Oppgitt og lei meg. Unghund og stress.

[Goldengull]

Før korona så var vi god driv med miljøtrening og oppdaging av verden. Men da korona kom stoppet alt dette opp. Vi sluttet å gå særlig rundt, sluttet å ta bussen/banen etc. Nå er jeg redd jeg har ødelagt hele hunden. Han er sju måneder nå, men å gå utenom sine faste tur-rutene våre gjør ham helt vilt stressa. I går tok jeg ham med til en bitteliten skog, og der koker han fullstendig over og det er umulig å få kontakt med ham. Det gjelder alle nye steder nå. Null kontakt og masse, masse stress. I tillegg tør han ikke gå på buss lenger, så vi kommer oss ingen steder for videre trening eller kurs. Jeg begynner å bli ordentlig lei meg, for jeg vet ikke hvordan jeg skal trene bort dette stresset. Han biter/angriper meg når han blir stresset, altså biter og henger seg fast i armer/lår, og med 30 kg blir det vondt. Derfor unngår jeg gjerne disse situasjonene fordi jeg selv blir redd. 
Noen med noen tips eller motiverende ord? Jeg drømte så lenge om hund, og skulle gjøre alt riktig, men er redd jeg nå har ødelagt alt.

 

[simira]

Dette har nok vel så mye med alder å gjøre som korona, selv om du kanskje kunne gjort litt mer den siste tiden. Det er jo mye man kan gjøre uten å ta offentlig kommunikasjon eller ha nærkontakt med folk.

Har dere gått valpekurs/hverdagslydighetskurs? Kursene begynner å starte opp igjen nå, og jeg tror dere kunne ha god utbytte av et kurs, og en instruktør som kan hjelpe deg med helheten i treningen og de spesifike problemstillingene du har. Om det ikke lar seg gjøre er det helt sikkert noen instruktører som kan gi deg videokonsultasjoner.

Du har allerede fått noen råd om tilvenning til buss i den forrige tråden din:

Det viktigste i denne alderen er å være konsekvent. Selv om det virker som det ikke skjer noe overhodet, så vil du se det når han kommer ut av hormontåka at han faktisk registrerer noe av det du gjør.

Han har masse lopper både i blodet og hodet, og det er vikig at han får nok fysisk aktivitet. Prøv å løpe litt med ham, eller lengre turer i terreng, osv. Hvis du synes han er vanskelig å håndtere kan du bruke en grime på starten av turen, til han har fått snust litt og fått ut litt energi (men ikke for langt bånd med grime, da han kan få skader om det rykker til). Bruk gjerne trekksele og bagebelte så han får brukt kroppen litt med å trekke.

Nok mentaltrening er også bra. Jobb med søk, lydighet og triks, men gi deg før det koker over. Det er bedre med flere korte økter i løpet av dagen på 5-10 minutter, enn én lang.

Han må sannsynligvis læres å slappe av. Gå en tur utenom de faste rutene, ta et kort godbitsøk, og så finn en benk å sitte på, og bare sitt der og slapp av en stund. Ta med vann hvis det er varmt.

Det skal nok litt til å ødelegge en hund med manglende miljøtrening, du må bare begynne litt på scratch igjen og ha MYE tålmodighet. Det neste året er sannsynligvis det mest krevende av hundens liv, synes jeg ihvertfall, fordi de ikke har lært hva som forventes av dem, og har tilsynelatende uendelig energi og finner ut kreative måter å bruke den på...

[trill]

Du får masse gode tips over her, jeg støtter veldig forslaget om å komme seg på kurs eller få hjelp fra instruktør! 

Jeg har ikke mye å legge til utover tips du allerede har fått, men kan tipse om én konkret ting vi gjør for vår hund som både sliter han ut og bidrar til litt ro og fokus. Vi har lagt ut godbitsøk i ordentlig bratte skråninger - såpass bratt at man ikke ville gått der selv. Jeg kaster ut rundt ti godbiter med god spredning, gir han langt nok bånd til å lete og lar han holde på. Litt avhengig av hvor flink jeg er til å få kastet godbitene spredt og hvor bratt det er osv. holder han på i 5-10 minutter. Flytter meg litt bortover skråningen/finner en annen skråning og kaster ut ti nye godbiter. I dag får han 15 meter line og frihet til å lete så jeg slipper å følge etter, det turte jeg ikke i starten. Da fikk han hele lengden av det vanlige båndet sitt (tror det er 2,5 meter) og jeg kastet litt kortere og fulgte etter. Bra trening fysisk og god bruk av nesa, samtidig som de må tenke litt på hvor de setter beina sine. Det løser ikke all verdens problemer alene, men for oss ble det en fin "timeout" for en stressa hund. Begynte i kjente miljøer, men siden han liker oppgaven veldig godt gikk det fort å utvide området. Nå kan han stå og søke konsentrert i skråningen rundt kursplassen mens andre hunder trener på plassen. 

