Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan man konkurrere med kastrert hund?


Rocket
 Share

Recommended Posts

Kan man konkurrere i noen sporter med en kastrert, renraset/NKK registrert hund? Selv med medisinsk grunn for kastreringen?
Spør på vegne av en bekjent da jeg ikke kjenner regelverket i noen sporter godt nok til å svare på dette selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de reglene er universale for alle aktiviteter. Utstilling er litt annerledes, der må man bla. ha attest på begge testikler før kastrering osv.

Det pleide å være enkelt å finne før NKK bygde om nettsidene sine, men her er vedtaket fra 2015: http://www.norskboxerklubb.no/filemanager/download_file/file/798525.pdf/-Info om kastrerte hunder og deltakelse utstilling.pdf

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Miloficent said:

Jeg trodde det var lov å konkurrere med kjemisk kastrert? Isåfall er det en del regelbrytere der ute?

Suprelorin, som er det vanligste, er på dopinglista og har en karantenetid på 6 mnd. Jeg har glemt det selv jeg...

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk takk! Hunden har vært kjemisk kastrert før han ble kirurgisk kastrert. Ble kastrert pga atferd svjv, fungerer supert som kastrat. Er det noe begrensning på bakgrunn av det? De fulgte regelverket slik jeg forsto det, men er det kun skade etc som gjør at man kan få unntak for konkurranse? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Rocket skrev:

Takk takk! Hunden har vært kjemisk kastrert før han ble kirurgisk kastrert. Ble kastrert pga atferd svjv, fungerer supert som kastrat. Er det noe begrensning på bakgrunn av det? De fulgte regelverket slik jeg forsto det, men er det kun skade etc som gjør at man kan få unntak for konkurranse? 

Det står klart i reglene at kjemisk kastrering er doping.

Jeg vet også om mange som starter hunder som går på medisiner som regnes som doping, er kjemisk kastrert, osv. 
De vil jo trolig aldri bli tatt. Men det er en grunn for disse reglene så jeg syns virkelig de bør overholdes.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Rocket said:

Takk takk! Hunden har vært kjemisk kastrert før han ble kirurgisk kastrert. Ble kastrert pga atferd svjv, fungerer supert som kastrat. Er det noe begrensning på bakgrunn av det? De fulgte regelverket slik jeg forsto det, men er det kun skade etc som gjør at man kan få unntak for konkurranse? 

Han kan ikke starte før 6 mnd etter at siste chip er satt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvilke brukshunder kan også være familiehunder blant gruppe 1 ? Gjetere.
    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...