Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker, skeptisk og skvetten hund


sidnajse
 Share

Recommended Posts

Jeg er nok veldig sent ute, i og med at Sydney har rukket å bli 6 år gammel, men jeg vil likevel spørre om råd fra dere flinke hundemennesker!

Sydney har alltid vært skeptisk til andre hunder og mennesker, helt siden vi fikk henne 9 uker gammel. Passering av mennesker på tur er ikke et problem, men hun trekker seg stort sett unna dersom de ønsker å hilse (med unntak av barn). Hvis vi derimot skal passere en annen hund, hender det stort sett at hun enten stopper opp og viser en haug dempende signaler, eller forsøker å gå forbi med stor radius. Enkelte rolige hunder er helt greie å omgås. 

Som et annet tegn på usikkerhet (slik jeg tolker det), så hender det at hun utagerer og bjeffer. Jeg har observert at dette kun er tilfelle hvis vi er nærme huset/i nabolaget. Kan det være noe territorielt? Hun bjeffer nemlig også på dyr og mennesker hun ser fra altanen, og hvis det ringer på døra. 

Sydney er vår første hund, og jeg skulle så inderlig ønske at vi var bedre på sosialiseringsbiten i valpetiden. Igjen, jeg er sikkert sent ute, men er det fortsatt mulig å iallfall forbedre dette? Jeg vil tro at det vil være bedre for både oss og henne hvis hun er mer omgjengelig ovenfor andre. Jeg har forsøkt på å trene passering tidligere, men har slitt med å være konsekvent med det fordi jeg rett og slett ikke vet om det er rett sted å starte.  

Takker på forhånd for alle råd og tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har dere gått frem når dere har trent passering tidligere? 
 

En måte å gjøre det på er å lære hunden å sitte ved siden av deg, eller gå ved siden av deg, men øyekontakt, og bruke godbiter som belønning. Når hunden kan det kan du gjøre det etter hvert ved passering. Først trenger du nok stor avstand til det hunden reagerer på så hunden klarer å lykkes, og det ikke blir for vanskelig. Så kan du redusere avstand etter hvert. Det kan hende det er territorielt ja. Om hun stopper opp, ville jeg bare oppmuntret henne til å gå videre uten å lage noe mer greier ut av det. Er hun glad i leker så kan det fungere å bruke leke som avledning. Og jeg ville absolutt latt henne slippe å hilse på alt av fremmede hunder i sånne situasjoner. Det er nok bedre å bare gå forbi. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8/2/2020 at 11:18 PM, jma skrev:

Hvordan har dere gått frem når dere har trent passering tidligere? 
 

En måte å gjøre det på er å lære hunden å sitte ved siden av deg, eller gå ved siden av deg, men øyekontakt, og bruke godbiter som belønning. Når hunden kan det kan du gjøre det etter hvert ved passering. Først trenger du nok stor avstand til det hunden reagerer på så hunden klarer å lykkes, og det ikke blir for vanskelig. Så kan du redusere avstand etter hvert. Det kan hende det er territorielt ja. Om hun stopper opp, ville jeg bare oppmuntret henne til å gå videre uten å lage noe mer greier ut av det. Er hun glad i leker så kan det fungere å bruke leke som avledning. Og jeg ville absolutt latt henne slippe å hilse på alt av fremmede hunder i sånne situasjoner. Det er nok bedre å bare gå forbi. 

Da vi trente passering tidligere, hadde jeg godbiter til å belønne hvis hun klarte å gå fot og holde kontakt med meg. Hvis det ble vanskelig fikk jeg henne til å sitte i ro og holde kontakt til de passerende var forbi. Skal prøve ut metoden du skisserer, tusen takk! Er det noe mer vi burde trene på for at hun skal bli mindre redd for andre, eller vil passeringstrening alene føre til en mindre redd hund? Litt vanskelig å formulere spørsmålet, håper det ga mening.

Jeg vil unngå at hun skal få negative opplevelser med andre fremmede hunder, og kommer derfor til å holde henne unna dem som du skriver?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jo ut som om dere er på rett vei. Sånne ting er jo dessverre noe som må jobbes med hver dag hele tiden, hvis ikke er det fort gjort å få tilbakefall.  Når hun er såpass gammel så er det kanskje ikke så mye annet du kan gjøre enn å avlede og belønne for riktig og ønsket adferd tror jeg. Men å trene mye på passering med belønning vil jo etter hvert gi henne en forventning til at det faktisk skjer noe hyggelig ved passering etter hvert, så det vil helt sikkert hjelpe mye å trene mye på det. Bare sørg for å ikke gjøre det for vanskelig. Ha gis avstand der det er mulig ? Og sørg også for at godbiten eller belønninga har såpass høy verdi for henne at det funker bra. Finn ut hva hun liker best, pølse, skinke, leke med ball, eller hva det enn måtte være ? 

Har dere no hundetrening i nærheten med sånne fellestreninger med enkel lydighet kan du jo henge deg på der og forklare at du har en usikker hund, og trene med litt avstand til de andre. Så venner hun seg til å ha andre hunder rundt men fremdeles fokusere på deg. 

Endret av jma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, jma skrev:

Det høres jo ut som om dere er på rett vei. Sånne ting er jo dessverre noe som må jobbes med hver dag hele tiden, hvis ikke er det fort gjort å få tilbakefall.  Når hun er såpass gammel så er det kanskje ikke så mye annet du kan gjøre enn å avlede og belønne for riktig og ønsket adferd tror jeg. Men å trene mye på passering med belønning vil jo etter hvert gi henne en forventning til at det faktisk skjer noe hyggelig ved passering etter hvert, så det vil helt sikkert hjelpe mye å trene mye på det. Bare sørg for å ikke gjøre det for vanskelig. Ha gis avstand der det er mulig ? Og sørg også for at godbiten eller belønninga har såpass høy verdi for henne at det funker bra. Finn ut hva hun liker best, pølse, skinke, leke med ball, eller hva det enn måtte være ? 

Har dere no hundetrening i nærheten med sånne fellestreninger med enkel lydighet kan du jo henge deg på der og forklare at du har en usikker hund, og trene med litt avstand til de andre. Så venner hun seg til å ha andre hunder rundt men fremdeles fokusere på deg. 

Godt og utfyllende svar! Det å trene konsekvent daglig er vel nøkkelen, ja?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...