Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nylig begynt å trene på øvelsene til bronsjemerket og LP1, for å få litt avveksling. Jeg sliter litt med stå under marsj. Han står som en prest, men må ha et "bli" for å skjønne at han skal stå igjen. Sier jeg bare "bli", ikke "stå", setter han seg. Jeg har en stund tenkt at det vil komme etter hvert, at jeg gradvis kan fade ut "blien", men han er fremdeles like avhengig av å få beskjed om å bli som han var da vi begynte å øve i april. Er det noen gode ideer til hvordan jeg kan få "stå" til å bety både stå og bli? Det skal sies at stå i seg selv var utfordrende for oss, det tok lang tid før han skjønte hva det ville si å stå, så jeg vil nødig krølle det til for mye for han heller. 

Skrevet

Hvordan har du jobbet inn ståen? Jeg syns hoppstå gjør det veldig tydelig for hunden at han skal bli stående. 

Har du jobba noe særlig med selvkontrolløvelser og omvendtlokking? Jeg syns det hjelper for å lære hunden at noen ganger skal man fryse i posisjon.

Omvendtlokking, som dette, men i stå:

 

 

Denne leken er også fin, og man kan gjøre den i alle posisjoner: 

 

Det blir jo også en hjelp man må fade ut. Jeg ville prøvd å gjøre omvendtlokking (når hunden kan det) i det hunden står i to repetisjoner, så en repetisjon uten hjelp, så to med hjelp igjen. Bare et halvt sekund i starten og øke sakte. Og jeg ville parallelt trent på selvkontrolløvelser som indianerleken for å hjelpe hunden å forstå at det er riktig at han skal bli igjen mens du går unna selv om du ikke har sagt bli. Når han begynner å skjønne det er riktig å stå, kan du begynne å ta steg til hver side og belønne at han står, først bare et halvt steg og så øke til du kan løpe runder rundt ham mens han står. 

Skrevet

Tusen takk for et grundig svar med nyttige innspill! Jeg skal definitivt prøve meg fram med rådene dine. Vi har jobba en god del med selvkontroll og omvendtlokking, men hovedsakelig for å jobbe med fokus som på den første filmen. Jeg skal definitivt prøve å ta med meg det inn i stå under marsj også.

Ståen til Torvald har vært veldig svak, og er til en viss grad forsatt det. Han hadde en skade i ryggen da han var yngre og en av fysioterapiøvelsene vi fikk beskjed om å gjøre da, var å gå fra sitt til stå "sakte og kontrollert", noe som gjør at han er veldig treg opp i stå. Han har også vært vant til stå-sitt-stå-sitt, og så videre, fra den samme øvelsen. Derfor har han lett for å synke ned i sitt igjen. Jeg skal gjøre litt undersøkelser rundt hoppstå - kanskje det rett og slett er lurest å lære inn stå helt på nytt, med ny kommando? 

Skrevet
22 hours ago, Torvald tåke said:

Tusen takk for et grundig svar med nyttige innspill! Jeg skal definitivt prøve meg fram med rådene dine. Vi har jobba en god del med selvkontroll og omvendtlokking, men hovedsakelig for å jobbe med fokus som på den første filmen. Jeg skal definitivt prøve å ta med meg det inn i stå under marsj også.

Ståen til Torvald har vært veldig svak, og er til en viss grad forsatt det. Han hadde en skade i ryggen da han var yngre og en av fysioterapiøvelsene vi fikk beskjed om å gjøre da, var å gå fra sitt til stå "sakte og kontrollert", noe som gjør at han er veldig treg opp i stå. Han har også vært vant til stå-sitt-stå-sitt, og så videre, fra den samme øvelsen. Derfor har han lett for å synke ned i sitt igjen. Jeg skal gjøre litt undersøkelser rundt hoppstå - kanskje det rett og slett er lurest å lære inn stå helt på nytt, med ny kommando? 

Bare hyggelig ? Det er absolutt lurt med ny kommando om du trener inn en ny type stå. Tenk på hvilken bevegelse hunden gjør i stedet for posisjonen hunden ender opp i til slutt. Jeg har kanskje gått litt for langt andre veien ? Jeg har disse ståkommandoene: Frys = hoppstå. Stå = bråstopp og snu i ruta. Fir = Sitt til stå med låste bakbein for avstandsøvelsen. Stille = utstillingsstå. Og sikkert flere jeg har glemt ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...