Gå til innhold
Hundesonen.no

Utydelig svar fra oppdretter. Hva nå?


Ralu
 Share

Recommended Posts

Jeg sendte inn en søknad via nettsiden til oppdretter. Skrev mye om hvordan valpen ville få det hos oss første tiden og litt om oss og vår hverdag. Jeg skrev at vi ønsket gjerne å møte valpene for å se hvilken vi hadde best kjemi med. Dette også for at oppdretter skal få et inntrykk av hvordan vi er. Sendte mail til oppdretter rett etter søknaden ble sendt inn for å få bekreftet at den ble mottatt og det svarte de på med engang. 

Fikk svar på søknaden at alt så veldig fint ut, men at de lar aldri valpekjøper velge hund selv.                                          Jeg sa at det var helt i orden for oss at de tok det valget. Men ønsker de da å møte oss eller er det ut i fra søknaden de kommer til å velge en valp til oss? 

Der stoppet all kommunikasjon. De var veldig rask med å svare frem til siste mail som er snart 1 uke siden jeg sendte. Vet ikke om jeg skal tolke den siste mailen fra som en avvisning. Synes den fremstod litt kort og frekk. 

Er redd for å ta kontakt med andre oppdrettere for rasen. Har lest hos flere at de synes det er respektløst å sette seg på liste hos flere ?  Valpeformidler for rasen er den samme som jeg allerede har sendt søknad til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du kommenterer på at flere gir inntrykk av at det er respektløst å sette seg på liste hos flere stusser jeg litt på; da jeg skulle kjøpe min valp snakket jeg med mange oppdrettere og var på besøk hos flere hvor vi hadde en åpen dialog om at de selvsagt hadde flere aktuelle valpekjøpere og at jeg hadde kontakt med flere oppdrettere. Jeg ble også oppmuntrert av flere oppdrettere til å besøke andre, hilse på hundene deres og velge den som var rett for meg. 

Utifra det du sier synes jeg det hele høres... upersonlig ut. Personlig har jeg aldri opplevd å skulle sette seg på valpeliste via et skjema på nett, har de så mange henvendelser at de ikke kan ta det på vanlig mail? 

Hvis de ikke ønsker å la dere komme og hilse på dem, foreldredyrene og eventuelt valpene ville jeg vært svært skeptisk til å kjøpe valp derfra. 

Nå er det aller viktigste valpen selvfølgelig, men det er definitivt et stort pluss med en oppdretter det går an å ha god kommunikasjon med, dette høres kanskje ikke helt enkelt ut hos disse menneskene?

Den eneste som kan svare på om det er en avvisning er vel oppdretter selv, men jeg synes ikke det skal henge på greip at de ikke vil selge valp til dere hvis dere står på flere lister... 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke frekt å stå på flere valpelister, nei, det er helt vanlig. Det eneste som er greit at man gjør er å bekrefte/avkrefte med en gang om man skal ha dersom man blir tilbudt valp.

Jeg vil uansett anbefale deg å ringe oppdrettere i stede for å kommunisere på mail. Etabler gjerne første kontakt på mail, men kom deg på telefon innen kort tid. Dette høres sikkert litt skummelt ut, men man får ofte en mye finere dialog og vettuge svar på det man lurer på gjennom en samtale enn på mail. Noen oppdrettere svarer aldri, noen slutter plutselig å svare, noen svarer kjapt hele veien og noen bruker laang tid mellom hver mail, en gang gikk det 2 måneder til jeg fikk svar midt i en mailutveksling om linjene. Så ring, da vet du hvor landet ligger med en gang. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine oppdrettere har jeg hatt besøk hos på forhånd (fra valpene var 4 uker) og/eller lange telefonsamtaler (da vi bodde i England og ikke fikk besøkt) og mye kommunikasjon rundt valpene. Det er jo greit å bli kjent også. Helt i orden å sende en henvendelse via nettside, men om de faktisk har "søknadsskjema" på nett ville jeg stusset litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ville jo vært nesten umulig å få seg valp av en del raser om man ikke hadde flere jern i ilden, så den ballen kan du bare legge død med en gang. En evt oppdretter som på den ene siden ikke kan garantere deg valp - du er kanskje en av 50 som skal kjempe om 7 valper - og på den andre siden blir snurt om du har andre følere ute ... vel, det tyder på et nivå av irrasjonalitet som ville fått meg til å skygge banen i alle fall... Det stiller seg muligens litt annerledes dersom du er lovet valp i et kull hvor drektighet er bekreftet, men en del bekrefter jo ikke valp før flere uker etter fødsel og da må det være helt greit å holde flere baller i lufta.

Angående manglende svar ... jeg har blitt avvist på den måten en gang, og det er fullstendig respektløst av oppdretter. 1 uke og en epost synes jeg imidlertid er for svakt grunnlag å konkludere. Etterspør svar på en hyggelig måte enten på epost eller på telefon - får du ikke svar da så blir det en annen sak.

Og klok av skade så har jeg lært at man ikke skal tolke for mye i en subjektiv følelse av «tone» i en epost. Mange høres korte og tverre ut i skriftlig form, og blir det mange henvendelser fra mange folk så blir det kanskje enda kortere og tilsynelatende «tverr» kommunikasjon.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...