Gå til innhold
Hundesonen.no

Portugisisk, spansk vannhund, eller stor puddel...


Blåbær
 Share

Recommended Posts

Innspill??

En av rasene kjenner jeg godt fra år tilbake, en av rasene kjenner jeg noe, og en av dem har jeg bare truffet noen individer.

Men klarer ikke velge ???

Alle innspill, anekdoter, tanker og erfaringer er velkomne.

 

Har hatt hunder i mange år, men ingen av disse rasene. Ønsker førerorientert gemytt, intelligens, samarbeidsvilje,  avknapp, lite/ minst mulig jakt. 

Jeg KLARER IKKE å velge...

Alle tanker tas imot med takk!

 

 

Endret av Blåbær
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir vel mest anekdoter herfra da, men men. Har gått på kurs og trent sammen med portis og spansk vannhund. Portisen var supertrivelig, men det er noe av det kjedeligste jeg har møtt i hele mitt liv. Daffa bare rundt og var ikke motivert for noen ting. Vi har gått en del turer sammen også, og han er så treg. Jeg får magesår av sånne hunder :P Den spanske var et helt annet kapittel, og der var det mentale brister så det holder. Han tålte ikke å se andre hunder uten å klikke i vinkel, og på kurs måtte lokalet tømmes for andre deltakere, ut bakveien, før han kunne komme inn. Det var også mye frustrasjon og lite utholdenhet i treningen. Jeg vet at eier har vært superflink og jobba masse med han, men hos den rasen tror jeg det ligger noe genetisk rusk på mentaliteten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har portis og kjenner to spanjoler. Den daffe portisen som Wilhelmina kjenner er nok ikke særlig typisk for rasen - min, og kullsøsknene hans, er over gjennomsnittet aktive hunder som liker å jobbe. Det er også flere portiser som konkurrerer i elite rallylydighet. Det kan selvfølgelig variere fra individ til individ, og det er nok mer "trøkk" i noen linjer enn i andre, men jevnt over vil jeg si at de er glade, utadvendte og ganske klovnete hunder som liker å jobbe. Relativt førerorienterte også, og uten noe særlig jakt i seg. Min har god avknapp inne, men spretter opp hvis jeg begynner å kle meg på tur- eller treningsklær, og da er det hardt å svelge (for han) hvis jeg skulle ombestemme meg eller ikke ta han med ?

Spanjolene jeg kjenner er langt i fra så ille som den Wilhelmina har vært på kurs med, men de er mer utfordrende sosialt med hunder og mennesker enn min portis. Begge er veldig utprega enmannshunder, én av dem kan bjeffe på menn og enkelte andre hunder. Den andre utagerer ikke, men jeg tror jeg hadde truffet han et tosifra antall ganger før han hilste på meg. Begge er gode treningskompiser, førerorienterte, myke, med god motor. Mer intelligente enn min portis, får jeg inntrykk av, på godt og vondt. Eierne sier at de nok aldri skal ha rasen igjen, og om så skal de være ekstremt nøye på linjer og oppretter, for det er mye rusk og rask på rasen. Den ene har forøvrig HD, begge har en form for allergi/kløe. Min har ingen av delene. Om det reflekterer sykdomsstatistikkene på de to rasene er jeg ikke sikker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar, begge to!! Det var jo anektdotiske bevis jeg ba om, så det er supert det. Jeg er nemlig på mage- følelse-  nivå på avgjørelsen min nå. 

Magefølesen holder en knapp på storpuddel, uten at jeg egentlig kam begrunne det, helt. Men begge de nevnte vannhundene er med i dansen. Vannhundene er noe mer selvstendige enn puddel, mener jeg? 

En badende storpuddel hadde vært knall. Det er så stas med badeglade hunder! Vi holder mye på ved vann. Men ingen garanti for at man elsker svømming selvom man er vannhund, kanskje? 

Har puddel mer av jaktlyst knytter til fugl,  tro? 

 

Endret av Blåbær
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok: over til " seriøs" pros and cons liste her...

Korrigeringer,  innspill og tanker tas mot med takk?

 

Portis:

- mer pelsstell enn spanjolen

- større enn spanjolen, men forventet str omtrent som storpuddel( i hvertfall tispe)

- vil gjerne ha en vannglad hund, større sjans for det med portis og spanjol enn sp? 

 

Spansk:

- har hørt flere si at det er mental rusk. Usikkert om dette stemmer, rent statististisk, og om det er hyppigere her enn hos portis og sp.

- pluss for enklere pelsstell. Jeg liker den hverdagslige stilen,- klippe ned og la vokse. ( og selvsagt rense ved behov) Ikke noen dillete sveiser forventet,- passer meg best. 

I tilfelle der blir portis eller sp vil jeg nok gå for kort hverdagssveis også på dem.

- vil gjerne ha en vannglad hund.  Større sjans for det med Portis og spansk enn sp? 

 

Stor puddel:

- mere kjent rase for meg enn de andre to

- mykere gemytt? 

- tåler mindre vær? Kulde/ regn? 

- ikke arbeidshund på samme måte som de andre to? 

- mer frimerke- hund enn de andre? Mindre selvstendig 

- trives mindre i eget selskap? 

- lærmen. Det er jo alle tre. Men på ulike måter/ ulike premisser? 

Hvem vil mene noe???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke at puddelen skulle være mindre arbeidshund enn de andre? De er også vannapporterende hund som til og med kan trene retrieverjakt (men ikke gå prøve tror jeg) og jeg skjønner ikke hvorfor de ikke er i gruppe 8. Om jeg skulle hatt arbeidshund og skulle valgt spansk, portis eller puddel, ville jeg gått for mellompuddel eller enda mindre variant etter anekdotisk bevis på resultater, arbeidslyst og mentalitet, og så ville jeg gått for portis. Har møtt mange fine pudler, særlig de mindre variantene, har møtt bare trivelige, arbeidslystne portiser, ikke møtt noen spanske men stort sett hørt negativt om dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er visst ganske mye jobb med spanjolpelsen fram til 2-3 år fikk jeg høre da jeg klagde på portispelsen. Da floker den seg visstnok veldig lett, og man må beregne litt tid hver uke på å dra krøllene fra hverandre med fingrene, eller holde den helt kort. Tror heller ikke den tåler kulde eller varme bedre, den har jo ikke underull. Dessuten blir det STORE snøballer i pelsen om vinteren hvis den ikke er kortklipt. Den ene jeg kjenner er svart med litt hvitt, og han tåler varme veldig dårlig. Kan være de lyse tåler det bedre. Til sammenligning tåler min portis ulike værtyper mye bedre. Nå som jeg har klipt han ned syns jeg det er lite styr med pelsen hans.

De to spanjolene jeg kjenner er veldig lite selvstendige, og den ene kan ikke være hjemme alene. Begge er veldig "tett på" eierne sine, og de mener det er vanlig for rasen. Jeg har forstått det sånn at de ble avla for å jobbe sammen med ett menneske,  men at det fantes ulike typer med ulike arbeidsoppgaver, så dette med selvstendighet varierer nok fra linje til linje. Min portis er mer selvstendig enn de spanske kompisene hans.

På mange måter syns jeg spanjolen minner litt om en veldig reservert puddel med litt kraftigere beinstamme, mindre genpool og dårligere rykte, men det er sikkert en grov forenkling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...