Gå til innhold
Hundesonen.no

Spiser ikke etter operasjon


Recommended Posts

Kjenner jeg trenger å få lufte ut litt her...

Leo ble operert for magedreining natt til mandag en uke siden. Magesekken ble åpnet, tømt, sydd sammen og på plass og milten ble fjernet. En ganske heftig og lang operasjon. Han var inne på klinikken frem til lørdag, og jeg har besøkt han hver dag der. Det var ille å se han på tirsdag, men håpet steg for hver dag som gikk. Han ble liksom mer og mer seg selv. 

Leo har ikke villet ha mat siden operasjonen, en liten godbit og litt kylling på torsdag og fredag, men det var det. Derfor satt de inn en sonde slik at han kunne få i seg mat og man kunne se om systemet fungerte. Det gjør det forsåvidt, maten kommer inn og går ut rett vei. Men spise selv vil han ikke. 

Når jeg fikk han hjem på lørdag var jeg nødt til å mate han gjennom sonden samt gi medisiner. 4 ganger daglig og så mye mat som han på papiret trenger. Problemet er at han aldri har vært så storspist. Han kan få frokostporsjonen sin på morgenen og spise den på natta liksom. Nå skal han i teorien få 4 bokser med hundemat til dagen (sånne litt store, 400g?). Det er jo omtrent mer enn det han spiser i full aktivitet. 

Problemet er jo at han spiser fortsatt ikke selv. Han får kvalmedempende medisiner før mat, men rører jo ikke noe som ligner hundefor. Ganske interessert i vår mat og han har jo fått en bit pølse her, og kokt kylling der. Så han spiser jo det han vil spise. Samtidig så virker det nesten litt psykisk: å blande kylling eller pølse med hundemat går ikke, da nekter han. Noe som før gikk helt fint an. Og når jeg igår ga han litt kyllingbiter og han fikk en litt rar bit han måtte tygge lenge på, spyttet han den ut og nektet å spise mer...

Kanskje noen her inne har vært innom lignende?

Jeg har mest lyst til å bare slutte å gi han sondemat og se om han finner utav dette selv eller hva han gjør, men venter jo selvsagt til veterinæren eventuelt sier det er greit. Tror ikke det er så enkelt mtp det faktisk er magen som var problemet og man må holde systemet i gang. Men jeg kan egentlig ikke ha en hund som ikke spiser :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...