Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Vi er et par på utkikk etter en firbeint venn. Vi bor i en liten leilighet nokså sentralt i Trondheim. En av oss har hatt hund i hus, en koselig papillon, så er relativt vant til å ha hund, men har ikke hatt hovedansvaret mtp. trening osv. Vi er studenter med deltidsjobb, og er, enn så lenge, veldig fleksibel sånn tidsmessig. Men om et par år er det nok sannsynlig at vi begge jobber 8-16. 

Vi er på utkikk etter en mellomstor hund og en turkompis som ikke krever for mye mosjon (vi skal ikke ha noen border collie). Helst en som bjeffer lite og har lite vaktinstinkt, siden vi bor i blokk. Vi ser for oss å gå tur morgen, ettermiddag og kveld ca. 2 timer totalt. En ukentlig joggetur. Det blir nok en del tur og aktivitet i bymiljø, men ukentlige skogsturer blir det nok også. Helst en som tåler en rolig dag eller to innimellom. 

Først så vi på beagle, men fant ut at det kanskje fungerer dårlig når man ikke driver med jakt + med tanke på bosituasjonen. Har deretter sett på welsh springer spaniel, men vet ikke helt hvor mye mosjon den trenger og om vi kan gi den nok, samt har sett at den trives lite med å være alene. Vi har også sett på eurasier, men føler kanskje den er litt for stor for leiligheten. En av oss er litt interessert i en staffordshire bullterrier, men har ikke sett så mye på denne rasen enda.

Så. Kan noen av disse rasene passe for oss, eller er det noen åpenbare valg vi har oversett? 

Skrevet

Jeg kjenner ett par eurasier, og i mine øyne må de være de enkleste hundene ever. Og kjedelige ?

Men det er jo fordeler med disse jeg kjenner da; de bjeffer ikke. De har lite (ingenting?) vokt i seg. De er rolige, også inne. Greie mot andre hunder og litt reservert mot mennesker (som også kan være en fordel?) Det er klart det er stor forskjell på individene i rasen.  Vær obs på helsa til foreldrene til eventuelt valp. Det har vel vært en del ukritisk oppdrett av denne rasen etter hvert som den ble ganske så populær.

Jeg kan liksom ikke se for meg at dette er hunder man jogger med. Eller forventer noe stort ut av i hundesporter (tror ikke de er så lett å motivere). Men jeg tenker meg at de er flotte familiehunder

  • Like 1
Skrevet

Hva med golden? Ikke jaktvarianten. Eller collie langhår? Eller kanskje mittelspitz, selv om man kanskje kan få litt vokt og bjeff der.

Jeg syns det virker som eurasier kan passe dere bra, men vil ikke nødvendigvis anbefale rasen likevel. Vi bodde i blokk med eurasier, null problem annet enn at vi måtte hjelpe til å støvsuge teppet i fellesgangen fordi han røyta så mye at det fikk en av støvsugerne til renholdsselskapet til å knele ?

Han gidder ikke jogge, så planene om joggetur med ham utgikk. Men her er det litt forskjell på linjene også. Det er en ung rase og stor forskjell på oppførsel. Noen er "mer hund" enn andre. Men noen har separasjonsangst og noen er generelt nervøse. Det er ikke uvanlig å se at folk må fysisk holde fast eurasiere i utstillingsringen for at dommeren skal få tatt på dem, og det er mange dommere som lar det gå.

Noen har jaktinstinkt, noen har vokt, noen har lite av alt. Det kan høres greit ut med en hund som har lite av alt, men det gjelder også samarbeidsvilje og motivasjon. Det er ikke så lett å f.eks. få en skikkelig bra innkalling på en hund som er lite interessert i godbiter og leker ? 

Vår har nok fått mye chow chow og har mye til felles med oksen Ferdinand. Han har alltid god tid. Han liker godt å holde på med ting og vi har prøvd forskjellige hundesporter. Han har bronsemerket i lydighet og har et napp til elite i rally. Men det har vært MYE jobb å komme dit! Spesielt fordi han er miljøberørt og føler han må ha kontroll på alt i miljøet.

