Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Åtte måneder og blitt en ordentlig særing hva gjelder spising. Frem til nå har han spist vom, men for noen uker siden sluttet han å spise dette. Matskåla var fullstendig uinteressant og han bare kikket på det og gikk bort. Forsøkte både frossent, tint etc. Endte opp med å bytte til MUSH, ett måltid gikk ned, men så var dette også uinteressant. Fikk anbefalt Alpha Spirit valpefor som godbiter på tur og trening slik at han hvert fall får i seg noe med næring. Dette har gått fint i noen dager. Så prøvde jeg å fullfore med dette ved å ta bort matskåla og heller gjøre måltidene om til søk i hagen. Fungerte i et par dager, men nå vil han ikke ha noe av det, verken på tur eller ellers. Han er helt koko på tur nå og drar og hiver seg ut etter busker og lyktestolpe for å snuse og markere. Han har gått betraktelig ned i vekt, men er ikke undervektig ennå, men mest frustrerende er at ved spisevegringen/manglende interesse for mat, så har han også blitt fullstendig døv for meg. I går brukte vi halvannen time på en tur som vanligvis tar en halvtime. Jeg stoppet hver gang han strammet båndet, og det tok en evighet å få han inn til meg igjen. Konseptet "hit" har som forduftet, og det satt godt tidligere - inn til meg og sitt, få ros, snu og gå videre.

Han har kun én testikkel, og han har gått på anxitane for å roe ned stress i to måneder, men nå ser det ikke ut til å fungerer i det hele tatt. Kan kanskje en kastrering hjelpe på dette? Det er fryktelig slitsomt for ham, ser jeg, og han er helt utslitt etter tur fordi han virrer, drar, og snuser så veldig.

Skrevet

Høres ut som løpetid i verste tenåringsfasen for meg?

Jeg foreslår å ta en pause i gå pent-treningen og sette på ham grime og et kortere bånd. La ham snuse litt, men gå videre før han blir fiksert. Belønn all frivillig kontakt med noe ekstra godt. Det å jobbe med slike ting nå blir bare frustrerende for begge.

Om han går på medisiner som ikke fungerer så har det vel lite hensikt. Ta en tur til dyrlegen og diskuter hva som er hensiktsmessig å gjøre. Det kan være kjemisk kastrering kan være verdt et forsøk, eller ihvertfall å sjekke om den ene testikkelen lager problemer.

 

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Høres ut som løpetid i verste tenåringsfasen for meg?

Jeg foreslår å ta en pause i gå pent-treningen og sette på ham grime og et kortere bånd. La ham snuse litt, men gå videre før han blir fiksert. Belønn all frivillig kontakt med noe ekstra godt. Det å jobbe med slike ting nå blir bare frustrerende for begge.

Om han går på medisiner som ikke fungerer så har det vel lite hensikt. Ta en tur til dyrlegen og diskuter hva som er hensiktsmessig å gjøre. Det kan være kjemisk kastrering kan være verdt et forsøk, eller ihvertfall å sjekke om den ene testikkelen lager problemer.

 

Litt redd for grime, fordi jeg er redd for å ødelegge ham, men skal lese meg opp på det og få opplæring og prøve det. Tatt kontakt med dyrlege for å ta en prat. Pillene var som et forsøk på å unngå eventuell kastrering, så bedt om ny vurdering og sjekk av testikkelen som ikke har kommet ned. 
Tusen takk for tips!

Skrevet

Det viktigste å sørge for med grime er å ha kort nok bånd så hunden ikke får nakkesleng ved rykk. Det betyr at du må bevege deg mer med ham og at han ikke får frihet til å løpe så mye, men det trenger ikke å være så dumt nå. Om du har mulighet til å la ham løpe litt i langline på et begrenset område er det sikkert fint også, så lenge han ikke fikserer på snusing.

Skrevet
50 minutter siden, Nybegynner2020 skrev:

Åtte måneder og blitt en ordentlig særing hva gjelder spising. Frem til nå har han spist vom, men for noen uker siden sluttet han å spise dette. Matskåla var fullstendig uinteressant og han bare kikket på det og gikk bort. Forsøkte både frossent, tint etc. Endte opp med å bytte til MUSH, ett måltid gikk ned, men så var dette også uinteressant. Fikk anbefalt Alpha Spirit valpefor som godbiter på tur og trening slik at han hvert fall får i seg noe med næring. Dette har gått fint i noen dager. Så prøvde jeg å fullfore med dette ved å ta bort matskåla og heller gjøre måltidene om til søk i hagen. Fungerte i et par dager, men nå vil han ikke ha noe av det, verken på tur eller ellers. Han er helt koko på tur nå og drar og hiver seg ut etter busker og lyktestolpe for å snuse og markere. Han har gått betraktelig ned i vekt, men er ikke undervektig ennå, men mest frustrerende er at ved spisevegringen/manglende interesse for mat, så har han også blitt fullstendig døv for meg. I går brukte vi halvannen time på en tur som vanligvis tar en halvtime. Jeg stoppet hver gang han strammet båndet, og det tok en evighet å få han inn til meg igjen. Konseptet "hit" har som forduftet, og det satt godt tidligere - inn til meg og sitt, få ros, snu og gå videre.

Han har kun én testikkel, og han har gått på anxitane for å roe ned stress i to måneder, men nå ser det ikke ut til å fungerer i det hele tatt. Kan kanskje en kastrering hjelpe på dette? Det er fryktelig slitsomt for ham, ser jeg, og han er helt utslitt etter tur fordi han virrer, drar, og snuser så veldig.

Hvis hunden virkelig spiser så lite er som du skisserer her, er det ikke normalt.  Jeg ville først og fremst kuttet ut Anxitane. Det er vel heller tvilsomt at det har noen effekt og man skal ikke se helt bort fra at det kan være en sammenheng mellom produktet og den manglende apetitten. Hvor mye mosjon får denne hunden, der den kan bli kvitt energien? Sakte gåtur med stopp, er ikke nok for noen rase. 
 

Legger ved en link fra SceptVet.  https://skeptvet.com/Blog/2018/05/evidence-update-anxitane-l-theanine-for-anxiety-in-dogs-and-cats/

 

 

Skrevet
23 minutter siden, QUEST skrev:

Hvis hunden virkelig spiser så lite er som du skisserer her, er det ikke normalt.  Jeg ville først og fremst kuttet ut Anxitane. Det er vel heller tvilsomt at det har noen effekt og man skal ikke se helt bort fra at det kan være en sammenheng mellom produktet og den manglende apetitten. Hvor mye mosjon får denne hunden, der den kan bli kvitt energien? Sakte gåtur med stopp, er ikke nok for noen rase. 
 

Legger ved en link fra SceptVet.  https://skeptvet.com/Blog/2018/05/evidence-update-anxitane-l-theanine-for-anxiety-in-dogs-and-cats/

 

 

Vi går morgentur på rundt en halvtime hvor han får virre rundt og snuse, så er det ut i hagen og leke og trene etter formiddagslur, lengere tur på ettermiddagen på omtrent en time og så kveldstur. Har ikke inntrykk av at han får for lite mosjon, båndtreningsscenariet var bare for å skissere hvordan han nå er. Det er ikke sånn vi går tur vanligvis.  

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...