Gå til innhold
Hundesonen.no

Trix


Ia
 Share

Recommended Posts

Kjære sonen! Dette blir langt!

Nå er det på ordentlig! Et nytt mirakel. Teit ordvalg, men det var jo det jeg beskrev Tinka som da hun vandret inn i livet mitt for mange år siden, så jeg fører trenden videre.

Som mange her vet døde Tinka, min forrige og første Phalene og første egne hund, alt for ung av kreft for to år siden. Etter det har jeg ikke en gang klart å tenke tanken på en ny av samme rase. Det har vært for nært og for sårt,  og jeg har tenkt at jeg bare ville sammenlignet dem, og blitt skuffet uansett.

Men så er nå en gang mitt hundeliv sånn at de store sjelevennene ikke planlegges, de dukker opp helt på egen hånd. Sånn er også mamma, så sånn var oppveksten min, og jeg vet aldri helt hvordan de aller fineste tingene i livet egentlig har skjedd. Alle årene med Tinka fikk jeg takket være @SiriEveline her inne, som ga en 16 år gammel jente en sjanse med verdens mest perfekte hund, og lot dem beholde hverandre fordi hun så at de hørte sammen. Det føltes, og føles fremdeles, helt unikt, og jeg hadde null tro på at sånne hunder fantes det flere av.

Jeg har aldri vært typen til å se på hunder på Finn, da jeg har en stor fordom om at alle som bruker Finn er useriøse. Det jeg derimot bruker ganske mye tid på er å se på hestegårder og hester jeg aldri skal ha, men som jeg liker å drømme om. En dag satt jeg i sofaen, her jeg sitter nå. Jeg hadde funnet meg en stor, sort, nydelig spranghest jeg ikke ville klart å ri om jeg prøvde, men i hodet mitt var vi allerede VM-kvalifisert og jeg bodde på hestegård med svømmebasseng. I annonsene under denne, "Andre ting på torget", dukket det opp noe helt annet. Denne:

 

Finn1.thumb.jpg.3982728d9156c3aec9d30d08361df72d.jpg

 

"Okei, det er den vakreste hunden jeg har sett hele mitt liv. Men samma det. Min forrige hund har flyttet inn hos moren min, jeg har fått drømmejobben og har en samboer jeg prøver å etablere et fint, rolig liv med. Det står ikke skrevet noe sted at jeg skal ha ny hund nå." - Sa jeg til meg selv, og før jeg visste ordet av det hadde jeg sendt melding til oppdretteren. ?

Bellatrix er helt tilfeldig oppkalt etter den kuleste dama i Harry Potter, og den fineste stjernen på himmelen (lang historie, faren min var opptatt av stjerner), og er som et speilbilde av Tinka da hun var ung og frisk. Hun har bodd hos oppdretteren hele sitt liv, og var egentlig ment til å avles videre på, helt til det ene øret hennes falt ned, og hun viste seg å bli litt mindre enn hva som er anbefalt. Hun er snill, glad, rar, kosete og rampete. Ja, ja, tenkte jeg, alle sier vel det om sin egen hund - spesielt en de ønsker å selge. 104 stykker hadde lagt annonsen som favoritt, og enda fler hadde tatt kontakt, men jeg var den som fikk komme å besøke. Jeg valgte å verken ta med familie eller kjæreste, men heller min beste venninne - som både er glad i lange kjøreturer, og flink til å være kritisk og se situasjoner utenfra. Jeg skulle nemlig ikke forelske meg, jeg skulle IKKE ta med meg en hund hjem jeg ikke var HELT SIKKER på at var HELT PERFEKT. Da vi kom frem kom Trix løpende ut, alene, hoppet opp i armene mine og slikket meg på kinnet. Og der ble hun værende.

