Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppgitt og lei meg. Unghund og stress.


Goldengull
 Share

Recommended Posts

Før korona så var vi god driv med miljøtrening og oppdaging av verden. Men da korona kom stoppet alt dette opp. Vi sluttet å gå særlig rundt, sluttet å ta bussen/banen etc. Nå er jeg redd jeg har ødelagt hele hunden. Han er sju måneder nå, men å gå utenom sine faste tur-rutene våre gjør ham helt vilt stressa. I går tok jeg ham med til en bitteliten skog, og der koker han fullstendig over og det er umulig å få kontakt med ham. Det gjelder alle nye steder nå. Null kontakt og masse, masse stress. I tillegg tør han ikke gå på buss lenger, så vi kommer oss ingen steder for videre trening eller kurs. Jeg begynner å bli ordentlig lei meg, for jeg vet ikke hvordan jeg skal trene bort dette stresset. Han biter/angriper meg når han blir stresset, altså biter og henger seg fast i armer/lår, og med 30 kg blir det vondt. Derfor unngår jeg gjerne disse situasjonene fordi jeg selv blir redd. 
Noen med noen tips eller motiverende ord? Jeg drømte så lenge om hund, og skulle gjøre alt riktig, men er redd jeg nå har ødelagt alt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har nok vel så mye med alder å gjøre som korona, selv om du kanskje kunne gjort litt mer den siste tiden. Det er jo mye man kan gjøre uten å ta offentlig kommunikasjon eller ha nærkontakt med folk.

Har dere gått valpekurs/hverdagslydighetskurs? Kursene begynner å starte opp igjen nå, og jeg tror dere kunne ha god utbytte av et kurs, og en instruktør som kan hjelpe deg med helheten i treningen og de spesifike problemstillingene du har. Om det ikke lar seg gjøre er det helt sikkert noen instruktører som kan gi deg videokonsultasjoner.

Du har allerede fått noen råd om tilvenning til buss i den forrige tråden din:

Det viktigste i denne alderen er å være konsekvent. Selv om det virker som det ikke skjer noe overhodet, så vil du se det når han kommer ut av hormontåka at han faktisk registrerer noe av det du gjør.

Han har masse lopper både i blodet og hodet, og det er vikig at han får nok fysisk aktivitet. Prøv å løpe litt med ham, eller lengre turer i terreng, osv. Hvis du synes han er vanskelig å håndtere kan du bruke en grime på starten av turen, til han har fått snust litt og fått ut litt energi (men ikke for langt bånd med grime, da han kan få skader om det rykker til). Bruk gjerne trekksele og bagebelte så han får brukt kroppen litt med å trekke.

Nok mentaltrening er også bra. Jobb med søk, lydighet og triks, men gi deg før det koker over. Det er bedre med flere korte økter i løpet av dagen på 5-10 minutter, enn én lang.

Han må sannsynligvis læres å slappe av. Gå en tur utenom de faste rutene, ta et kort godbitsøk, og så finn en benk å sitte på, og bare sitt der og slapp av en stund. Ta med vann hvis det er varmt.

Det skal nok litt til å ødelegge en hund med manglende miljøtrening, du må bare begynne litt på scratch igjen og ha MYE tålmodighet. Det neste året er sannsynligvis det mest krevende av hundens liv, synes jeg ihvertfall, fordi de ikke har lært hva som forventes av dem, og har tilsynelatende uendelig energi og finner ut kreative måter å bruke den på...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får masse gode tips over her, jeg støtter veldig forslaget om å komme seg på kurs eller få hjelp fra instruktør! 

Jeg har ikke mye å legge til utover tips du allerede har fått, men kan tipse om én konkret ting vi gjør for vår hund som både sliter han ut og bidrar til litt ro og fokus. Vi har lagt ut godbitsøk i ordentlig bratte skråninger - såpass bratt at man ikke ville gått der selv. Jeg kaster ut rundt ti godbiter med god spredning, gir han langt nok bånd til å lete og lar han holde på. Litt avhengig av hvor flink jeg er til å få kastet godbitene spredt og hvor bratt det er osv. holder han på i 5-10 minutter. Flytter meg litt bortover skråningen/finner en annen skråning og kaster ut ti nye godbiter. I dag får han 15 meter line og frihet til å lete så jeg slipper å følge etter, det turte jeg ikke i starten. Da fikk han hele lengden av det vanlige båndet sitt (tror det er 2,5 meter) og jeg kastet litt kortere og fulgte etter. Bra trening fysisk og god bruk av nesa, samtidig som de må tenke litt på hvor de setter beina sine. Det løser ikke all verdens problemer alene, men for oss ble det en fin "timeout" for en stressa hund. Begynte i kjente miljøer, men siden han liker oppgaven veldig godt gikk det fort å utvide området. Nå kan han stå og søke konsentrert i skråningen rundt kursplassen mens andre hunder trener på plassen. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jeg har fått svar på tidligere tråder, og det setter jeg veldig pris på, men det er denne bitingen som gjør at jeg ikke kommer noen vei. Han hopper opp og glefser etter meg, og får han tak i armen eller hendene mine, som han går etter, så henger han der og biter skikkelig til og knurrer. Det er tydelig stress, men uansett hva jeg gjør for å avlede det så er det på an igjen sekundet etter (kaste ut et søk eller lignende). Jeg blir redd for å jobbe med han fordi det er så ****** vondt å bli bitt på den måten, og det er vanskelig å holde seg rolig når skarpe tenner borrer seg inn i huden og over hendene. Å gi han noe annet eå drive med er umulig, for jeg er eneste fokuset han har. Kommando er bare å glemme, å gi han noe å tygge på er bare å glemme. Ingenting fungrerer. Dette problemet var vi kvitt en stund, men nå er han på an igjen.

