Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Før korona hadde jeg tatt noen bussturer med hunden min, men da verden stengte ned opphørte også dette, så vi har gått mye i nærområdet. Nå tenkte jeg kanskje å prøve oss på en busstur, men han vil ikke nærme seg bussdøra engang.  Han er for stor til å bæres og jeg kan jo ikke holde bussen på stoppet i evigheter. Noen tips til hvordan jeg skal gå frem? Han er seks måneder nå, og jeg er redd det nå er for sent å lære han å bli komfortabel med buss, som vi er avhengig av for å komme noen vei. Vi satt på busstoppet en stund nå og ga godbiter og ros når bussene stoppet og kjørte, men så fort jeg reiste meg for å hinte om at vi skulle inn så pilte han bort fra dørene. 

Skrevet
Akkurat nå, Nybegynner2020 skrev:

Før korona hadde jeg tatt noen bussturer med hunden min, men da verden stengte ned opphørte også dette, så vi har gått mye i nærområdet. Nå tenkte jeg kanskje å prøve oss på en busstur, men han vil ikke nærme seg bussdøra engang.  Han er for stor til å bæres og jeg kan jo ikke holde bussen på stoppet i evigheter. Noen tips til hvordan jeg skal gå frem? Han er seks måneder nå, og jeg er redd det nå er for sent å lære han å bli komfortabel med buss, som vi er avhengig av for å komme noen vei. Vi satt på busstoppet en stund nå og ga godbiter og ros når bussene stoppet og kjørte, men så fort jeg reiste meg for å hinte om at vi skulle inn så pilte han bort fra dørene. 

Jeg tror jeg ville brukt mye tid på det busstoppet, bare sittet der liksom. Gått dit mange ganger. Latt bussen passere. Men også prøve å ikke stresse med det, gjort det til en naturlig ting. Med min hund ville jeg nok bare tatt tak i selen, tatt henne med inn på bussen, foret på med godbiter og kos, sittet på et stopp og gått tilbake for eksempel (golden retriever tispe). Men hun stoler stort sett på meg, og gjør som jeg sier, og når hun skjønner at ting er greit likevel, så er det det. Og jeg skjønner at det kan være praktiske utfordringer med den taktikken hvis hunden slår seg vrang. Man kan liksom ikke bakse alt for mye inne på en buss. Seks måneder er jo typisk en periode hvor ting kan være litt skummelt. Min var plutselig redd for lastebiler og store busser som kjørte forbi i den alderen. Så da gikk jeg masse langs hovedveien. Uten å gjøre det til en stor greie, men lot henne gå med litt avstand til veien og med sånn passe slakt bånd, få lov til å reagere men også avreagere og forstå at det skjedde ikke noe galt.

Skrevet

Enig med Marianne her. Vær litt på busstoppet minst annenhver dag og jobb på komfortabel avstand (men ikke overdriv heller). Hvis du ikke MÅ ta buss med ham så ville jeg droppet det for en god stund. Sitt ved busstoppet og belønn hver gang han ser mot bussen, selv om det er pga. frykt/uro. Ville også hatt god avstand, og så belønne all eventuell bevegelse i retning buss eller busstoppet.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Enig med Marianne her. Vær litt på busstoppet minst annenhver dag og jobb på komfortabel avstand (men ikke overdriv heller). Hvis du ikke MÅ ta buss med ham så ville jeg droppet det for en god stund. Sitt ved busstoppet og belønn hver gang han ser mot bussen, selv om det er pga. frykt/uro. Ville også hatt god avstand, og så belønne all eventuell bevegelse i retning buss eller busstoppet.

Han er ikke redd for bussene i seg selv og er rolig når vi går forbi dem eller sitter på busstoppet. Det er fra å sitte der og gå inn på bussen som jeg ser blir trøbbelet. Han er 30 kg og liker ikke bli løftet, så jeg ser liksom ingen enkel måte å få ham til å hoppe inn frivillig. Men vi skal øve masse mer. Vi er ikke avhengig av å komme oss noe sted, annet enn at det hadde vært gøy å gå andre steder og fortsette miljøtrening. 

Skrevet
Akkurat nå, Nybegynner2020 skrev:

Han er ikke redd for bussene i seg selv og er rolig når vi går forbi dem eller sitter på busstoppet. Det er fra å sitte der og gå inn på bussen som jeg ser blir trøbbelet. Han er 30 kg og liker ikke bli løftet, så jeg ser liksom ingen enkel måte å få ham til å hoppe inn frivillig. Men vi skal øve masse mer. Vi er ikke avhengig av å komme oss noe sted, annet enn at det hadde vært gøy å gå andre steder og fortsette miljøtrening. 

Tenker det viktigste er å ikke tenke at det er noe stress. Som nevnt er han jo i en alder hvor ting kan være skummelt, det er ikke helt uvanlig at sånne ting plutselig blir enklere også. Men hvis du i tillegg da har gjort det der med busstoppet til en ganske normal ting, som det da tydeligvis fortsatt er (og ikke noe han etter hvert forbinder med å bli presset på en buss) så er det et bra utgangspunkt. 

Skrevet
Just now, Nybegynner2020 said:

Han er ikke redd for bussene i seg selv og er rolig når vi går forbi dem eller sitter på busstoppet. Det er fra å sitte der og gå inn på bussen som jeg ser blir trøbbelet. Han er 30 kg og liker ikke bli løftet, så jeg ser liksom ingen enkel måte å få ham til å hoppe inn frivillig. Men vi skal øve masse mer. Vi er ikke avhengig av å komme oss noe sted, annet enn at det hadde vært gøy å gå andre steder og fortsette miljøtrening. 

Da ville jeg trent på busstoppet og belønnet "kontakt" med bussen, altså at han ser på bussene som kjører forbi. Så bevegelse mot bussen, osv.

Samtidig ville jeg om mulig trent på en "hopp inn"-kommando i bil, eller i et eller annet som du kan overføre til buss senere.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...