Gå til innhold
Hundesonen.no

Korthårs collie, Miniatyr Amerikansk Shepard, eller annen førermyk hund?


Recommended Posts

Skrevet

Hva ønsker jeg meg? 

Har 20 + års erfaring med ulike hunder, og blir visst stadig mer opptatt av hva jeg vil ha i en hund ettersom årene går...

Nå er jeg på utkikk etter en førerorientert, lettlært, nervesterkt og fremfor alt intelligent hund. Ønsker IKKE en nervøs hund. 

Gjør ikke noe om den har litt vakt i seg, men ikke aggressiv overfor andre hunder eller mennesker. 

Helst ikke langhåret/ mye pels ( appellerer sjelden til meg rent estetisk).

Jeg har familie med flere barn, vi har god plass rundt oss, og jeg går eller løper i skogen en time om dagen,  ca, og vil ha en hund som kan være med meg på det, og som kan trives som del av en stor familie. 

Liker å trene lydighet, men tiden strekker ikke alltid til, så det varierer hvor mye tid som går med til det.

Ønsker en hund som kan være med på det som skjer i hverdagen, og går overens med de andre hundene og dyr vi har. 

Har blant annet Sheltie fra før, som er helskjønn,- men ønsker ikke å kjøpe det igjen. Delvis pga størrelsen (litt for liten) delvis pga pelsen( foretrekker korthårede) og litt for lite driv i henne. "(bare snill og god, men lite personlighet utover det, om det gir noen mening..)

Border collie appellerer ikke til meg,- litt for myk?,- og har truffet for mange nervøse og krypende individer. 

Jeg trenger med positive metoder og belønning, men i en stor familie er det mye lyd og fart, og jeg vil ikke ha en hund som stresses eller engstes av ståk og tjohei.

Jeg tenker på korthårs collie, men kjenner ikke mange av dem. Eller MAS, som egentlig har mer pels enn jeg ønsker meg,  men muligens er et alternativ likevel..

Personlighet er viktig. 

 

Noen tanker? 

 

 

 

Skrevet

Hvis du ikke vil ha sheltie, hvorfor skriver du da miniature australian shepherd? De har mye pels, er ikke godkjent rase meg bekjent(?), og det er en del dårlig avl der. Og ikke noe større enn sheltie?

Med mye barn, lyd og løping ville jeg vurdert andre raser en gjeterhunder, generelt sett. Selv om korthårscollie kanskje er en av de som gjeter minst, og et bedre alternativ sånn sett. Gjeterhunder har jo en tendens til å passe på, følge med og varsle når det skjer noe, så det kan bli mye stress.

God, gammeldags labrador? Springer spaniel, puddel, portugisisk vannhund?

Om du vil ha gjeterhund ville jeg sett på standard australian shepherd, bare vært nøye på oppdretter og gemytt, eventuelt belger.

 

Skrevet (endret)
Akkurat nå, simira skrev:

Hvis du ikke vil ha sheltie, hvorfor skriver du da miniature australian shepherd? De har mye pels, er ikke godkjent rase meg bekjent(?), og det er en del dårlig avl der. Og ikke noe større enn sheltie?

Med mye barn, lyd og løping ville jeg vurdert andre raser en gjeterhunder, generelt sett. Selv om korthårscollie kanskje er en av de som gjeter minst, og et bedre alternativ sånn sett. Gjeterhunder har jo en tendens til å passe på, følge med og varsle når det skjer noe, så det kan bli mye stress.

God, gammeldags labrador? Springer spaniel, puddel, portugisisk vannhund?

Om du vil ha gjeterhund ville jeg sett på standard australian shepherd, bare vært nøye på oppdretter og gemytt, eventuelt belger.

 

Takk for svar. 

Jeg tenkte at MAS ofte har noe mer driv en Sheltien? ( etter hva jeg har skjønt er de blitt godkjent som rase de siste årene,  men mulig jeg tar feil).Dessuten er de gjerne noe større,- og mindre pels? 

Spaniel er uaktuelt. 

Nå er det nok ikke mer styr i mitt hjem enn andres,  jeg tenkte mer at i hvertfall at noen av BC ene jeg har møtt har vært veldig sensitive for stress. .. Sheltien jeg har nå bryr seg overhodet ikke. Hun er nok spesielt liten for rasen( men størrelsener etter hva jeg vet svært uforutsigbart hos Sheltie) og muligens er hun mildere enn gjennomsnittet, men finnes ikke nervøs. 

Jeg vil ha en større hund, helst med mindre pels, og som er litt " mer" hund, om du skjønner. 

Har tenkt litt på belger, men kjenner få av dem. Hører gjerne mer om både den og kortis. 

Endret av Blåbær
Skrevet

Jeg kjenner mange sheltier med god driv, så jeg tror nok du har en rolig type. Ifølge rasestandarden er mini-aussien på samme størrelse som sheltie, og siden de er avlet som selskapshunder i utgangspunktet tviler jeg på at det er mer driv. Da ville jeg som sagt heller gått for en standard aussie.

Hvis du søker litt finner du flere tråder om belgere og kortiser her, det er minst to på forumet som har avlet på korthårscollie, så det er faktisk litt relevant info om dem.

  • Like 1
Skrevet
7 timer siden, Snek skrev:

Hvorfor vil du ikke ha en standard Aussie?

Godt spørsmål... 

Kanskje jeg vil det?  

Jeg har kanskje innbilt meg at en Aussie har et større arbeidsbehov enn MAS? Jeg vet ikke om det stemmer..  

Jeg er jo usikker, derav denne tråden...?

Og forresten,- hva med Pumi?

 

 

Skrevet
4 timer siden, simira skrev:

Jeg har ikke kjent så mange, men har inntrykk av at pumi er morsomme og arbeidsomme hunder - med mye lyd.

Mm, det med lyd har jeg også lest og hørt og Pumiene.  Tror egentlig ikke jeg har så veldig lyst på en skikkelig kjeftehund...Ellers virker de kvikke, glade og morsomme de få individene jeg har truffet. 

Sheltien jeg har nå er ikke så høylydt av seg, men jeg mistenker mer og mer at hun er ganske utypisk.

Jeg tror jeg må sette med litt bedre inn i Aussie, jeg... Litt usikker på hvorfor jeg har oversett den så kraftig. 

Ellers grunner jeg også på korthårs collie 

Skrevet

Har lesr mer om Aussie, og mye der treffer meg veldig, og høres bra ut.

Tror jeg må treffe noen individer etterhvert, og kjenne etter...

 

Ellers så stusser jeg på NKKs rasebeskrivelse..

"Aussien kan være en «krevende» rase og trenger en del oppfølging og oppdragelse for å fungere i samfunnet og trives godt. "

Dere som kjenner rasen... hva mener man her?

At den er aktiv og energisk? Og trenger stimuli? Eller tenker man på noe annet (,- som jeg tydeligvis ikke skjønner?)

Skrevet

Det er en gjeterhund med det som følger med av energi og intelligens. Og trenger dermed nok både fysisk og mental aktivisering, og er ikke nødvendigvis en enkel familiehund.

Skrevet

Jeg kjenner slett ikke mange individer av aussie, men mitt inntrykk er at dette er en hund som absolutt burde bli brukt til noe. Som ved andre brukshunder/«brukshunder light», de kan bli destruktive eller «problemhunder» (finne selv på ting å underholde seg med) om de ikke får nok aktivisering, og denne trenger nok generelt en del mentalt vil jeg tro og er nok det som menes. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...