Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann alle sammen! 
 

Jeg er nytt medlem her, tenkte kanskje noen her kunne komme med noen gode råd og tips til en hundeier som ikke vet helt sin arme råd om dagen. 
 

Litt om meg: Vokst opp med hund hele livet, vi har primært hatt settere i oppveksten som min far har brukt i rypejakt. Brukt mye tid med hundene selvom det var min far som primært sto for treningen ift jakt. Aldri hatt noe problem med å trene på å gå pent i bånd, inkalling og passeringer. Lite bjeffing og generelt enkle hunder ( om det er rasebetinget kan jeg bare spekulere i, men har jo sett klim gærne settere også) 

Når jeg flyttet hjemmefra skaffet jeg meg en alaskan husky, det passet bra med min livsstil som stortsett innebar skiturer, løpeturer og lange dager i stallen og rideturer i fjellet. Selv en sånn type hund, med det jaktinstinktet og ikke særlig interessert i noe annet enn løping og trekking klarte jeg å lære helt basic ting. Jeg fikk etterhvert min egen familie, han ble gammel og grå og bor nå sine siste år hos min mor som er alene.

Så fikk vi oss en dansk svensk gårdhund etter et par års betenkningstid. Kom fram til at dette var en hund som kunne passe oss og vår livssituasjon. Har også noen bekjente som har denne rasen, og følte oss trygg på at dette var riktig rase. 
Men! Vår godeste Max, han er, ja kanskje ikke helt greit å si, litt rar. Har klart å lære han sitt, ligg, gå i kurven din, bli og sånne greier. Han skjønner hva jeg sier når jeg ber han gå opp eller ut av kjøkkenet etc. Han er også god på inkalling når han er løs. Men å gå i bånd er håløst. Trekker som om han skulle ha fanden selv i ryggen, møter vi andre hunder blir han så lykkelig og gal at han bjeffer og logrer og hopper og spretter nesten ut av sitt gode skinn. Når vi trener på triks og litt pen gange inne hjemme begynner han bare å bjeffe for å få snaksen jeg har i hendene. Han bare bjeffer og bjeffer jo mer jeg overser han og venter. Prøver jeg å sette meg ned for å klappe han eller snakke rolig bare legger han labbene sine på låra mine og bjeffer enda mer. Phu... så etter en stund forsøkte jeg å flytte treninga ut, men da er han jo TOTALT uinteressert i goderiet jeg har. Tror jeg har prøvd alle typene i den lokale dyresjappa... 

Åssen i alle dager skal jeg klare å få han nok interssert i meg til at han skal ha lyst til å trene? Når ikke belønning er noe han bryr seg med? Skjems når jeg møter andre hundeeiere og min står der og hopper rundt i sirkel, bjeffer og logrer som en idiot og vi kommer ikke av flekken ? 

Utover disse greiene er han en fantastisk familiehund, trygg og tålmodig med ungene, rolig om kveldene og alltid opp for litt kosing og kløing bak øret. Er utpreget B-hund og er ikke den første ut av senga. Mangler litt intimsoner og forståelse for at ikke alle er interessert i å klø han på magen i timesvis ? Han er ca 2.5år.

1687F20B-C5A8-46C0-8E03-5D8F8979A06F.jpeg

Skrevet
14 minutter siden, jma skrev:

Vil han jobbe for leke da? Drakamp? 

Drakamp er han veldig glad i, men prøver å ikke leke det så veldig mye inne fordi han blir så høylytt, samt at hvis han vinner drakampen tar han med seg leka, legger den i kurven sin og nekter å gi den ifra seg igjen. Samme med å kaste ball, har han først fått tak i den bryr han seg nix og nada om å gi den ifra seg, da skal det tygges og passes på. Eneste som funker å leke med er pinner. Kaste pinner. Men jeg kan på en måte ikke stå i grøfta å laste pinne hver gang vi møter folk ?

