Gå til innhold
Hundesonen.no

Portugisisk, spansk vannhund, eller stor puddel...


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Innspill??

En av rasene kjenner jeg godt fra år tilbake, en av rasene kjenner jeg noe, og en av dem har jeg bare truffet noen individer.

Men klarer ikke velge ???

Alle innspill, anekdoter, tanker og erfaringer er velkomne.

 

Har hatt hunder i mange år, men ingen av disse rasene. Ønsker førerorientert gemytt, intelligens, samarbeidsvilje,  avknapp, lite/ minst mulig jakt. 

Jeg KLARER IKKE å velge...

Alle tanker tas imot med takk!

 

 

Endret av Blåbær
Skrevet

Blir vel mest anekdoter herfra da, men men. Har gått på kurs og trent sammen med portis og spansk vannhund. Portisen var supertrivelig, men det er noe av det kjedeligste jeg har møtt i hele mitt liv. Daffa bare rundt og var ikke motivert for noen ting. Vi har gått en del turer sammen også, og han er så treg. Jeg får magesår av sånne hunder :P Den spanske var et helt annet kapittel, og der var det mentale brister så det holder. Han tålte ikke å se andre hunder uten å klikke i vinkel, og på kurs måtte lokalet tømmes for andre deltakere, ut bakveien, før han kunne komme inn. Det var også mye frustrasjon og lite utholdenhet i treningen. Jeg vet at eier har vært superflink og jobba masse med han, men hos den rasen tror jeg det ligger noe genetisk rusk på mentaliteten. 

Skrevet

Jeg har portis og kjenner to spanjoler. Den daffe portisen som Wilhelmina kjenner er nok ikke særlig typisk for rasen - min, og kullsøsknene hans, er over gjennomsnittet aktive hunder som liker å jobbe. Det er også flere portiser som konkurrerer i elite rallylydighet. Det kan selvfølgelig variere fra individ til individ, og det er nok mer "trøkk" i noen linjer enn i andre, men jevnt over vil jeg si at de er glade, utadvendte og ganske klovnete hunder som liker å jobbe. Relativt førerorienterte også, og uten noe særlig jakt i seg. Min har god avknapp inne, men spretter opp hvis jeg begynner å kle meg på tur- eller treningsklær, og da er det hardt å svelge (for han) hvis jeg skulle ombestemme meg eller ikke ta han med ?

Spanjolene jeg kjenner er langt i fra så ille som den Wilhelmina har vært på kurs med, men de er mer utfordrende sosialt med hunder og mennesker enn min portis. Begge er veldig utprega enmannshunder, én av dem kan bjeffe på menn og enkelte andre hunder. Den andre utagerer ikke, men jeg tror jeg hadde truffet han et tosifra antall ganger før han hilste på meg. Begge er gode treningskompiser, førerorienterte, myke, med god motor. Mer intelligente enn min portis, får jeg inntrykk av, på godt og vondt. Eierne sier at de nok aldri skal ha rasen igjen, og om så skal de være ekstremt nøye på linjer og oppretter, for det er mye rusk og rask på rasen. Den ene har forøvrig HD, begge har en form for allergi/kløe. Min har ingen av delene. Om det reflekterer sykdomsstatistikkene på de to rasene er jeg ikke sikker på.

Skrevet (endret)

Tusen takk for svar, begge to!! Det var jo anektdotiske bevis jeg ba om, så det er supert det. Jeg er nemlig på mage- følelse-  nivå på avgjørelsen min nå. 

Magefølesen holder en knapp på storpuddel, uten at jeg egentlig kam begrunne det, helt. Men begge de nevnte vannhundene er med i dansen. Vannhundene er noe mer selvstendige enn puddel, mener jeg? 

En badende storpuddel hadde vært knall. Det er så stas med badeglade hunder! Vi holder mye på ved vann. Men ingen garanti for at man elsker svømming selvom man er vannhund, kanskje? 

Har puddel mer av jaktlyst knytter til fugl,  tro? 

 

Endret av Blåbær
Skrevet

Ok: over til " seriøs" pros and cons liste her...

Korrigeringer,  innspill og tanker tas mot med takk?

 

Portis:

- mer pelsstell enn spanjolen

- større enn spanjolen, men forventet str omtrent som storpuddel( i hvertfall tispe)

- vil gjerne ha en vannglad hund, større sjans for det med portis og spanjol enn sp? 

 

Spansk:

- har hørt flere si at det er mental rusk. Usikkert om dette stemmer, rent statististisk, og om det er hyppigere her enn hos portis og sp.

- pluss for enklere pelsstell. Jeg liker den hverdagslige stilen,- klippe ned og la vokse. ( og selvsagt rense ved behov) Ikke noen dillete sveiser forventet,- passer meg best. 

I tilfelle der blir portis eller sp vil jeg nok gå for kort hverdagssveis også på dem.

- vil gjerne ha en vannglad hund.  Større sjans for det med Portis og spansk enn sp? 

 

Stor puddel:

- mere kjent rase for meg enn de andre to

- mykere gemytt? 

- tåler mindre vær? Kulde/ regn? 

- ikke arbeidshund på samme måte som de andre to? 

- mer frimerke- hund enn de andre? Mindre selvstendig 

- trives mindre i eget selskap? 

- lærmen. Det er jo alle tre. Men på ulike måter/ ulike premisser? 

Hvem vil mene noe???

Skrevet

Skjønner ikke at puddelen skulle være mindre arbeidshund enn de andre? De er også vannapporterende hund som til og med kan trene retrieverjakt (men ikke gå prøve tror jeg) og jeg skjønner ikke hvorfor de ikke er i gruppe 8. Om jeg skulle hatt arbeidshund og skulle valgt spansk, portis eller puddel, ville jeg gått for mellompuddel eller enda mindre variant etter anekdotisk bevis på resultater, arbeidslyst og mentalitet, og så ville jeg gått for portis. Har møtt mange fine pudler, særlig de mindre variantene, har møtt bare trivelige, arbeidslystne portiser, ikke møtt noen spanske men stort sett hørt negativt om dem.

Skrevet

Det er visst ganske mye jobb med spanjolpelsen fram til 2-3 år fikk jeg høre da jeg klagde på portispelsen. Da floker den seg visstnok veldig lett, og man må beregne litt tid hver uke på å dra krøllene fra hverandre med fingrene, eller holde den helt kort. Tror heller ikke den tåler kulde eller varme bedre, den har jo ikke underull. Dessuten blir det STORE snøballer i pelsen om vinteren hvis den ikke er kortklipt. Den ene jeg kjenner er svart med litt hvitt, og han tåler varme veldig dårlig. Kan være de lyse tåler det bedre. Til sammenligning tåler min portis ulike værtyper mye bedre. Nå som jeg har klipt han ned syns jeg det er lite styr med pelsen hans.

De to spanjolene jeg kjenner er veldig lite selvstendige, og den ene kan ikke være hjemme alene. Begge er veldig "tett på" eierne sine, og de mener det er vanlig for rasen. Jeg har forstått det sånn at de ble avla for å jobbe sammen med ett menneske,  men at det fantes ulike typer med ulike arbeidsoppgaver, så dette med selvstendighet varierer nok fra linje til linje. Min portis er mer selvstendig enn de spanske kompisene hans.

På mange måter syns jeg spanjolen minner litt om en veldig reservert puddel med litt kraftigere beinstamme, mindre genpool og dårligere rykte, men det er sikkert en grov forenkling.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...