Det er også stor forskjell på pelsen og hvor godt de takler varme. Noen har pels som tover lett og som gjør at man må bruke mye tid på pelsstell. Noen røyter også mer eller mindre hele året. 

Vi kjøper ikke eurasier igjen, det er for stort sjansespill både når det gjelder mentalitet og helse. Vår er nå sju år, og oppfører seg mer som 13 pga helsetrøbbel. Han har bra mentalitet for rasen og likevel er det en god del ting han syns er skummelt i verden. Én dårlig opplevelse setter seg for livet. 

Skrevet

Haha. Eurasier og springer spaniel er to veldig forskjellige raser. Og eurasier ser ikke ut som rasen for dere ihvertfall. De kan vokte noe, er ikke nødvendigvis interesserte i å jogge, og er ganske sære. Kjedelige vil jeg ikke si, tvert i mot, men det er en hund som gjør litt sin egne greier og ikke nødvendigvis er så opptatt av hva eier vil.

Springer spaniel er veldig mye enklere, mer opptatt av fører (i andre enden av skalaen så og si).

De fleste oppegående og stødige hunder tåler å være alene en arbeidsdag med gradvis tilvenning, men da bør man også ha i bakhodet at de bør ha tilstrekkelig med aktivitet og ikke være mye alene ellers. Det vil si at man må prioritere hunden heller enn egentid eller venner og andre ting når man kommer hjem fra jobb.

De fleste tåler også en rolig dag eller to så lenge de får regelmessig aktivitet. Fordelen og ulempen med hunder som er mer opptatt av eieren er at de gjerne trives med å få litt mental stimuli også, enten det er hundesport, søk, triksetrening o.l.

Størrelse ville jeg ikke tenkt på i det hele tatt så lenge hunden passer til det dere kan tilby av aktivitet og livsstil. Voksne hunder er stort sett rolige inne, og de store tar ikke nødvendigvis så mye mer plass enn de små. Det eneste er at utstyr, mat og alle utgifter gjerne blir høyere, om det spiller noen rolle. Men å unngå raser som er avlet for jakt eller annen bruk kan være lurt.

Staff kan jo vokte litt, men om det ikke er viktig for dere at den går godt overens med andre hunder så kan det være et fint valg for dere. Den bør også ha litt hodetrim i tillegg til tur.

Det er mange raser som kan være aktuelle for dere, og jeg tenker at du godt kan si litt mer om hva dere liker av størrelse og pelstype for eksempel? Er det greit med pelsstell, eller vil dere helst ha minst mulig?

 

Skrevet
4 hours ago, Thea said:

Hva med golden? Ikke jaktvarianten. Eller collie langhår? Eller kanskje mittelspitz, selv om man kanskje kan få litt vokt og bjeff der.

Jeg syns det virker som eurasier kan passe dere bra, men vil ikke nødvendigvis anbefale rasen likevel. Vi bodde i blokk med eurasier, null problem annet enn at vi måtte hjelpe til å støvsuge teppet i fellesgangen fordi han røyta så mye at det fikk en av støvsugerne til renholdsselskapet til å knele ?

Han gidder ikke jogge, så planene om joggetur med ham utgikk. Men her er det litt forskjell på linjene også. Det er en ung rase og stor forskjell på oppførsel. Noen er "mer hund" enn andre. Men noen har separasjonsangst og noen er generelt nervøse. Det er ikke uvanlig å se at folk må fysisk holde fast eurasiere i utstillingsringen for at dommeren skal få tatt på dem, og det er mange dommere som lar det gå.

Noen har jaktinstinkt, noen har vokt, noen har lite av alt. Det kan høres greit ut med en hund som har lite av alt, men det gjelder også samarbeidsvilje og motivasjon. Det er ikke så lett å f.eks. få en skikkelig bra innkalling på en hund som er lite interessert i godbiter og leker ? 