 

I går øvde vi på buss på endeholdeplass hvor bussen sto stille, uten motor i gang. Før det hadde vi gått litt så han hadde vært på do etc, men da vi var ferdig med trening og skulle hjem, klikket det fullstendig, og jeg ser i dag ut som jeg har vært i krigen. Det er ikke snakk om noen få skrammer, det er skikkelige bitt som blir til nydelig blåmerker over hele kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han klikker tenker jeg at du har holdt på for lenge. Prøv å følge med, og se om du kan lære å lese tegnene før han blir slik.

Igjen vil jeg anbefale å bruke grime og ha den på FØR han klikker. Bruk sele når han er rolig og grei, og prøv å sette på grime og koble den sammen med halsbåndet før han begynner å tulle.

Uansett er forebygging et stikkord her. Du må være i forkant og tilrettelegge slik at det ikke trigger ham, og så begrense "skaden" når det skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg foreslå noe som helt sikkert ikke blir godt mottatt her på forumet, men likevel:

Kanskje det kan hjelpe å kjemisk kastrere han? (før biting og andre unoter blir en fast uvane som blir enda vanskeligere å endre)

Min hund var i utgangspunktet alltid stresset, men da hormonene kom, så ble det ikke mulig å få kontakt med han i det hele tatt. Jeg kjemisk kastrerte han og etter den begynte å virke fikk jeg kontakt igjen med hunden igjen. Da kunne vi fortsette med å miljøtrene han og gjøre han til en velfungerende hund, for da fikk jeg mer kontakt med han og mye av det verste stresset forsvant.

Kanskje du skal høre med en veterinær? 

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Rufs skrev:

Nå skal jeg foreslå noe som helt sikkert ikke blir godt mottatt her på forumet, men likevel:

Kanskje det kan hjelpe å kjemisk kastrere han? (før biting og andre unoter blir en fast uvane som blir enda vanskeligere å endre)

Min hund var i utgangspunktet alltid stresset, men da hormonene kom, så ble det ikke mulig å få kontakt med han i det hele tatt. Jeg kjemisk kastrerte han og etter den begynte å virke fikk jeg kontakt igjen med hunden igjen. Da kunne vi fortsette med å miljøtrene han og gjøre han til en velfungerende hund, for da fikk jeg mer kontakt med han og mye av det verste stresset forsvant.

Kanskje du skal høre med en veterinær? 

Jeg har bestilt time hos veterinær for å få sjekket ham. Han er sju måneder og har bare en testikkel, så jeg skal høre med dem. Han hører ingenting på meg når vi er ute, og bare snuser og virrer og markerer, så jeg håper de går med på å hvert fall vurdere det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slapp av og senk skuldrene, TS. Du har en 7mnd gammel unghund, dette er sånt som 7mnd gamle unghunder gjør uansett om det er din første hund eller din tiende. Når hunden er 30kg og man er uerfaren er det selvfølgelig et større problem når man ikke får kontakt, hunden stresser og drar i båndet, blir redd for ting eller hopper og biter, men dette er altså helt normalt. Du har ikke ødelagt hunden, du har ikke gjort noe feil, det er ikke manglende trening eller miljøtrening, dette er bare en hormonell periode alle hunder må igjennom. 

Prøv å finn en instruktør som kan hjelpe deg med bitingen , for det er helt klart det mest utfordrende her. Jeg tror du vil få bedre utbytte av privattimer der dere kan trene på dette i vanlige hverdagssituasjoner, sammenlignet med en kunstig kurssituasjon. En person som kan se deg og hunden "live" får et mye bedre inntrykk av problemstillingen og kan gi bedre råd enn oss på forumet. Utenom det, prøv å slapp litt av og senk forventningene til hunden i en good periode framover. Mye vil bli bedre bare av at hunden blir litt eldre.

Endret av Tyttebæra
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...