Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hannhund på snart 4 år som har slitt mye med forhudskatarr. Jeg har prøvd det meste av ulike type vasker og har prøvd å bare la det være for å se om det ordner seg selv. Han slikker mye på området og mister hår rundt penis av all slikkingen, så irritert er han jo. Ble tipset om kjemisk kastrering for å se om det får tatt litt knekken på det, for å så håpe det ikke blusser opp igjen.

Derfor lurer jeg på hvilke erfaringer dere har med kjemisk kastrering? Forandret hunden seg mye? Isåfall på hvilken måte? Vil jo gjerne beholde min lille rakett med alle hans rariteter?

Skrevet
Akkurat nå, Miloficent skrev:

Jeg har en hannhund på snart 4 år som har slitt mye med forhudskatarr. Jeg har prøvd det meste av ulike type vasker og har prøvd å bare la det være for å se om det ordner seg selv. Han slikker mye på området og mister hår rundt penis av all slikkingen, så irritert er han jo. Ble tipset om kjemisk kastrering for å se om det får tatt litt knekken på det, for å så håpe det ikke blusser opp igjen.

Derfor lurer jeg på hvilke erfaringer dere har med kjemisk kastrering? Forandret hunden seg mye? Isåfall på hvilken måte? Vil jo gjerne beholde min lille rakett med alle hans rariteter?

Har 2 som er kjemisk kastrerte pga forstørret prostata.

De er 13 og 14 år gamle.

Begge to er konstant sultne, og det å holde vekta nede har blitt en kamp selv på slankefor.

Shibaen har blitt inkontinent, og må medisineres 2 ganger daglig.
Dette er en vanlig bivirkning i følge veterinæren, og det er ikke alle som responderer på medisinering.

Kan trygt skrive under på at dette var utrivelig å leve med til vi fikk det under kontroll.

Han har også fått en voldsom pels.

Langt tykkere enn normal pels på shiba.

Ellers merker jeg ingen forskjell på de.

Begge har beholdt lysten til å være med på tur, og de er fortsatt helt ukompliserte rundt andre hunder, som de var før.

 

  • Thanks 1
Skrevet

Begge her ble også kastrert i fireårsalderen, en pga. prostata og en pga. aggresjon (siste forsøk). De er nå 14 og 10.

Begge er skrekkelig sultne, men har ikke noe problem med å holde de slanke.

De røyter mer.

Vaner og uvaner er som før. Litt mindre gira på løpetisper, men de vet definitivt hva det er. Småen (14) spinner over stuegulvet rett som det er i raptus. Ridgebacken har fortsatt sterke meninger om andre hanhunder, men går greit sammen med de fleste. Han har forøvrig fortsatt tidvis forhudskatarr, så er usikker på om kastrering hjelper mot det, men jeg tenker at kjemisk er verdt et forsøk.

  • Thanks 1
Skrevet
4 timer siden, simira skrev:

Begge her ble også kastrert i fireårsalderen, en pga. prostata og en pga. aggresjon (siste forsøk). De er nå 14 og 10.

Begge er skrekkelig sultne, men har ikke noe problem med å holde de slanke.

De røyter mer.

Vaner og uvaner er som før. Litt mindre gira på løpetisper, men de vet definitivt hva det er. Småen (14) spinner over stuegulvet rett som det er i raptus. Ridgebacken har fortsatt sterke meninger om andre hanhunder, men går greit sammen med de fleste. Han har forøvrig fortsatt tidvis forhudskatarr, så er usikker på om kastrering hjelper mot det, men jeg tenker at kjemisk er verdt et forsøk.

Begge mine har hatt tilbakevendende forhudskatarr, Linus ganske hyppig.

Etter kastrasjonen er de helt fri for dette.

Hampus har vært kastrert i 3 år, Linus i snart 1 år.

Så nå har vi langt færre "gutteflekker",  som de kalles her i huset, å vaske bort

Skrevet
Akkurat nå, Hampus skrev:

Begge mine har hatt tilbakevendende forhudskatarr, Linus ganske hyppig.

Etter kastrasjonen er de helt fri for dette.

Hampus har vært kastrert i 3 år, Linus i snart 1 år.

Så nå har vi langt færre "gutteflekker",  som de kalles her i huset, å vaske bort

Han lager heldigvis ikke så mye flekker siden han vasker fort bort. Men problemet er jo at det blir så irritert rundt der av den vaskingen? Tenker vi får prøve med kjemisk, den går jo ut om det ikke skulle ha ønsket effekt!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mat fremme hele tiden er generelt en dårlig metode for småspiste hunder. Noen få, små måltider om dagen er bedre.  Antar du har testet med vårfôr og råfôr også.  Jeg ville nå uansett tatt en tur til dyrlegen og utelukket at det er noe galt, og få en profesjonell vurdering på om hunden er undervektig eller bare naturlig tynn.
    • De får mat til forskjellig tidspunkt. Hunden virker helt frisk og rask. Ellers hadde jeg tatt hun med til veterinæren alt. Når jeg gir henne godbiter vil hun alltid ha.  Hun er også lavere enn rasestandarden i mankehøyde og er ellers liten på alle områder.
    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...