Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggresive hunder


Ronny

Recommended Posts

  • Svar 116
  • Created
  • Siste svar

Aggresivitet henger jo ofte sammen med usikkerhet og det er jo ingen tvil om at enkelte raser sliter med usikkerhet i større grad enn andre.Og aller mest små hunder...

Det blir ikke tatt nok hensyn til i avlen på små hunder desverre, for de er jo ikke farlige i den forstand.Der en stor hund blir begjært avlivd for å brumme vil en liten hund bare bli ledd av når den faktisk glefser og biter.At hunden lider like mye under sin egen psyke om den er liten eller stor spiller liksom ingen rolle..

Jeg har aldri klappet en pappilon som ikke har glefset eller knurret.Og jeg er et sånt mennekse om usikkre hunder gjerne elsker (derfor jeg har endt opp med et par skrudde omplasseringshunder)

Nå sluttet jeg helt å hilse på den rasen for snart 10 år siden så jeg har vel gått glipp av noen hyggelige individer, men altså mine opplevelser med den rasen er udelt negative..Og jeg vet at jeg ikke er alene der.

Jeg har også møtt endel chi, bichon og tibetansk spaniels som jeg tror ville fått unnslippet sine åpenbare lidelser rimelig kjapt rakk de over kneskålene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare møtt glade papillon jeg ;)

Men har møtt (dvs passert) en lang rekke aggressive scæfere (sikkert 15 stk), 3-4 tervuren, 2 akita, 2 golden og en jaktlab, en vorsteher, en bordercollie og et par rottis og dobermennhanner. Har igrunn ikke møtt noen aggressive miniatyrer jeg (men har stort sett vanket i hundeparker i Oslo hvor hundene er svært godt sosialisert) utenom en chi-tispe som var livredd store mørke hunder etter å ha blitt tygd på av en, men hun roet seg.

redigering: jeg glemte 3 tollere (men 2 av dem var vel satt i gang av eierne som virket hunderedde).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmmm...her blir det en del sværting av andres hunderaser føler jeg..men jeg har selv blitt angrepet av ei Rottweilertispe..så de har jeg mer respekt for en andre. Men den aller værste i mine øyne er Puddelen...

Ei vennine av meg har en puddel..han er helt hærlig, men fytti så hissig han er!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også mener at det kommer an på eieren hvordan hunden blir, og jeg vil ikke henge ut noen rase spesielt, men jeg lar ikke Box hilse på schæfere i det hele tatt lenger.. På 1 uke ble han angrepet av 3 forskjellige schæfere.. Og da var han bare 7 mndr, og angrepene skjedde helt ut av det blå.. :D Den ene gangen satt Box faktisk på " do" da en hannschæfer kom løpende ut av skogen og fløy rett på han. To dager etter kom en tispe løpende over fotballbanen og hoppet på han.. Så jeg er nok litt skeptisk til schæfere,selv om jeg titt og ofte har passet naboens to politischæfere ;) Men det var før jeg fikk Box da :D Kan nok ikke passe dem mer, får de vil jo spise ham når de ser Box :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelpe meg så ille papillon er da :thumbs: Visste ikke at de var så skumle :) Trenger ikke amstaff for å skremme folk nei gitt :lol:

Du får se om du tør å hilse på LiLi en gang da vet du Loke, kanskje du ombestemmer deg?

Forresten har jeg ingen formening om hvilken rase som er mest aggressiv (bortsett fra mennesket), da jeg mener det er alt for individuelt. Det kommer an på så mye, f.eks. hva slags folk som blir tiltrukket av de forskjellige rasene. I samtlige hunderasebøker jeg har lest, står det at papillon ikke eier aggresjon, de er bare snille og glade, og ser selvfølgeig ut som en liten pudderkvast. Hvem kunne vel ikke tenke seg en sånn? Det kan dere vel alle tenke dere :rolleyes: At de da ender opp som såkalt aggressive, er kanskje ikke så merkelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder aggressive schäfere så så jeg grunnen på en lydighets trening en gang. Hunden mener jeg og huske var 18 mnd. Eieren en mann rundt 50 et sted. Hver eneste gang hunden gjorde noe eieren ikke likte, var det hardt rykk i hasbåndet og et strengt nei. Hver gang hunden gjorde no' bra hørte jeg aldri noen ros. Da eieren gikk på plass med hunden, og den ikke kom fort nok rundt under en helomvending, dro eieren hunden hardt i halsbåndet(som om det skulle hjelpe :rolleyes: ) og kjefta. Heldigvis så tok trenern affere og sa at han måtte begynne å trene mer positivt eller så kunne han bare dra.

Romeo er ikke veldig følsom for slikt, men akkurat denne mannen reagerte han på. Vi skulle trene dekk og bli, og det gikk fint både første og andre gangen, men tredje gangen fikk jeg ikke Romeo til å bli. Han ville aller helst bli med meg, og da jeg fikk han til å bli liggende hadde han ørene bakover og hele kropsspråket dempa.

Det er synd at folk trur at det er sånn man må trene en schäfer for å få en god hund. Det er mye av grunnen til mange personers oppfatning av rasene.

Jeg kan vel ikke med hånden på hertet si at jeg har møtt mer enn en aggressiv hund, og det var en blanding som sto bundet ute hele tida og bjeffa på alt som gikk forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine svar. Tja..

