Gå til innhold
Hundesonen.no

Utydelig svar fra oppdretter. Hva nå?


Ralu
 Share

Recommended Posts

Jeg sendte inn en søknad via nettsiden til oppdretter. Skrev mye om hvordan valpen ville få det hos oss første tiden og litt om oss og vår hverdag. Jeg skrev at vi ønsket gjerne å møte valpene for å se hvilken vi hadde best kjemi med. Dette også for at oppdretter skal få et inntrykk av hvordan vi er. Sendte mail til oppdretter rett etter søknaden ble sendt inn for å få bekreftet at den ble mottatt og det svarte de på med engang. 

Fikk svar på søknaden at alt så veldig fint ut, men at de lar aldri valpekjøper velge hund selv.                                          Jeg sa at det var helt i orden for oss at de tok det valget. Men ønsker de da å møte oss eller er det ut i fra søknaden de kommer til å velge en valp til oss? 

Der stoppet all kommunikasjon. De var veldig rask med å svare frem til siste mail som er snart 1 uke siden jeg sendte. Vet ikke om jeg skal tolke den siste mailen fra som en avvisning. Synes den fremstod litt kort og frekk. 

Er redd for å ta kontakt med andre oppdrettere for rasen. Har lest hos flere at de synes det er respektløst å sette seg på liste hos flere ?  Valpeformidler for rasen er den samme som jeg allerede har sendt søknad til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du kommenterer på at flere gir inntrykk av at det er respektløst å sette seg på liste hos flere stusser jeg litt på; da jeg skulle kjøpe min valp snakket jeg med mange oppdrettere og var på besøk hos flere hvor vi hadde en åpen dialog om at de selvsagt hadde flere aktuelle valpekjøpere og at jeg hadde kontakt med flere oppdrettere. Jeg ble også oppmuntrert av flere oppdrettere til å besøke andre, hilse på hundene deres og velge den som var rett for meg. 

Utifra det du sier synes jeg det hele høres... upersonlig ut. Personlig har jeg aldri opplevd å skulle sette seg på valpeliste via et skjema på nett, har de så mange henvendelser at de ikke kan ta det på vanlig mail? 

Hvis de ikke ønsker å la dere komme og hilse på dem, foreldredyrene og eventuelt valpene ville jeg vært svært skeptisk til å kjøpe valp derfra. 

Nå er det aller viktigste valpen selvfølgelig, men det er definitivt et stort pluss med en oppdretter det går an å ha god kommunikasjon med, dette høres kanskje ikke helt enkelt ut hos disse menneskene?

Den eneste som kan svare på om det er en avvisning er vel oppdretter selv, men jeg synes ikke det skal henge på greip at de ikke vil selge valp til dere hvis dere står på flere lister... 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke frekt å stå på flere valpelister, nei, det er helt vanlig. Det eneste som er greit at man gjør er å bekrefte/avkrefte med en gang om man skal ha dersom man blir tilbudt valp.

Jeg vil uansett anbefale deg å ringe oppdrettere i stede for å kommunisere på mail. Etabler gjerne første kontakt på mail, men kom deg på telefon innen kort tid. Dette høres sikkert litt skummelt ut, men man får ofte en mye finere dialog og vettuge svar på det man lurer på gjennom en samtale enn på mail. Noen oppdrettere svarer aldri, noen slutter plutselig å svare, noen svarer kjapt hele veien og noen bruker laang tid mellom hver mail, en gang gikk det 2 måneder til jeg fikk svar midt i en mailutveksling om linjene. Så ring, da vet du hvor landet ligger med en gang. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine oppdrettere har jeg hatt besøk hos på forhånd (fra valpene var 4 uker) og/eller lange telefonsamtaler (da vi bodde i England og ikke fikk besøkt) og mye kommunikasjon rundt valpene. Det er jo greit å bli kjent også. Helt i orden å sende en henvendelse via nettside, men om de faktisk har "søknadsskjema" på nett ville jeg stusset litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ville jo vært nesten umulig å få seg valp av en del raser om man ikke hadde flere jern i ilden, så den ballen kan du bare legge død med en gang. En evt oppdretter som på den ene siden ikke kan garantere deg valp - du er kanskje en av 50 som skal kjempe om 7 valper - og på den andre siden blir snurt om du har andre følere ute ... vel, det tyder på et nivå av irrasjonalitet som ville fått meg til å skygge banen i alle fall... Det stiller seg muligens litt annerledes dersom du er lovet valp i et kull hvor drektighet er bekreftet, men en del bekrefter jo ikke valp før flere uker etter fødsel og da må det være helt greit å holde flere baller i lufta.

Angående manglende svar ... jeg har blitt avvist på den måten en gang, og det er fullstendig respektløst av oppdretter. 1 uke og en epost synes jeg imidlertid er for svakt grunnlag å konkludere. Etterspør svar på en hyggelig måte enten på epost eller på telefon - får du ikke svar da så blir det en annen sak.

Og klok av skade så har jeg lært at man ikke skal tolke for mye i en subjektiv følelse av «tone» i en epost. Mange høres korte og tverre ut i skriftlig form, og blir det mange henvendelser fra mange folk så blir det kanskje enda kortere og tilsynelatende «tverr» kommunikasjon.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...