Vår har nok fått mye chow chow og har mye til felles med oksen Ferdinand. Han har alltid god tid. Han liker godt å holde på med ting og vi har prøvd forskjellige hundesporter. Han har bronsemerket i lydighet og har et napp til elite i rally. Men det har vært MYE jobb å komme dit! Spesielt fordi han er miljøberørt og føler han må ha kontroll på alt i miljøet.

Det er også stor forskjell på pelsen og hvor godt de takler varme. Noen har pels som tover lett og som gjør at man må bruke mye tid på pelsstell. Noen røyter også mer eller mindre hele året. 

Vi kjøper ikke eurasier igjen, det er for stort sjansespill både når det gjelder mentalitet og helse. Vår er nå sju år, og oppfører seg mer som 13 pga helsetrøbbel. Han har bra mentalitet for rasen og likevel er det en god del ting han syns er skummelt i verden. Én dårlig opplevelse setter seg for livet. 

Takk for svar! Har lest litt av det samme som du skriver her - lite samarbeidsvillighet osv. Å ha den med på joggetur er ikke kjempeviktig, bare noe som hadde vært fint å ha muligheten til. 

Golden kan absolutt være et alternativ! Har hatt litt den tankegangen at en så stor hund er litt "upraktisk", men jo mer vi leser, jo mer innser vi at det kanskje ikke er tilfellet. Golden huker jo egentlig av ganske mange andre bokser for oss. 

  • Like 1
Skrevet

Stor hund kan definitivt være upraktisk. Vår kostet 100 000 kr, da vi måtte kjøpe bil, og en stor en med nok plass... Alt koster mer, utstyr mat osv. Så tenk over det, men i forhold til inneplass så er ikke det noe stort problem.

Collie som nevnes over her er jo litt mindre, og springer også, så det er gode alternativer synes jeg.

  • Thanks 1
Skrevet
4 hours ago, simira said:

Haha. Eurasier og springer spaniel er to veldig forskjellige raser. Og eurasier ser ikke ut som rasen for dere ihvertfall. De kan vokte noe, er ikke nødvendigvis interesserte i å jogge, og er ganske sære. Kjedelige vil jeg ikke si, tvert i mot, men det er en hund som gjør litt sin egne greier og ikke nødvendigvis er så opptatt av hva eier vil.

Springer spaniel er veldig mye enklere, mer opptatt av fører (i andre enden av skalaen så og si).

De fleste oppegående og stødige hunder tåler å være alene en arbeidsdag med gradvis tilvenning, men da bør man også ha i bakhodet at de bør ha tilstrekkelig med aktivitet og ikke være mye alene ellers. Det vil si at man må prioritere hunden heller enn egentid eller venner og andre ting når man kommer hjem fra jobb.

De fleste tåler også en rolig dag eller to så lenge de får regelmessig aktivitet. Fordelen og ulempen med hunder som er mer opptatt av eieren er at de gjerne trives med å få litt mental stimuli også, enten det er hundesport, søk, triksetrening o.l.

Størrelse ville jeg ikke tenkt på i det hele tatt så lenge hunden passer til det dere kan tilby av aktivitet og livsstil. Voksne hunder er stort sett rolige inne, og de store tar ikke nødvendigvis så mye mer plass enn de små. Det eneste er at utstyr, mat og alle utgifter gjerne blir høyere, om det spiller noen rolle. Men å unngå raser som er avlet for jakt eller annen bruk kan være lurt.

Staff kan jo vokte litt, men om det ikke er viktig for dere at den går godt overens med andre hunder så kan det være et fint valg for dere. Den bør også ha litt hodetrim i tillegg til tur.

Det er mange raser som kan være aktuelle for dere, og jeg tenker at du godt kan si litt mer om hva dere liker av størrelse og pelstype for eksempel? Er det greit med pelsstell, eller vil dere helst ha minst mulig?