Jeg skjønte vel egentlig da vi satte oss i bilen for å reise hjem igjen at det hadde vært mer praktisk å bare ta henne med seg med det samme, så hadde vi spart litt bensin. Men for alles del hadde vi på forhånd blitt enige om å tenke på det noen dager etter å ha møttes - så både oppdretter og jeg fikk tenkt oss litt om. Hun ønsket også å få en ny helseattest på henne, og patellaresultatet skulle inn i NKK, så det var lurt. Allikevel satt jeg, 25 år gammel, og gråt i bilen på veien på hjem. Det var en helt overveldende følelse - Trix hadde truffet noe i meg jeg ikke trodde jeg kunne føle igjen. Som høres skikkelig corny ut, men det er helt sant. Hun var bare min hund, med en gang, og sånn måtte det bli.

Nøyaktig tjuefire timer etterpå var alle med på laget - og en uke senere hentet vi en helsesjekket og patellafri hund hjem. Det var en skikkelig emosjonell stund, både for eieren som var så glad i henne, og for meg som bare var overveldet av gode følelser. Trix sovnet på puppene mine  (de er en god seng) i bilen på vei hjem, og alt var bare riktig.

Vi ble enige om en to ukers prøvetid. Dette fordi kjæresten min ikke hadde møtt henne, fordi hun aldri hadde vært i en ordentlig by før og jeg ville forsikre meg om at hun trivdes hos oss, og fordi jeg synes det er fornuftig. Men det tok ikke mange minuttene før hun var "pappas lille jente", profesjonell byjente og helt tydelig veldig lykkelig. Papillonen er jo fin sånn - tilpasningsdyktig, smiskete og modig. Vi ventet allikevel i to uker, fordi jeg har en svært fornuftig kjæreste som holdt på å gjøre meg gal ved å ikke bare la meg betale for henne og få papirene nåmedengang ? Og på søndag kunne jeg endelig sende oppdretteren den fine meldingen, om at vi gjerne ville beholde Trix for alltid, og var blitt så glade i henne ❤️Det ble tatt imot med stor jubel og noe sorg. Hun hadde jo blitt nøye oppdatert, og sett hvilke fremskritt Trix har gjort hos oss på de små tingene som var utfordrende i starten. Allikevel var hun så bestemt på å ikke selge før det perfekte hjemmet dukket opp - takk gud for at det var oss!

Trix er morsom, kjærlig, rampete, arbeidsvillig og innmari kosete. Hun var mammadalt fra første stund, som har kommet godt med da det har dukket opp noen problemer ute. Hun hadde et veldig uventet utfall mot den første hunden vi så da vi parkerte på Grünerløkka - hun har nok aldri møtt en hund uten flokken sin før, og iallefall ikke i bånd. Så vi har jobbet aktivt med passering, og hun tar det veldig fint. For et par dager siden oppdaget jeg at guri - hun har løpetid! For alt jeg vet har hun hatt det siden hun kom, da blødningene kom nå, og siden jeg ikke har kjent henne på forhånd er det umulig å si om dette kanskje også blir bedre når løpetiden er over. Uansett har hun reagert så fint på avledningen at det ikke er et stort problem. Så lenge de vi møter er greie og ikke slipper bort hunden mens vi jobber eller andre teite ting, setter hun seg nå pent foran meg og venter på ballen sin til de har passert. Det er åpenbart ikke aggresjon, bare usikkerhet, og hver passering er en morsom treningsmulighet for oss.

Hun er vokst opp under veldig trygge omgivelser. Hun har derfor særdeles lite baggasje, men også merkbart lite livserfaring, haha. Hun kan ikke så mye - men hun liker å jobbe, og begynner sakte men sikkert å skjønne greia med trening. Hun har blitt innmari stødig i kontakt og sitt, og tilbyr dekk når hun føler for det. Vi har begynt så smått å trene inn dekk og bli, bare for variasjon, men vi tar det  veldig rolig. Omplasseringshund blir jo litt som å få en valp, og nå skal hun først og fremst få bli ordentlig trygg på oss og det nye livet sitt.

