Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av liten rase etter å ha hatt Dachs (standard) i 16 år


blodstrupmoen
 Share

Recommended Posts

Hei dere, 

Jeg bor en stund i New York City med min standard strihårete dachs på snart 16 år. Jeg har hatt hun hele livet hennes, og går nå og tenker på hvilken rase jeg ville valgt neste gang. Forskjellen fra da til nå er at jeg straks venter barn, så burde være en hunderase som kan passe greit til denne livssituasjonen. Jeg elsker dachsen og syns den er i en klasse for seg, så kommer nok til å få rasen igjen på et senere tidspunkt. 

Ellers; 
-Ønsker ikke valp, men en voksen unghund jeg kan overta fra annet hjem eller oppdrett 
-Ønsker en liten hund (dvs max 7-8 kg) men ikke mikroskopisk liten heller
-Ønsker en rase som helst er smart som dachsen, og viktig med «personlighet» så man får noe tilbake fra hunden. Ønsker ikke det skarpe gemyttet som dachsen i blant har (hvertfall min jaktdachs), men gjerne en som er litt mild i typen.
-En som ikke typisk er veldig engstelig av seg, men trygg, robust og selvstendig
-Minst mulig røyting (strihåret, evt andre småhunder som røyter lite) 
-Ikke kjent for å være glefsete og gneldrete
-Ikke nødvendigvis trenger én time med tur hver dag etter jobb, ellers blir den frustrert og går løs på ting inne. Men veldig gjerne at den gidder å bli med på fjell/skiturer når sjansen byr seg
-Ikke typisk rase som er kjent for mye sykdom (eks alle flatsnutede raser som ser morsomme ut, men som er avlet frem pga utseende men som ofte sliter)


Av rasene jeg har kommet over er det Maltipoo (malteser & dvergpuddel), og Yorkshire terrier jeg har lurt på. Kjenner dere noe til disse typene, eller kan anbefale meg andre konkrete raser? 
 

Veldig spent!! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yorkshire terrier er gneldrete. Dvergpuddel er det også en del lyd i.

Malteser kunne jo vært et alternativ, men de har vel flat snute og lang pels? Selv har jeg veldig sans for bichon-rasene (frisé og havanais). Noe lyd der også, men det slipper du ikke unna med på noen små raser tror jeg. Cairn terrier, er jo terrier men mild i forhold til typen. Ingen av disse røyter.

Ellers mener jeg jo at alle hunder uansett rase/størrelse i utgangspunktet bør få minst en time med tur og aktivisering hver dag. Selv små hunder trenger å komme ut og få brukt hodet og kroppen.

Hvis du fortsatt bor i USA så kan det jo være en tanke å sjekke ut en rescue? Ikke alle hunder der er aggressive problemhunder. Såvidt jeg skjønner er det også rasespesifikke shelters der.

Endret av simira
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere erfaring/hørt noe om de små blandingsrasene, f.eks Maltipoo? Tenkte på denne siden puddel er kjent for å være en smart rase. 
Jo jeg er innstilt på å gå lengre turer og har jo lang erfaring allerede, bare ikke en som MÅ det alltid for ellers blir den sprø inne. Kommer også til å ha tilgang til hage sånn ellers, og vet hva jeg går til med hund. Ja vurderer å hente fra shelter her borte 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, blodstrupmoen said:

Har dere erfaring/hørt noe om de små blandingsrasene, f.eks Maltipoo? Tenkte på denne siden puddel er kjent for å være en smart rase. 
Jo jeg er innstilt på å gå lengre turer og har jo lang erfaring allerede, bare ikke en som MÅ det alltid for ellers blir den sprø inne. Kommer også til å ha tilgang til hage sånn ellers, og vet hva jeg går til med hund. Ja vurderer å hente fra shelter her borte 

Jeg kjenner ganske mange cocker/puddel-blandinger, såkalt cockapoos, og de er veldig forskjellige i væremåte. En faktisk smart hund er utspekulert og krever generelt mer av eieren for å være fornøyd også. ? Den varianten puddel med høyest energinivå opplever jeg definitivt som mellompuddelen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan også vurdere en toy puddel.  De kan også godt klare flere timers turer.  

Min erfaring med pudler er at de er veldig tilpasningsdyktige.  Blir de vant til et høyt aktivitetsnivå som unge, vil de gjerne ha det som voksne også, fordi forbrenningen tilpasses.  Uansett burde både mennesker og hunder ha minst 20 minutters (rask) tur daglig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser det er snakk om puddel, puddler er en rase som et veldig smart (er vell nummer to, med border collie som nummer en). Derfor krever puddel mental trening for å ha det bra, vis ikke kan den få problematferd, ødellege ting, bjeffe mye. Ang. varsling er det vistnok litt forskjellig på avlslinjene. Min mellompuddel varsler når det kommer folk, men det er ikke "gneldrete" bjeffing. En herlig rase om den får rett stimuli, også slipper man røyting ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...