 

Jo, selvsagt, veldig forskjellige raser, men vi har prøvd å se bredt. Eurasier var attraktiv fordi den ikke hadde et såå høyt aktivitetsbehov, springer spanier pga. lærevillighet, størrelse mm. 

Med tanke på pelsstell så kan vi tåle litt - ukentlig børsting er ikke noe problem, og om den må trimmes noen ganger i året så går det fint. Røyting går greit. Vi har jo sett mest på de mellomstore hundene: noe større enn nevnte papillon, men ingen berner sennen. Vi har ikke egen bil, og må evt. låne bil ved vertrinærbesøk, reising etc., så sånn sett har størrelse litt å si. Men veldig fint å høre at størrelsen på leiligheten vår ikke er noe stort hinder. 

Vil også legge til at vi gjerne vil holde på litt med hjernetrim, annet enn ren såkalt hverdagslydighet. Ikke på konkurransenivå, men daglig/ukentlig. En hund det går an å kose litt med er også viktig for oss.

Skrevet

Dersom welsh ss er aktuell, så er vel kanskje engelsk springer spaniel vel så interessant? Mye likt, men med flere oppdrettere (og mindre rusk?) å velge i. Ellers høres golden ut som et mulig godt valg. Og da kan man også se til labrador, kanskje flat coated. 

Ellers lurer jeg på hvilke type hunder dere LIKER? Ikke grunnet nivå av aktivitet, pelsstell, hjernetrim eller ikke og slikt, men rett og slett hvilke typer hunder dere like væremåten til. Det er enorm forskjell. Staff, beagle, eurasier, spaniel ... kanskje golden ... det er jo for så vidt greit å gå bredt ut med tanke på hva dere kan takle av rasers krav og egenskaper, men dette er jo raser med svært forskjellige væremåter (spaniel og golden er vel litt samme ulla, dog, men forskjeller der også). Ikke alle som bryr seg om disse forskjellene, men for de aller fleste er det ikke tilfeldig om man ender opp med en golden eller en terrier - også grunnet væremåte.

Skrevet
På 7/9/2020 at 2:10 PM, martineol skrev:

Vi er på utkikk etter en mellomstor hund og en turkompis som ikke krever for mye mosjon (vi skal ikke ha noen border collie). Helst en som bjeffer lite og har lite vaktinstinkt, siden vi bor i blokk. Vi ser for oss å gå tur morgen, ettermiddag og kveld ca. 2 timer totalt. En ukentlig joggetur. Det blir nok en del tur og aktivitet i bymiljø, men ukentlige skogsturer blir det nok også. Helst en som tåler en rolig dag eller to innimellom. 

Jeg syns det høres ut som om engelsk springer spaniel kan passe dere fint! Har selv en ESS på 9 mndr. Han vokter ikke og bjeffer ikke inne, selv om eldste hunden min varsler & bjeffer. Bjeffer når han blir gira på trening eller i lek med andre hunder, men ikke problematisk i hverdagen sånn sett. Han er jo også en hormonbombe for tiden? Angående turene dere går og det dere nevner lenger ned mtp aktivisering/hjernetrim, så syns jeg det høres fint ut for en ESS. Viktig å tenke på at de er veldig førerorienterte og liker godt å tilbringe tiden sin med flokken. Lurt å tenke på også ift alenetrening - sett gjerne av mer tid enn hva dere tror dere trenger på treningen. 4 uker ferie er feks ambisiøst (syns jeg). Jeg hentet han mens jeg skrev bachelor nå, så har hatt god tid? Ellers har jeg kjøpt av en oppdretter som avler de mer for bruks enn utstilling (jeg trener min i div hundesporter), så sjekk oppdretter og linjer der. 

Welsh kan funke det også, men da ville jeg absolutt hentet fra Sverige feks. Mye rusk i mentalitet på wss her i Norge desverre. Opplever ess som en mer stabil rase?