Hun har en helt enorm spenst og fart, og jeg har skikkelig lyst til å prøve agility med henne. Først grunnferdigheter, kanskje også et grunnkurs når dørene åpner igjen, og forhåpentligvis vil skogsturene våre bygge litt muskler på henne (og meg) i løpet av sommeren - jeg tror agility kunne ha kledd henne skikkelig godt. Det hadde jo også vært innmari gøy å trene lydighet på ordentlig igjen, men vi får se. Først og fremst er hun høyt elsket og en skikkelig morsom hund,  og jeg gleder meg skikkelig til å bli bedre kjent med henne.

Alt føles surrealistisk, og jeg føler meg så innmari heldig. Gleder meg til å holde dere oppdatert.

Her er Trix!

 

Trix1.thumb.jpg.a6feb92f85bed01e13238d7c544edf44.jpg

På vei hjem ❤️

Trix2.thumb.jpg.41505c573db5f340cd40088ad7e57516.jpg

Liten luftetur på veien.

Trix3.thumb.jpg.328d48a148c66c77f356632b1b4dfcd1.jpg

Yndlingsbamsen hennes fra oppdretter er verdens beste avledning, og fikk være med på tur i starten.

Trix4.thumb.jpg.eab4aedc0cbcb13a617920114a5c4e63.jpg

Like glad i sofa som i skog ❤️

Trix5.thumb.jpg.16ea41e7ca136d27a099d5252a802a5f.jpg

Trix6.thumb.jpg.0b0fc8e8c3e05887c46620620e2a87b6.jpg

Trix7.thumb.jpg.054c6ff221dc6e860b2c5c5e18222ec0.jpg

Trix8.thumb.jpg.78ee64aa22ccc2333467b616b245a446.jpg

Trix9.thumb.jpg.9b655fc50e880550fac0ede514372256.jpg

Skikkelig retriver på ball-fronten, og bærer den gjerne selv hele turen hvis hun får lov ❤️

Trix10.thumb.jpg.933fafd110761fb0f3f7888b826c514d.jpg

Trix11.thumb.jpg.e4c258db2b6f3e6d92de89c029c2a005.jpg

Trix12.thumb.jpg.b7c93dd34df3271a68f864845b730522.jpg

Trix13.thumb.jpg.130712009e657b96b4539b115231c4ea.jpg

Verdens lykkeligste lille hund!

Trix14.thumb.jpg.a577c06db03eb696304f83e2dce6c0ef.jpg

Trix15.thumb.jpg.ff8d3b18dafd4bb64f02217d722527da.jpg

 

Det var litt av den lille jenta mi. Vi har masse å lære om hverandre fremdeles, og jeg kommer helt sikkert til å oppdatere jevnlig!

Hvis noen vil møtes for å trene, gå en tur eller bare sosialisere (eller passere) litt er det bare å rope ut. Vi bor i Oslo, digger buss, og har veldig lyst på venner ❤️

 

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, trill skrev:

Hun er så søt! Om jeg noen gang skal ha ordentlig liten hund står papillon/phalene høyt på lista :wub:

Takk, jeg synes også hun er innmari søt!

Min personlige mening er jo at de er verdens beste småhunder ❤️ Generelt friske og fine i lynnet. De jeg kjenner er morsomme å trene, og tåler en lang tur i skogen - men også en hel dag eller uke med sofakos. Har jo skjønt nå, når det klaffet sånn med en til, at jeg har funnet rasen "min". Men det er meg, da :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, bie skrev:

Så søt og så liten ?

Hvor gammel er hun?

 Takk :wub:  Hun ble født på Halloween 2018, så ganske akkurat et og et halvt år. Det glemte jeg visst å skrive!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Milius skrev:

For en nydelig hund ? 

Høres ut som dere kommer til å få det fint sammen!

