Gå til innhold
Hundesonen.no

Stress..


Ulvinne

Recommended Posts

Jeg har alltid fått vite at riin,det var dominans,litt avhengig av situasjon selvfølgelig,men i 98% av tilfellene gjalt det dominans. Men nå er det visst stress det kommer av?

Og en hund som tygger på f.eks et bord den er understimulert,overstimulert?

Hvis bikkja rir nå så skal man ignorere den?

Hvis den "leke" biter skal man ignorere den?

Hvis den hopper mye er det fordi den er stressa.

Hvis den bjeffer mye er det fordi den er stresset.

Hvis den slikker mye er den stressa.

Hvis den ikke spiser maten sin er den stressa.

Hvis den faktisk spiser maten sin men i et høyt tempo er den også stressa.

Hvis den ikke står stille da den blir stelt f.eks er den stressa.

Sloss den mye med andre hunder er den stressa.

Altså: så godt som ALLE problemer en hund kan ha(det er langt fler en jeg har skrivi over her) skyldes stress?

Det kan ikke tenkes engang at en hund som hopper opp på et fremmed menneske og rir faktisk prøver og hevde seg? Det er bare nødt til og være stress??

Nå er jeg veldig veldig intressert i og høre teoriene her. For jeg har veldig vondt for og tro på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Stress" er jo et veldig omfattende begrep, da, som kan forårsakes av mange ting, og derfor gi seg utslag i mange rare atferder - også hos folk. Synes ikke det er noe rart at det ofte dukker opp i diskusjoner om s.k. problematferd. Man er jo ikke kommet så mye lenger i analysen uansett - man må jo finne årsaken til at hunden stresser for å få gjort noe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stress regnes vel mer som et symptom enn en årsak til problemadferd?

Vedr ignorering - NEI IKKE ALL UHELDIG ADFERD SKAL IGNORERES - unnskyld skrikingen men det der med ignorering blir ofte svært misforstått! Står bikkja di' og spiser opp middagen din eller forsøker å drepe naboens barn eller biter i deg - så skal ikke det ignoreres i betydning man bare står der og lar bikkjeskinnet drive på! Eller dette med utidig bjeffing feks - man skal ikke ignorere bjeffing, for det er et selvforsterkende adferd, dvs bikkja har glede av bjeffingen og ved å bare la den holde på, så belønner den jo seg selv for ting vi ikke vil ha at den skal gjøre! Så uheldige ting som utgjør en fare eller som bikkja synes er helt topp, må man absolutt ikke bare passivt stå og se på (høre på..). Med ignorering i slike sammenheng menes at man ikke gir bikkja noen respons - hverken positiv eller negativ - man er nøtral. Derimot så sørger man jo for at den bryter den adferden. Hvordan man gjør det avhenger av situasjon, hunden som biter i deg feks - du går din vei eller viser den bort (uten å kjefte eller noe sånt, men lokker ikke eller koseprater heller - man skal være nøytral). Hunden som står og gafler i seg middagen oppå et bord - der og da løfter du/fører den ned selvfølgelig (forutsatt den ikke har bytteforsvar, med bytteforsvar blir det mer komplisert) - men du sier ikke et ord, tar ikke hardt i den etc.

Når det gjelder stress, så er det egentlig et ganske avgrenset sett av ting som man vil kalle stress. At det virker som alt kan tilordnes stress, kan det jo være flere grunner til. Feks at stress kanskje er et svært vanlig symptom hos mange hunder, eller at man egentlig ikke vet hva problemet er og bare kaller det for stress i mangel på noe bedre.. tja kommer ikke på fler i skrivende stund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stress dukker ofte opp som årsak eller symptom. Men stress er pr en definisjon alltid involvert i alle atferder. Andre definerer stress til å være noe som oppstår under dårlig velferd, når dyret har vært under konisk stress over lang tid.

Jeg skrev en oppgave om stress i 1998, da jeg studerte på HiNT. Den omhanlder ikke hund, men storfe og svin. Men selve stressbiologien er den samme. Se artikkelen her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stress regnes vel mer som et symptom enn en årsak til problemadferd?

Vedr ignorering - NEI IKKE ALL UHELDIG ADFERD SKAL IGNORERES - unnskyld skrikingen men det der med ignorering blir ofte svært misforstått! Står bikkja di' og spiser opp middagen din eller forsøker å drepe naboens barn eller biter i deg - så skal ikke det ignoreres i betydning man bare står der og lar bikkjeskinnet drive på! Eller dette med utidig bjeffing feks - man skal ikke ignorere bjeffing, for det er et selvforsterkende adferd, dvs bikkja har glede av bjeffingen og ved å bare la den holde på, så belønner den jo seg selv for ting vi ikke vil ha at den skal gjøre! Så uheldige ting som utgjør en fare eller som bikkja synes er helt topp, må man absolutt ikke bare passivt stå og se på (høre på..).

