Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei dere, 

Jeg bor en stund i New York City med min standard strihårete dachs på snart 16 år. Jeg har hatt hun hele livet hennes, og går nå og tenker på hvilken rase jeg ville valgt neste gang. Forskjellen fra da til nå er at jeg straks venter barn, så burde være en hunderase som kan passe greit til denne livssituasjonen. Jeg elsker dachsen og syns den er i en klasse for seg, så kommer nok til å få rasen igjen på et senere tidspunkt. 

Ellers; 
-Ønsker ikke valp, men en voksen unghund jeg kan overta fra annet hjem eller oppdrett 
-Ønsker en liten hund (dvs max 7-8 kg) men ikke mikroskopisk liten heller
-Ønsker en rase som helst er smart som dachsen, og viktig med «personlighet» så man får noe tilbake fra hunden. Ønsker ikke det skarpe gemyttet som dachsen i blant har (hvertfall min jaktdachs), men gjerne en som er litt mild i typen.
-En som ikke typisk er veldig engstelig av seg, men trygg, robust og selvstendig
-Minst mulig røyting (strihåret, evt andre småhunder som røyter lite) 
-Ikke kjent for å være glefsete og gneldrete
-Ikke nødvendigvis trenger én time med tur hver dag etter jobb, ellers blir den frustrert og går løs på ting inne. Men veldig gjerne at den gidder å bli med på fjell/skiturer når sjansen byr seg
-Ikke typisk rase som er kjent for mye sykdom (eks alle flatsnutede raser som ser morsomme ut, men som er avlet frem pga utseende men som ofte sliter)


Av rasene jeg har kommet over er det Maltipoo (malteser & dvergpuddel), og Yorkshire terrier jeg har lurt på. Kjenner dere noe til disse typene, eller kan anbefale meg andre konkrete raser? 
 

Veldig spent!! 

Skrevet (endret)

Yorkshire terrier er gneldrete. Dvergpuddel er det også en del lyd i.

Malteser kunne jo vært et alternativ, men de har vel flat snute og lang pels? Selv har jeg veldig sans for bichon-rasene (frisé og havanais). Noe lyd der også, men det slipper du ikke unna med på noen små raser tror jeg. Cairn terrier, er jo terrier men mild i forhold til typen. Ingen av disse røyter.

Ellers mener jeg jo at alle hunder uansett rase/størrelse i utgangspunktet bør få minst en time med tur og aktivisering hver dag. Selv små hunder trenger å komme ut og få brukt hodet og kroppen.

Hvis du fortsatt bor i USA så kan det jo være en tanke å sjekke ut en rescue? Ikke alle hunder der er aggressive problemhunder. Såvidt jeg skjønner er det også rasespesifikke shelters der.

Endret av simira
  • Like 2
Skrevet

Når det kommer til å overta en voksen hund, ville jeg heller gått etter rett individ som utfyller kriteriene enn en bestemt rase/blanding da alle hunder er ulike også innenfor samme rase.

  • Like 1
Skrevet

Har dere erfaring/hørt noe om de små blandingsrasene, f.eks Maltipoo? Tenkte på denne siden puddel er kjent for å være en smart rase. 
Jo jeg er innstilt på å gå lengre turer og har jo lang erfaring allerede, bare ikke en som MÅ det alltid for ellers blir den sprø inne. Kommer også til å ha tilgang til hage sånn ellers, og vet hva jeg går til med hund. Ja vurderer å hente fra shelter her borte 

Skrevet
2 hours ago, blodstrupmoen said:

Har dere erfaring/hørt noe om de små blandingsrasene, f.eks Maltipoo? Tenkte på denne siden puddel er kjent for å være en smart rase. 
Jo jeg er innstilt på å gå lengre turer og har jo lang erfaring allerede, bare ikke en som MÅ det alltid for ellers blir den sprø inne. Kommer også til å ha tilgang til hage sånn ellers, og vet hva jeg går til med hund. Ja vurderer å hente fra shelter her borte 

Jeg kjenner ganske mange cocker/puddel-blandinger, såkalt cockapoos, og de er veldig forskjellige i væremåte. En faktisk smart hund er utspekulert og krever generelt mer av eieren for å være fornøyd også. ? Den varianten puddel med høyest energinivå opplever jeg definitivt som mellompuddelen. 

Skrevet

Ja mtp at jeg har hatt dachs i så mange år så er det gøy om det hadde vært en litt smart/oppegående hund, ikke bare til pynt om dere skjønner ?familien min hadde f.eks en cavalier, verdens snilleste søteste hund men ikke særlig smart. Han bare var der liksom 

Skrevet

Du kan også vurdere en toy puddel.  De kan også godt klare flere timers turer.  

Min erfaring med pudler er at de er veldig tilpasningsdyktige.  Blir de vant til et høyt aktivitetsnivå som unge, vil de gjerne ha det som voksne også, fordi forbrenningen tilpasses.  Uansett burde både mennesker og hunder ha minst 20 minutters (rask) tur daglig.

Skrevet

Ser det er snakk om puddel, puddler er en rase som et veldig smart (er vell nummer to, med border collie som nummer en). Derfor krever puddel mental trening for å ha det bra, vis ikke kan den få problematferd, ødellege ting, bjeffe mye. Ang. varsling er det vistnok litt forskjellig på avlslinjene. Min mellompuddel varsler når det kommer folk, men det er ikke "gneldrete" bjeffing. En herlig rase om den får rett stimuli, også slipper man røyting ? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...