[Goldengull]

Jeg vet jeg har fått svar på tidligere tråder, og det setter jeg veldig pris på, men det er denne bitingen som gjør at jeg ikke kommer noen vei. Han hopper opp og glefser etter meg, og får han tak i armen eller hendene mine, som han går etter, så henger han der og biter skikkelig til og knurrer. Det er tydelig stress, men uansett hva jeg gjør for å avlede det så er det på an igjen sekundet etter (kaste ut et søk eller lignende). Jeg blir redd for å jobbe med han fordi det er så ****** vondt å bli bitt på den måten, og det er vanskelig å holde seg rolig når skarpe tenner borrer seg inn i huden og over hendene. Å gi han noe annet eå drive med er umulig, for jeg er eneste fokuset han har. Kommando er bare å glemme, å gi han noe å tygge på er bare å glemme. Ingenting fungrerer. Dette problemet var vi kvitt en stund, men nå er han på an igjen.

 

I går øvde vi på buss på endeholdeplass hvor bussen sto stille, uten motor i gang. Før det hadde vi gått litt så han hadde vært på do etc, men da vi var ferdig med trening og skulle hjem, klikket det fullstendig, og jeg ser i dag ut som jeg har vært i krigen. Det er ikke snakk om noen få skrammer, det er skikkelige bitt som blir til nydelig blåmerker over hele kroppen.

[simira]

Hvis han klikker tenker jeg at du har holdt på for lenge. Prøv å følge med, og se om du kan lære å lese tegnene før han blir slik.

Igjen vil jeg anbefale å bruke grime og ha den på FØR han klikker. Bruk sele når han er rolig og grei, og prøv å sette på grime og koble den sammen med halsbåndet før han begynner å tulle.

Uansett er forebygging et stikkord her. Du må være i forkant og tilrettelegge slik at det ikke trigger ham, og så begrense "skaden" når det skjer.

[Rufs]

Nå skal jeg foreslå noe som helt sikkert ikke blir godt mottatt her på forumet, men likevel:

Kanskje det kan hjelpe å kjemisk kastrere han? (før biting og andre unoter blir en fast uvane som blir enda vanskeligere å endre)

Min hund var i utgangspunktet alltid stresset, men da hormonene kom, så ble det ikke mulig å få kontakt med han i det hele tatt. Jeg kjemisk kastrerte han og etter den begynte å virke fikk jeg kontakt igjen med hunden igjen. Da kunne vi fortsette med å miljøtrene han og gjøre han til en velfungerende hund, for da fikk jeg mer kontakt med han og mye av det verste stresset forsvant.

Kanskje du skal høre med en veterinær? 

Endret 11. Juni 2020 av Rufs

[Goldengull]

  På 6/11/2020 at 9:01 AM, Rufs skrev:

Nå skal jeg foreslå noe som helt sikkert ikke blir godt mottatt her på forumet, men likevel:

Kanskje det kan hjelpe å kjemisk kastrere han? (før biting og andre unoter blir en fast uvane som blir enda vanskeligere å endre)

Min hund var i utgangspunktet alltid stresset, men da hormonene kom, så ble det ikke mulig å få kontakt med han i det hele tatt. Jeg kjemisk kastrerte han og etter den begynte å virke fikk jeg kontakt igjen med hunden igjen. Da kunne vi fortsette med å miljøtrene han og gjøre han til en velfungerende hund, for da fikk jeg mer kontakt med han og mye av det verste stresset forsvant.

Kanskje du skal høre med en veterinær? 

Expand  

Jeg har bestilt time hos veterinær for å få sjekket ham. Han er sju måneder og har bare en testikkel, så jeg skal høre med dem. Han hører ingenting på meg når vi er ute, og bare snuser og virrer og markerer, så jeg håper de går med på å hvert fall vurdere det. 

[Tyttebæra]

Slapp av og senk skuldrene, TS. Du har en 7mnd gammel unghund, dette er sånt som 7mnd gamle unghunder gjør uansett om det er din første hund eller din tiende. Når hunden er 30kg og man er uerfaren er det selvfølgelig et større problem når man ikke får kontakt, hunden stresser og drar i båndet, blir redd for ting eller hopper og biter, men dette er altså helt normalt. Du har ikke ødelagt hunden, du har ikke gjort noe feil, det er ikke manglende trening eller miljøtrening, dette er bare en hormonell periode alle hunder må igjennom. 

Prøv å finn en instruktør som kan hjelpe deg med bitingen , for det er helt klart det mest utfordrende her. Jeg tror du vil få bedre utbytte av privattimer der dere kan trene på dette i vanlige hverdagssituasjoner, sammenlignet med en kunstig kurssituasjon. En person som kan se deg og hunden "live" får et mye bedre inntrykk av problemstillingen og kan gi bedre råd enn oss på forumet. Utenom det, prøv å slapp litt av og senk forventningene til hunden i en good periode framover. Mye vil bli bedre bare av at hunden blir litt eldre.

Endret 11. Juni 2020 av Tyttebæra