Veldig enig med deg her Tonje!

Ignorering funker bare hvis vi har noe hunden vil ha.

Det er også noe mange tror at vi som driver klikkertrening gjør - ignorere alt mulig.

Som du beskriver ang bikkja på bordet - jeg som klikkertrener står ikke å ser på/ignorerer hvis hunden min står på bordet - og så klikker når den går ned... Nei, her er mye misforståelser ute og går ja.

mvh Edith Piaf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ignorering funker bare hvis vi har noe hunden vil ha.

Det er også noe mange tror at vi som driver klikkertrening gjør - ignorere alt mulig.

Som du beskriver ang bikkja på bordet - jeg som klikkertrener står ikke å ser på/ignorerer hvis hunden min står på bordet - og så klikker når den går ned... Nei, her er mye misforståelser ute og går ja.

mvh Edith Piaf

Ja ikke sant Edith? Himmel så mange ganger man må forklare forskjellen.. og selv da skjønner ikke folk helt - man er fortsatt snillist og dott og lar bikkja sitte i førersetet.. Godt at man er en tålmodig sjel med elefanthud.. (!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stress dukker ofte opp som årsak eller symptom. Men stress er pr en definisjon alltid involvert i alle atferder. Andre definerer stress til å være noe som oppstår under dårlig velferd, når dyret har vært under konisk stress over lang tid.

Jeg skrev en oppgave om stress i 1998, da jeg studerte på HiNT. Den omhanlder ikke hund, men storfe og svin. Men selve stressbiologien er den samme. Se artikkelen her

Som mangeårig rotte eier så må jeg innrømme at jeg ble dypt stresset før jeg kom halveis i artikkelen din...

Synd, for svin er et av favorittdyrene mine og jeg hadde en gang et svin som led av stress og overdreven vokting.

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei,men jeg rpøver nå virkelig og forstå. Jeg synes jo det høres kjeme flott ut dette med ignorering og kun positivt. Det må jo være fantatisk herlig og ha et slikt frhold til hunden sin!

Jeg har klikkert trening for din hund boka her,men den omfatter ikke ALLE aspekter føler jeg. Derfor vil jeg gjerne vite hva som egentlig skjer. Og selv om jeg ja,føler det høres veldig ekstremt ut og la bikkja ri på deg,så ser jeg ingen grunn til at slike ting ikke fungerer på langsikt. Jeg forsøker bare og lære så mye som mulig. Jeg dømmer ikke før jeg KAN en sak:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei,men jeg rpøver nå virkelig og forstå. Jeg synes jo det høres kjeme flott ut dette med ignorering og kun positivt. Det må jo være fantatisk herlig og ha et slikt frhold til hunden sin!

Jeg har klikkert trening for din hund boka her,men den omfatter ikke ALLE aspekter føler jeg. Derfor vil jeg gjerne vite hva som egentlig skjer. Og selv om jeg ja,føler det høres veldig ekstremt ut og la bikkja ri på deg,så ser jeg ingen grunn til at slike ting ikke fungerer på langsikt. Jeg forsøker bare og lære så mye som mulig. Jeg dømmer ikke før jeg KAN en sak:)

Skjønner veldig godt hva du mener Ulvinne - og det med klikker kan forvirre en - man skjønner jo oppsettet men så gjør bikkja noe gærnt og så har man ikke kommet langt nok i klikkertreningen til at den kan stoppes vha en kommando! Og hva gjør man da? Faller tilbake på gamle vaner og ødelegger treningen?

For å begynne med kommandoen "nei" feks - svært viktig å kunne stoppe bikkja ikke sant? Har du lært hvordan man innlærer en positiv nei? Jeg vet ikke om noen bruker klikekr til denne kommandoen, men det er altså ikke nødvendig. Det er litt ulike fremgangsmåter, feks kast en godbit gulvet rett ved foten din. Når hunden prøver å ta den dekker du den kjapt til og sier "nei" (på vennlig og bestemt måte, ikke noe mykt og kosete eller noe slikt, bare et greit tydelig nei som hunden vil kunne kjenne igjen i alle situasjoner). Vent til hunden gir opp å ta godbiten, så kan du enten gi den en godbit - eller la den få godbiten under foten din (her går noen ganger diskusjonene høyt - om man skal la hunden få godbiten under foten eller ei.. jeg bruker begge varianter jeg - er et poeng at hunden ikke skal vite hvor godbiten kommer fra slik at den ikke låser seg i forventning). Etterhvert vil ikke hunden prøve å ta godbiten en gang når du sier nei - og da skal det selvfølgelig belønnes godt! Så gjør du det vanskeligere etterhvert, gjenta en del ganger og det tar ikke mer enn en dag eller 2 å lære hunden en "positiv nei".