Du veit hva temperament er, om du har sett heite utgaver av små jaktterrierraser :)

Ellers har jeg ikke noe særlig sympatisk inntrykk av dalmatiner og enkelte møkkaindivider av cocker spaniel.

Men igjen.... de utgavene av noen bikkjer som står og vokter appelsinplantefeltene på Gran Canaria syntes også å mene alvor. Er ikke sikker på hva slags hunder det var. Ligna på en blanding av mynder og noe jaktstøveraktig.

(Har nettopp kommet tilbake fra en ferietur der nede, og hadde mange fine turer i fjellet)

mh

cl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menneskerasen!

underskriver den jeg :) for jeg synes det blir feil å skrive hvilken rase man tror er mest aggressiv, for det er liksom så individuelt hvilken hund som er aggressiv, det variere jo fra rase til rase liksom altså, det er ingen hunderase som bare er agressiv eller som det bare finnes aggressive individer av, det er bare det at enkelte hunderaser blir hengt ut i media oftere enn andre. det gir ofte feil inntrykk og urettferdig rykte for mange raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hundene jeg har opplevd som har vært sinna på meg er

-samojed

-chow chow

Samjoeden var bundet slik at jeg måtte gå forbi den når jeg skulle til butikken, jeg var vel rundt 8 år(altså en god stund siden), og den knurret og flekket tenner--

Chower har jeg faktisk opplevd har gjort utfall mot meg på flere utstillinger, hvor jeg tilfeldigvis har gått forbi..Den ene eieren unnskyldte seg med at "Chow chower liker ikke folk, skjønner du, de er en enmanshund"

Når det gjelder hundeagressivitet har jeg egentlig sett eksemplarer fra de fleste raser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror aldri jeg har møtt 2 hunder av samme rase som har vist agressive tendenser...

Så det der er nok veldig individuelt ja.

Men de jeg har møtt som har vært agressive er;

Schäfer - var løs og fløy på Saeta som gikk i bånd da hun var 10 uker gammel. Tok tid før hun turte å hilse på store hunder igjen ja.

Dachs

Border collie (trekker tilbake det jeg sa, her har jeg møtt flere) - har glefsa etter meg, små barn, hester og andre hunder, ihvertfall én av de ble avlivet etter å ha prøvd å bite en liten gutt (uprovosert ja)

Chihuahua - den jeg møtte der gneldra og glefsa etter hva som enn nærmet seg

Kommer ikke på fler akkurat nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med spesifisert aggrisive raser, etter min mening fins ikke.

Alle raser kan være like ille små som store. Det kommer ann på mye.

Så at noen her skrev vokterhunder, da sier jeg det kommer ann på hvordan man trener dem, er mot dem og hva slags gener som blir avlet på eller opplevelser hunden har hatt.(gjelder alle hunder)

Det er mye her vi "mennesker" ikke forstår. Vi kan ikke sette oss inn i hundens tenkemåte og forstå problemene dens på den riktige måten. Vi kan "ane/anta" men det er ikke det samme. Det kan til og med henge igjen hos hunden fra valpekassa, hvem vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men igjen.... de utgavene av noen bikkjer som står og vokter appelsinplantefeltene på Gran Canaria syntes også å mene alvor. Er ikke sikker på hva slags hunder det var. Ligna på en blanding av mynder og noe jaktstøveraktig.

(Har nettopp kommet tilbake fra en ferietur der nede, og hadde mange fine turer i fjellet)

mh

cl

Høres litt ut som Majorero. Man tuller ikke med dem nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hunden former seg etter eigeren selv sier mangen..har selv papillon han er en liten vakt hund men elsker andre mennesker litt skepisk på hunder da han ikke har hilst på så mangen da...Men jeg ville ha sagt tibbbe...de er gneldre bikkjer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hunden former seg etter eigeren selv sier mangen..har selv papillon han er en liten vakt hund men elsker andre mennesker litt skepisk på hunder da han ikke har hilst på så mangen da...Men jeg ville ha sagt tibbbe...de er gneldre bikkjer...

Terrier eller spaniel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hunden former seg etter eigeren selv sier mangen..har selv papillon han er en liten vakt hund men elsker andre mennesker litt skepisk på hunder da han ikke har hilst på så mangen da...Men jeg ville ha sagt tibbbe...de er gneldre bikkjer...

At de gneldrer betyr vel ikke at de er aggressive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet ikke helt jeg altså, men schæfer er det no ihvertfall ikke.

Jeg har hatt mye med schæfer å gjøre opp igjennom tiden men har aldri sett en schæfer angripe en annen hund hvis de står hode mot hode, men med en gang den andre hunden har hatt ryggen til så har jeg sett schæfere hoppe i motstandere så mitt inntrykk av schæfer er at de er noen pinglehunder uten like.

Men hvilken rasen som er mest aggresiv kan jeg rett og slett ikke sette fingen på altså, det er så mangen raser jeg ikke kjenner goddt nokk til å svare på det, men jeg kan si det sånn at hunder som er dårlig sosialisert og som har vært misshandlet på noen måte kan bli farlige i feile hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lite til overs for slike spørsmål jeg, utvikler seg fort til rasedebatter, og jeg trodde ikke det var det man ville ha noe særlig av.

Som omplasserer av hunder har jeg opplevd mange raser, ingen har utmerket seg noe særlig, og de som har vist aggressive tendenser har man kunnet spore tilbake at de er resultat av dårlig avl og dårlige eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...