Skrevet
8 timer siden, Max-dsg skrev:

Drakamp er han veldig glad i, men prøver å ikke leke det så veldig mye inne fordi han blir så høylytt, samt at hvis han vinner drakampen tar han med seg leka, legger den i kurven sin og nekter å gi den ifra seg igjen. Samme med å kaste ball, har han først fått tak i den bryr han seg nix og nada om å gi den ifra seg, da skal det tygges og passes på. Eneste som funker å leke med er pinner. Kaste pinner. Men jeg kan på en måte ikke stå i grøfta å laste pinne hver gang vi møter folk ?

Dette høres veldig kjent ut, jeg har en hund som var helt lik. Jeg har jobba aktivt med det i snart to år, og nå begynner det å løsne. Det jeg har gjort, er å gradvis innarbeide en slipp-kommando og gi han en jobb som innebærer å ha ting i munnen. Man, eller i hvert fall jeg, kunne ikke begynne med ball eller draleke, det har for høy verdi, så jeg begynte i det små, med ting han ikke har sterke følelser for.

Jeg begynte med å la han "låne" ting, altså jeg ga han noe, et lokk til en matboks for eksempel. Med en gang han tar den i munnen, tilbyr jeg noe han liker bedre, godis i min hunds tilfelle, og bytta tilbake. Sånn holdt jeg på LENGE, med hverdagslige objekter av lav verdi. I begynnelsen fikk han bare beholde objektet i ett sekund, gradvis lot jeg han holde det lenger før jeg bytta tilbake.

Jeg passer på å aldri havne i situasjoner der jeg må "jekke" noe ut av munnen hans, med mindre han har fått tak i noe som kan være farlig på tur, for eksempel. Det har heldigvis aldri skjedd. Etter lokk gikk vi til sokk, som han er glad i, men ikke besatt av. Jeg la også på slipp-kommandoen, som er "takk". Når det begynte å sitte greit med objekter av lav og middels verdi, satte jeg han i arbeid. Jeg øvde inn "bære"-kommando, som vi kaller det, som er en apport. Han henter ting for meg, tar dem med til meg, og bytter mot godteri, lokk eller sokk. 

Med dette på plass har jeg gradvis introdusert ting av høy verdi. Han er ikke klar for gul tennisball enda, det er lidenskapen hans, men alle andre leiker går nå fint å bytte bort. Han har også blitt en veldig nyttig hund, driver jeg med hagearbeid kan jeg få han til å hente hanskene eller vannkanna, og han elsker det. Jeg begrenser fremdeles tilgangen på leiker av veldig høy verdi, han får for eksempel bare ha gul tennisball når han svømmer, og andre baller når vi er på trening eller etter konkurranse. Kluet for meg har vært å ta kontroll over leikene hans, være den som setter igang leik og også avslutter den, uten at han føler at jeg stjeler fra han. Siden din ikke vil ha godbiter, ville jeg ha prøvd å bytte objekt mot objekt, og kanskje sette ord på det når leiken er over, for eksempel "ferdig". I drakamp trenger han ikke å vinne hver gang, si "ferdig" og belønn med ros og magekløe, siden det høres ut som han liker det. Husk at belønning ikke må være godteri, stemmebruk og toneleie kan ha stor effekt, og med en hund som er så glad i kos ville jeg definitivt ha prøvd å utnytte det i treninga. Min erfaring er at å jobbe med dette også er med på å styrke relasjonen mellom dere, fordi hunden lærer seg å se til deg for leik og moro. Det kan ha veldig positive ringvirkninger for møteproblematikken også ? 

Skrevet

Hvis han er gira på drakamp så ville jeg jobba masse med slipp og brukt det ? Når du belønner med drakamp i lydighet så trenger du ikke å slippe leka og la hunden gå avgårde med den. Det er mye bedre at hunden lærer at du er nøkkelen til leka og drakamp og at alt gøy skjer inne hos deg. For å trene slipp kan du bytte med ny lik leke eller godbit. Får du dette på stell så har du en kjempegod belønning som han vil jobbe for når han skjønner at han blir belønnet med dette. 
Da kan du etter hvert lære han at hvis han feks sitter og ser på deg ved en passering så blir han belønnet med drakamp. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...