Skrevet

Synes spaniel høres ut som midt i blinken for dere. Jeg har hørt at welsh kan slite med separasjonsangst, så jeg ville passet på litt der. Men ellers har du jo engelsk springer spaniel som er et ganske trygt valg vil jeg si. Ellers har du field spaniel, de er ganske sjeldne da, og man må være nøye på mentalitet der, er en del rusk der og, men jeg er storfornøyd med mine. Ang pelsstell så børster jeg, og klipper poter og ører ca en gang i måneden, børster ganske sjelden ellers. 

Skrevet
On 7/10/2020 at 1:33 AM, tillien said:

Dersom welsh ss er aktuell, så er vel kanskje engelsk springer spaniel vel så interessant? Mye likt, men med flere oppdrettere (og mindre rusk?) å velge i. Ellers høres golden ut som et mulig godt valg. Og da kan man også se til labrador, kanskje flat coated. 

Ellers lurer jeg på hvilke type hunder dere LIKER? Ikke grunnet nivå av aktivitet, pelsstell, hjernetrim eller ikke og slikt, men rett og slett hvilke typer hunder dere like væremåten til. Det er enorm forskjell. Staff, beagle, eurasier, spaniel ... kanskje golden ... det er jo for så vidt greit å gå bredt ut med tanke på hva dere kan takle av rasers krav og egenskaper, men dette er jo raser med svært forskjellige væremåter (spaniel og golden er vel litt samme ulla, dog, men forskjeller der også). Ikke alle som bryr seg om disse forskjellene, men for de aller fleste er det ikke tilfeldig om man ender opp med en golden eller en terrier - også grunnet væremåte.

Takk for svar! Ja, engelsk springer er absolutt aktuelt, vi hadde egentlig sett mest på welshen fordi vi synes den var finere utseendemessig, men de er jo relativt like, og den engelske er enklere å få tak i. Vi synes jaktvarianten av ess er finere å se på + har mindre pels, men det er kanskje en dårlig idè å gå for den når man ikke skal drive med jakt eller sporing, eller? 
Veldig godt poeng at vi også må ta hensyn til væremåte. Det vi leser om spaniels passer oss fint i allefall - vi har ikke noe i mot en hund som kan være litt reservert ovenfor andre. Jeg som har vokst opp med papillon liker forsåvidt personligheten dens. Og vi liker begge væremåten til golden også, den er vennlig og glad mot andre. 

  • Thanks 1
Skrevet
On 7/11/2020 at 12:41 AM, Miloficent said:

Jeg syns det høres ut som om engelsk springer spaniel kan passe dere fint! Har selv en ESS på 9 mndr. Han vokter ikke og bjeffer ikke inne, selv om eldste hunden min varsler & bjeffer. Bjeffer når han blir gira på trening eller i lek med andre hunder, men ikke problematisk i hverdagen sånn sett. Han er jo også en hormonbombe for tiden? Angående turene dere går og det dere nevner lenger ned mtp aktivisering/hjernetrim, så syns jeg det høres fint ut for en ESS. Viktig å tenke på at de er veldig førerorienterte og liker godt å tilbringe tiden sin med flokken. Lurt å tenke på også ift alenetrening - sett gjerne av mer tid enn hva dere tror dere trenger på treningen. 4 uker ferie er feks ambisiøst (syns jeg). Jeg hentet han mens jeg skrev bachelor nå, så har hatt god tid? Ellers har jeg kjøpt av en oppdretter som avler de mer for bruks enn utstilling (jeg trener min i div hundesporter), så sjekk oppdretter og linjer der. 

Welsh kan funke det også, men da ville jeg absolutt hentet fra Sverige feks. Mye rusk i mentalitet på wss her i Norge desverre. Opplever ess som en mer stabil rase?