Når det gjelder riing, så er heller ikke dette en adferd som skal ignoreres. Selvfølgelig stopper man hunden fra det - men igjen - i den "positive verden" straffer man ikke med å kjefte eller ta hardt i, man fjerner hunden uten å gi den noe som helst antydning om at man er blid eller sint - nøytral er clouet! Helst søker man mest mulig å unngå situasjonene hvor hunden gjør noe galt, feks man lar ikke middagen sin stå på bordet ubevoktet slik at hunden kan få tak i det.. ikke før man vil begynne å trene hunden på å ikke ta ubevoktet mat. Og da foregår det kontrollert slik at hunden ikke får sneket seg til maten og belønnet seg selv. Hvis hunden rir i bestemte situasjoner, så sørger man for at enten oppstår ikke de situasjonene eller at hunden er forhindret fra å ri (feks ha den i bånd).

Tar litt tid å få taket på dette, men etterhvert så oppdager man at tankegangen sklir inn og man blir forutseende og forebyggende og til slutt så går det veldig greit!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei,men jeg rpøver nå virkelig og forstå. Jeg synes jo det høres kjeme flott ut dette med ignorering og kun positivt. Det må jo være fantatisk herlig og ha et slikt frhold til hunden sin!

Jeg har klikkert trening for din hund boka her,men den omfatter ikke ALLE aspekter føler jeg. Derfor vil jeg gjerne vite hva som egentlig skjer. Og selv om jeg ja,føler det høres veldig ekstremt ut og la bikkja ri på deg,så ser jeg ingen grunn til at slike ting ikke fungerer på langsikt. Jeg forsøker bare og lære så mye som mulig. Jeg dømmer ikke før jeg KAN en sak:)

Jeg fikk Loke 14 mnd gammel.Da hadde han bodd 4 forskjellige steder og lært seg masse ugang.Vet ikke om du kjenner til rasen, men altså -en belger trenger stimuli.Og Loke trenger mye stimuli.Ingen hadde lært han "sitt" engang,de hadde heller syklet,svømt, jogget med han i et slags tappert forsøk på å få han sliten nok til å bli levelig å ha i hus.(det gikk jo selvfølgelig ikke..) Han dreiv meg nesten til vannvidd den første tiden med "valpebiting" og å henge seg fast i klærne mine som en annen forvokst trassen valp.

I tillegg hadde han den uvanen at han knurret og snappet eller kløyp hvis han ikke fikk viljen sin.(og tusen andre uvaner selvfølgelig, man er da kreativ)

Nå 6 måneder etterpå har jeg en relativt veloppdragen (relativt -han er jo unghund..) ung herremann med et passe høyt stressnivå og som er behagelig å ha i hus.Og det har jeg ikke oppnådd med bare ignorering selv om jeg klikkertrener.

Det gjelder å hele tiden være i forkant av hunden og å planlegge litt hva som kan skje.Å vite hva som er forsterkende for akkurat din hund og å kunne kontrollere hundens tilgang på det.

Eks:hver gang jeg skulle ta på Loke sele for å gå tur stresset han seg opp og beit villt rundt seg i både meg og selen.Da gikk jeg bare rolig ut av gangen og lot han bli der alene et par sekunder før jeg prøvde igjenn.Han fikk/får aldri gå igjennom en dør før han sitter pent i ro.

Når han plutselig begynnte å gneldre meg i ansiktet når han ikke fikk komme opp i sofaen så måtte han på gangen en kort stund.

Når han beit seg fast i klærne mine på tur dro jeg han bort til nærmeste tre e.l og bandt han fast der og "gikk i fra han" et par sekunder.

Knurring og glefsing ignorerte jeg totalt,dvs jeg fortsatte ufortrødent med å nekte han tilgang til fòrsekken eller å børste han.

Han prøvde en gang å ri på meg når han lå i sengen min -det var sannsynligvis stress,han var nemlig akkurat omplassert for andre gang på like mange uker,men uansett ikke lov- da reiste jeg meg opp og geleidet han ned fra sengen.Ingen kjefting eller straff, men heller ingen aksept.

Det er nemlig fullt mulig å være vennlig OG bestemt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...