Gå til innhold
Hundesonen.no

Korthåret spaniel?


Grønn
 Share

Recommended Posts

Takk for at jeg fikk bli medlem!

 

Jeg  tror ikke det finnes noen korthåret spanielrase, men kanskje det finnes en korthåret rase med "spanielgemytt"?

Jeg har forelsket meg i beskrivelsen av springer spaniel, men ønsker meg en hund med pels ala f.eks dansk svensk gårdshund. En pels som kan tørkes av og ikke drar med seg alt for mye søle og vann inn :) 

Det jeg særlig liker av det jeg har lest om springer spaniel er at den er førerorientert, pleier å holde seg i nærheten på tur, og at først og fremst at den er glad og vennlig. Og at den har lite vaktinnstinkt (bjeffing).

Noen tips til raser som kan passe dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt det du spør om kanskje, men jaktvariantene har betydelig mindre pels. Korthåret er de jo allikevel ikke, og de er mer krevende mtp. aktivisering. Ellers er det jo ikke noe i veien for å holde en standard spaniel kortklippet, med mindre man vil stille ut. Cavalieren min klippes ganske kort og jeg synes ikke hun drar med seg så mye rart inn. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Det er forskjeller, men labrador er det nærmeste jeg kommer. Spaniels og retrievere er beslektet og ble avlet fram til lignende bruk og har derfor mye av den samme energien og førerorientertheten.

Labrador har vi også tenkt på, men jeg synes at den er litt stor. Du skriver at "det er forskjeller" har du lyst til å fortelle litt om hvilke forskjeller du vet om på rasene, sånn bortsett fra utseende?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Grønn said:

Labrador har vi også tenkt på, men jeg synes at den er litt stor. Du skriver at "det er forskjeller" har du lyst til å fortelle litt om hvilke forskjeller du vet om på rasene, sånn bortsett fra utseende?

 

Sikkert noen som kan si noe mer fornuftig om det enn meg, da jeg kjenner retrieverne vesentlig bedre enn spaniels, men på de punktene du nevner vil jeg si de er temmelig like. Førerorientert, liten radius, lite lyd - i tillegg til den generelle happy-go-lucky-tilnærmingen til livet. En gjennomsnittlig labrador er muligens enda mer glad i folk enn en spaniel - noen synes det blir vel mye :) Viltinteressen kan muligens være noe større hos spaniels (de skal jo, i motsetning til retrieverne, også finne vilt), men er usikker på hvordan det arter seg i praksis og det er jo individuelle forskjeller i begge rasene som kanskje gjør den diskusjonen litt menigsløs. Labrador unghunder, spesielt hanner, kan være en skikkelig håndfull - har ikke hørt det samme om springer spaniel, men der kan sikker andre si noe mer fornuftig. Ellers så er labrador fremdeles en ganske bunnsolid rase mentalt sett, mens det for en del av spanielrasene har vært litt rusk - usikker på ESS der, men det inntrykket jeg har er at det er relativt bra der også.

PS Er usikker på hvor mye en labrador vil hjelpe på «problemet» du skisserer i praksis. Livet med hund fører uunngåelig til at støvsugeren må fram oftere :) En evt forskjell i antall gram møkk rase X drar med seg sammenlignet med rase Y bør - slik jeg ser det - ikke komme særlig høyt på lista over egenskaper man ser etter når man velger hund.

Endret av tillien
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8/6/2020 at 11:30 PM, tillien skrev:

 

PS Er usikker på hvor mye en labrador vil hjelpe på «problemet» du skisserer i praksis. Livet med hund fører uunngåelig til at støvsugeren må fram oftere :) En evt forskjell i antall gram møkk rase X drar med seg sammenlignet med rase Y bør - slik jeg ser det - ikke komme særlig høyt på lista over egenskaper man ser etter når man velger hund.

Støvsugeren må selvsagt frem oftere :) Men jeg tror det er stor forskjell på en springer spaniel og f.eks en korthåret vorsteh (som jeg har hatt tidligere) i hvor våt den er når den kommer inn etter tur. Vorsteh-hunden pleide jeg å tørke av med et håndkle hvis den skulle rett inn i stua, evt spyle litt først også tørke den etterpå. Jeg ser for meg at en springer spaniel vil bruke lengre tid på å tørke og sånn sett drar med seg mer inn. Evt at den må være i gangen og tørke der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Grønn skrev:

Støvsugeren må selvsagt frem oftere :) Men jeg tror det er stor forskjell på en springer spaniel og f.eks en korthåret vorsteh (som jeg har hatt tidligere) i hvor våt den er når den kommer inn etter tur. Vorsteh-hunden pleide jeg å tørke av med et håndkle hvis den skulle rett inn i stua, evt spyle litt først også tørke den etterpå. Jeg ser for meg at en springer spaniel vil bruke lengre tid på å tørke og sånn sett drar med seg mer inn. Evt at den må være i gangen og tørke der.

Er nok definitivt mindre jobb med korthår enn langhår når det kommer til skitt og sånn som de drar inn. Om våren når det er skikkelig søleføre  etter snøsmelting blir jeg litt gal når jeg må hive mine i dusjen for å spyle labber etter nesten hver eneste tur :P Men de er så søte og myke at det virkelig er verdt det da. Men jeg kan forstå din motvilje mot det. Det er litt styr. Men det er mest bare på begynnelsen av våren at det er så ille da. Resten av året er det ikke noe veldig stort problem med skitne hunder med mindre det har regnet mye og vi har gått sølete steder.

Jeg har field spaniel, og de og bruker en stund på å tørke, så er det skikkelig høljevær tar jeg på dem regndekken, det funker veldig greit. Da tørker jeg bare labber med et håndkle når jeg kommer inn, med mindre de har vært i søla. Fielden tror jeg har noe mindre pels enn springerne, sånn jeg oppfatter det. Men de må likevel klippes under poter og rundt ører. Det gjør jeg ca 1 gang i måneden, og synes det er veldig overkommelig, og jeg synes ikke de drar med seg mye kvist og sånn ute overhodet. Børsting gjør jeg vel også kanskje månedlig. Men det hjelper virkelig å holde ørene kortklippet rundt ørefestet, hvis man ikke gjør det kommer det fort floker der. Skal jeg si én ting som er ganske håpløst med spanielpels, er det på kladdeføre om vinteren i snøen. Der opplever jeg at klipping bare hjelper et lite stykke, og man MÅ på med potesekker og kondomdress om man skal gå i kram snø. 

Ellers vil jeg absolutt si meg enig i forslaget om labrador her. Eventuelt jaktlabrador, en tispe er ikke særlig mye større enn en springer. De er muligens kanskje mer aktive og krevende enn en springer da. Men et godt alternativ synes jeg om dette med pels er en dealbreaker for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...