Ja, har begynt å få øynene opp for ESS. En av de største bekymring med spaniel er jo nettopp dette med å være alene hjemme... Har sett flere som sier at det tar veldig lang tid å venne hunden til dette. Vi skal nok få til å sette av mye tid til dette, mye mer enn fire uker ferie, men det blir nok litt jobb uansett. Vi er jo også to stykker, som gjør det hele litt mer fleksibelt. Tenker du en brukshund passer best for oss? Vi har ingen planer om utstilling, men ikke agility heller... Synes bruksvarianten er finere, blant annet fordi den har litt mindre pels, men burde jo ikke kun tenke på det. 

Synd å høre at det er litt problemer med wss i Norge, ser nok ut til at det blir "enklere" med ess ja. 

Skrevet (endret)
Just now, martineol said:

Vi synes jaktvarianten av ess er finere å se på + har mindre pels, men det er kanskje en dårlig idè å gå for den når man ikke skal drive med jakt eller sporing, eller? 

Rart det der ... de fleste synes jakt/bruksvarianter av de fleste raser er finere enn «standard»/show-variantene, likevel er det altså sistnevnte som har blitt avlet fram gjennom utstillingspremiering ... Men det var en digresjon, som eier av en jaktvariant (annen rase) så blir jeg bare så oppgitt :)
 

Det enkle svaret er at ja, det er en dårlig idé å gå for en bruksavlet variant om du ikke har planer om å bruke den. For å nyansere det litt så mener jeg personlig at man hverken må ha ambisjoner eller i det hele tatt konkurrere for å kjøpe en slik hund, men man skal være 100% klar over hva slags type hund man går til anskaffelse av og sørge for at den får det den trenger av stimuli gjennom hele sitt liv. Det kan den selvsagt utmerket godt få helt uten organisert trening, konkurranser og ambisjoner, men man må være villig til å tilegne seg den kunnskapen og bruke den tiden som trengs uansett. Og da opplever vel de fleste at det er både lettere og gøyere å gjøre det i litt organiserte former med en slik hund. Så tenk dere i alle fall nøye om, og sett dere grundig inn i hva som må til. Tidsmessig er det ikke sikkert det behøver å utgjøre så veldig mye, men dere får mer hund å hanskes med  i alle livets situasjoner og det kan være lettere å trå feil.

Endret av tillien
  • Thanks 1
Skrevet
On 7/13/2020 at 12:08 PM, Orca said:

Synes spaniel høres ut som midt i blinken for dere. Jeg har hørt at welsh kan slite med separasjonsangst, så jeg ville passet på litt der. Men ellers har du jo engelsk springer spaniel som er et ganske trygt valg vil jeg si. Ellers har du field spaniel, de er ganske sjeldne da, og man må være nøye på mentalitet der, er en del rusk der og, men jeg er storfornøyd med mine. Ang pelsstell så børster jeg, og klipper poter og ører ca en gang i måneden, børster ganske sjelden ellers. 

Takk for svar! Har sett litt på field spaniel og det du og andre har skrevet om de her inne, og de er ordentlig fine! Blir nok vanskeligere å finne en field valp til et tidspunkt som passer oss, men har absolutt fått øynene opp for denne rasen etter å ha lest litt. Stemmer det at de er litt mer reserverte enn den engelske? Vi vil gjerne ha en hund som hilser på de som kommer på besøk. 

Skrevet (endret)
1 minutt siden, martineol skrev:

Ja, har begynt å få øynene opp for ESS. En av de største bekymring med spaniel er jo nettopp dette med å være alene hjemme... Har sett flere som sier at det tar veldig lang tid å venne hunden til dette. Vi skal nok få til å sette av mye tid til dette, mye mer enn fire uker ferie, men det blir nok litt jobb uansett. Vi er jo også to stykker, som gjør det hele litt mer fleksibelt. Tenker du en brukshund passer best for oss? Vi har ingen planer om utstilling, men ikke agility heller... Synes bruksvarianten er finere, blant annet fordi den har litt mindre pels, men burde jo ikke kun tenke på det. 

