Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei dere, 

Jeg bor en stund i New York City med min standard strihårete dachs på snart 16 år. Jeg har hatt hun hele livet hennes, og går nå og tenker på hvilken rase jeg ville valgt neste gang. Forskjellen fra da til nå er at jeg straks venter barn, så burde være en hunderase som kan passe greit til denne livssituasjonen. Jeg elsker dachsen og syns den er i en klasse for seg, så kommer nok til å få rasen igjen på et senere tidspunkt. 

Ellers; 
-Ønsker ikke valp, men en voksen unghund jeg kan overta fra annet hjem eller oppdrett 
-Ønsker en liten hund (dvs max 7-8 kg) men ikke mikroskopisk liten heller
-Ønsker en rase som helst er smart som dachsen, og viktig med «personlighet» så man får noe tilbake fra hunden. Ønsker ikke det skarpe gemyttet som dachsen i blant har (hvertfall min jaktdachs), men gjerne en som er litt mild i typen.
-En som ikke typisk er veldig engstelig av seg, men trygg, robust og selvstendig
-Minst mulig røyting (strihåret, evt andre småhunder som røyter lite) 
-Ikke kjent for å være glefsete og gneldrete
-Ikke nødvendigvis trenger én time med tur hver dag etter jobb, ellers blir den frustrert og går løs på ting inne. Men veldig gjerne at den gidder å bli med på fjell/skiturer når sjansen byr seg
-Ikke typisk rase som er kjent for mye sykdom (eks alle flatsnutede raser som ser morsomme ut, men som er avlet frem pga utseende men som ofte sliter)


Av rasene jeg har kommet over er det Maltipoo (malteser & dvergpuddel), og Yorkshire terrier jeg har lurt på. Kjenner dere noe til disse typene, eller kan anbefale meg andre konkrete raser? 
 

Veldig spent!! 

Skrevet (endret)

Yorkshire terrier er gneldrete. Dvergpuddel er det også en del lyd i.

Malteser kunne jo vært et alternativ, men de har vel flat snute og lang pels? Selv har jeg veldig sans for bichon-rasene (frisé og havanais). Noe lyd der også, men det slipper du ikke unna med på noen små raser tror jeg. Cairn terrier, er jo terrier men mild i forhold til typen. Ingen av disse røyter.

Ellers mener jeg jo at alle hunder uansett rase/størrelse i utgangspunktet bør få minst en time med tur og aktivisering hver dag. Selv små hunder trenger å komme ut og få brukt hodet og kroppen.

Hvis du fortsatt bor i USA så kan det jo være en tanke å sjekke ut en rescue? Ikke alle hunder der er aggressive problemhunder. Såvidt jeg skjønner er det også rasespesifikke shelters der.

Endret av simira
  • Like 2
Skrevet

Når det kommer til å overta en voksen hund, ville jeg heller gått etter rett individ som utfyller kriteriene enn en bestemt rase/blanding da alle hunder er ulike også innenfor samme rase.

  • Like 1
Skrevet

Har dere erfaring/hørt noe om de små blandingsrasene, f.eks Maltipoo? Tenkte på denne siden puddel er kjent for å være en smart rase. 
Jo jeg er innstilt på å gå lengre turer og har jo lang erfaring allerede, bare ikke en som MÅ det alltid for ellers blir den sprø inne. Kommer også til å ha tilgang til hage sånn ellers, og vet hva jeg går til med hund. Ja vurderer å hente fra shelter her borte 

Skrevet
2 hours ago, blodstrupmoen said:

Har dere erfaring/hørt noe om de små blandingsrasene, f.eks Maltipoo? Tenkte på denne siden puddel er kjent for å være en smart rase. 
Jo jeg er innstilt på å gå lengre turer og har jo lang erfaring allerede, bare ikke en som MÅ det alltid for ellers blir den sprø inne. Kommer også til å ha tilgang til hage sånn ellers, og vet hva jeg går til med hund. Ja vurderer å hente fra shelter her borte 

Jeg kjenner ganske mange cocker/puddel-blandinger, såkalt cockapoos, og de er veldig forskjellige i væremåte. En faktisk smart hund er utspekulert og krever generelt mer av eieren for å være fornøyd også. ? Den varianten puddel med høyest energinivå opplever jeg definitivt som mellompuddelen. 

Skrevet

Ja mtp at jeg har hatt dachs i så mange år så er det gøy om det hadde vært en litt smart/oppegående hund, ikke bare til pynt om dere skjønner ?familien min hadde f.eks en cavalier, verdens snilleste søteste hund men ikke særlig smart. Han bare var der liksom 

Skrevet

Du kan også vurdere en toy puddel.  De kan også godt klare flere timers turer.  

Min erfaring med pudler er at de er veldig tilpasningsdyktige.  Blir de vant til et høyt aktivitetsnivå som unge, vil de gjerne ha det som voksne også, fordi forbrenningen tilpasses.  Uansett burde både mennesker og hunder ha minst 20 minutters (rask) tur daglig.

Skrevet

Ser det er snakk om puddel, puddler er en rase som et veldig smart (er vell nummer to, med border collie som nummer en). Derfor krever puddel mental trening for å ha det bra, vis ikke kan den få problematferd, ødellege ting, bjeffe mye. Ang. varsling er det vistnok litt forskjellig på avlslinjene. Min mellompuddel varsler når det kommer folk, men det er ikke "gneldrete" bjeffing. En herlig rase om den får rett stimuli, også slipper man røyting ? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...