvor mye erfaring har du med slike avtaler? 

En del :) Jeg leser "utagerende" som at hunden går ut for å ta/skremme andre hunder, bundet i usikkerhet eller aggresjon. 
En hund som sliter med det bør møte hunder som ikke har samme problem. Men som regel er det folk med "problemhundene" som ønsker å møtes for å trene. Og noen ildsjeler da, hvis man er heldig. 

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt avhengig av problem så er det ikke nødvendigvis en ulempe at den andre hunden utagerer heller. Det krever bare at man tilrettelegger for begge parter heller enn én. Så det betyr at man f.eks. er begrenset til den avstanden den "vanskeligste" hunden krever, osv. For noen hunder kan det fungere vel så bra.

Men ja, alle "ordentlige" passeringskurs henter også inn figuranter med trygge hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

En del :) Jeg leser "utagerende" som at hunden går ut for å ta/skremme andre hunder, bundet i usikkerhet eller aggresjon. 
En hund som sliter med det bør møte hunder som ikke har samme problem. Men som regel er det folk med "problemhundene" som ønsker å møtes for å trene. Og noen ildsjeler da, hvis man er heldig. 

Ja jeg håpet jo på en ildsjel som også er interessert i at hundene får litt sosialt samvær. Liker ikke hundeparker. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Litt avhengig av problem så er det ikke nødvendigvis en ulempe at den andre hunden utagerer heller. Det krever bare at man tilrettelegger for begge parter heller enn én. Så det betyr at man f.eks. er begrenset til den avstanden den "vanskeligste" hunden krever, osv. For noen hunder kan det fungere vel så bra.

Men ja, alle "ordentlige" passeringskurs henter også inn figuranter med trygge hunder.

Hørtes klokt ut dette du sier. 

Jeg har opplevd utfall bare to ganger, og begge ganger v møte av stor hund.

Han som virkelig liker andre hunder. 

Tro om ikke du har gitt råd til meg før,vsom jeg har fulgt med godt resultat? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Det er dessverre få gode passeringskurs, og hunder blir ofte "kurskloke" på det. Men jeg vet at Hund i Fokus har litt aktivitet i Oslo for tiden, det er et av de få ordentlig gode.

Jeg har én stor og en liten, og kan forsåvidt stille opp, men har litt mye på planen akkurat de neste par ukene.

Det jeg kan foreslå er å trene kontakt og sladretrening på klubbtreningene til Oslo og omegn på Brekke, for eksempel. Det er det mange forskjellige hunder i ulik grad av aktivitet. Det viktigste er å få inn denne kontakten og sladringen, selv om det ikke er noe vanskelig i de situasjonene. Hvis hunden blir hjernevasket på det så blir det enklere i de vanskelige situasjonene også.

Og jeg takker ja til å treffes. Når du har tid og overskudd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kleopetra said:

Hørtes klokt ut dette du sier. 

Jeg har opplevd utfall bare to ganger, og begge ganger v møte av stor hund.

Han som virkelig liker andre hunder. 

Tro om ikke du har gitt råd til meg før,vsom jeg har fulgt med godt resultat? 

 

Just now, Kleopetra said:

Og jeg takker ja til å treffes. Når du har tid og overskudd. 

Vi har vært litt i kontakt før. :)

Utfall kan godt skje selv om de i hovedsak liker/går overens med andre hunder. Han begynner å bli voksen, og vil kanskje teste litt hvor landet ligger. Eller tøffe seg litt. Eller det kan være han er usikker, eller reagerer spesielt på de hundene.

Selv om mine er godt trent på passering og sjelden bryr seg så kan jeg heller aldri garantere at utfall ikke skjer, det hender vi møter hunder som trigger en sjelden gang.

Jeg skal ha deg i bakhodet og si fra når det passer. Det kan være jeg kan få til noe neste uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor i Oslo med en ridgeback på 3 år og kan godt møtes for å trene på passeringer. Han er dog en veldig nysgjerrig og sosial type og har et visst behov for oversikt som i blant kommer frem som utfall i passeringer, så det er i så fall noe du må være klar over og ta stilling til om gir dere en god treningsopplevelse. 

Endret av trill
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, simira skrev:

 

Vi har vært litt i kontakt før. :)

Utfall kan godt skje selv om de i hovedsak liker/går overens med andre hunder. Han begynner å bli voksen, og vil kanskje teste litt hvor landet ligger. Eller tøffe seg litt. Eller det kan være han er usikker, eller reagerer spesielt på de hundene.

Selv om mine er godt trent på passering og sjelden bryr seg så kan jeg heller aldri garantere at utfall ikke skjer, det hender vi møter hunder som trigger en sjelden gang.

Jeg skal ha deg i bakhodet og si fra når det passer. Det kan være jeg kan få til noe neste uke.

Ja men så flott. Jeg husker at vi begge hadde noe felles mht hverdag og aktivitetsnivå. Bare gi beskjed når det passer for deg. Er veldig sikker på at du kan dine ting. Jeg savner å kjenne folk med hunder. Merkelig nok kjenner jeg ingen! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...