Synd å høre at det er litt problemer med wss i Norge, ser nok ut til at det blir "enklere" med ess ja. 

Tror nok du vil støte på samme problemstilling angående det å være alene hjemme med alle førerorienterte raser. Noen mer enn andre kanskje. Ellers er det jo individuelle forskjeller på hver valp. I Atlas sitt kull har ingen hjemme alene problemer, men noen av valpene tok det fortere enn andre. Spør også oppdretter om det er noe separasjonsangst i linjene, det lønner seg uansett hvilken rase dere går for? Personlig ville jeg ikke valgt jaktversjonen av ess med mindre dere har planer om å virkelig bruke hunden. Enig i det @tillien skriver om at det sikkert kan funke om dere er innstilt på det, men det er mye hund i en working springer altså - tross størrelsen. Verdt å nevne at working springer er mye mindre enn standard springer, sånn ift hvilken str dere vil ha. 

Min er jo standard ess, men vil si han er mer fra brukslinjer enn utstillingslinjer sånnsett. Han har ikke mye pels enda kontra de andre hannhundene vi har møtt på hans alder. Så du kan jo være heldig! Ellers venner du deg fort til pelsstellet, det er helt overkommelig. Hilsen hun som har en korthårs jeg aldri har børstet som første hund?

Endret av Miloficent
  • Thanks 1
Skrevet
10 timer siden, martineol skrev:

Takk for svar! Har sett litt på field spaniel og det du og andre har skrevet om de her inne, og de er ordentlig fine! Blir nok vanskeligere å finne en field valp til et tidspunkt som passer oss, men har absolutt fått øynene opp for denne rasen etter å ha lest litt. Stemmer det at de er litt mer reserverte enn den engelske? Vi vil gjerne ha en hund som hilser på de som kommer på besøk. 

Det kan være vanskeligere ja, man må være tidlig ute med kontakt med oppdretter, gjerne før valpene er født.  

Ja, de kan være mer reserverte enn de andre spanielene, så om det er veldig viktig for dere, er det nok tryggere å gå for en springer :) Det er veldig varierende hvordan fieldene er mot andre folk. Mine hilser alltid med stor iver på alle som kommer på besøk. Ute hilser yngste mann med stor iver på alle, mens hun eldste hilser på de aller fleste men kan holde seg på avstand om det er noen hun synes er litt rare. Skal sies at Lotta er en veldig forsiktig type, mens Nora er mye tøffere og mer utadvendt. Men som sagt, det er store sprik og man vet ikke helt hva man får. Er man riktig uheldig så kan det dukke opp fielder som er usikre på fremmede og. Så springer nok et tryggere valg her. 

  • Thanks 1
Skrevet

Vi har en Welsh springer spaniel på 2 år, og vi er veldig fornøyd med rasevalget. Vi hentet han i Sverige. Det er veldig få oppdrettere i Norge. Trenger nok en del aktivitet. Vi går turer på tilsammen 2-3 timer i hverdagen, ofte litt mer i helgene. I tillegg trener jeg rallylydighet med han. Han er lett-trent, men har også veldig lett for å miste fokus, men det har blitt bedre når han har blitt litt eldre og mer moden. 

Vi har ikke hatt noe som helst problem med separasjons-angst og alene-treningen gikk veldig lett:) 

Veldig sosial og vil helst hilse på både mennesker og dyr, så vi jobber fortsatt en del med å klare og passere andre hunder uten å gå helt bananas;) 

Ang pels så klipper vi han ganske ofte. Vi orker ikke å ha så lang pels på undersiden, alt mulig rusk og rask setter seg fast når man går i skogen. Så vi klipper han ned ganske mye. Røyter en god del. 

Kan så absolutt anbefale rasen. Verdens søteste og gjør en masse rart som både gir oss grå hår, men også en god latter:)
 

 

  • Like 1
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...