 

7 timer siden, Orca skrev:

Herregud så søt, og så fint at hun fikk komme til deg ❤️

Tusen takk :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

I dag har Trix vært hos meg i en måned :heart:

Hver dag er den beste dagen i hennes liv, uansett hvor mye eller lite som skjer, og det er så deilig med en sånn lykkepille i hus! Hun begynner å forstå hva "arbeid" er, og har utviklet en ganske god konsentrasjon. Det er både rart og gøy å ha en hund som ikke kan noen ting, spesielt når hun er så kontaktsøkende og tar det så fort. Kan tenke meg at det er et resultat av å alltid ha vært yngst i flokken - hun er en "dilter", og søker derfor veldig etter hva jeg ønsker at hun skal gjøre. Nå sitter både sitt, dekk og trykke tommel (gammel lundquist-greie jeg liker å begynne med for å jobbe med kontakt), men det er litt vanskelig å sette ord på ting. Men det kommer!

Lurer på å starte på grunnkurs 3. Juni, må bare satse på at det ikke fylles opp før feriepengene kommer. Tror det hadde vært fint for oss! Avledning har hun blitt helt rå på - nå søker hun aktivt avledning hvis noe er skummelt, og avleder også seg selv hvis hun ser en hund i det fjerne.

Er aller mest imponert over hvordan hun takler offentlig kommunikasjon til å aldri ha vårt borti noe lignende før. Det blir jo selvsagt begrenset med øvelse på det i disse tider, men hun er helt avslappet og sitter enten og følger med på gulvet, eller sover på fanget.

Hun har utviklet verdens beste avknapp ved at vi bare ikke leker inne. Den kom i grunnen veldig fort. Hun er skikkelig morsom å være med, og vi storkoser oss hver dag! Den mest kosete og mammadalte hunden jeg har vært borti, men også en av de mest fjollete.

Bildespam:

85941FEF-05F8-404F-970C-D5B003DAF426.thumb.JPG.37af87aed5065f1449cedf7e2830e188.JPG

1446860302_DE65266A-2012-418E-AF2D-41C6FD3B27E3(1).thumb.JPG.db6e04291a017803c25c6aa5fa98e2bc.JPG

IMG_9355.thumb.jpg.aedcedc48a360a2565dd54cec0e53499.jpg

IMG_9358.thumb.jpg.10f28a1a7576b7b0fc9ffb6efcb6733b.jpg

IMG_9359.thumb.jpg.9f649fba85ca1c53aa030f097d45e0f8.jpg

IMG_9364.thumb.jpg.be86e78c8cd3229ffd725466d33a8838.jpg

IMG_9414.thumb.jpg.5fe06f323c4c4fc227f3502a0f60bc2a.jpg

IMG_9450.thumb.jpg.b1fc474abb236cccf99ad592463e4258.jpg

IMG_9470.thumb.jpg.f8bd6e04df32d14c8dd411a49d67bc72.jpg

IMG_9480.thumb.jpg.1131190e960dcc0141cb9e63cd73c9a5.jpg

IMG_9497.thumb.jpg.95e4603c72e4306a8fbde431032d4ea3.jpg

IMG_9500.thumb.jpg.cdd1f9c108689f1b5c677c1e442c16fb.jpg

IMG_9501.thumb.jpg.69792b394b98bfa7a8838db79a4d69c4.jpg

IMG_9505.thumb.jpg.5ea1763c86da4d8df421706941600416.jpg

IMG_9507.thumb.jpg.a098dcc6311bbf45189b11c4b49b7938.jpg

IMG_9519.thumb.jpg.83739fd212427ad31af1c65bc23a1f98.jpg

IMG_9536.thumb.jpg.df63db000a66311d2cb4e7c270933648.jpg

IMG_9590.thumb.jpg.7e7dd326c6abbbc5406c221b846aea65.jpg

IMG_9632.thumb.jpg.e572294e5878046500c9e9d8c2134da7.jpg

IMG_9710.thumb.jpg.dbd3dfd4ba258b29d3fd7733ef2fe7ea.jpg

IMG_9711.thumb.jpg.ee2c670094fadd25b90e5cddea10866f.jpg

IMG_9714.thumb.jpg.9427e86953279f290423999044fc3ceb.jpg

IMG_9715.thumb.jpg.d6aacbab9939afbce8d780489e36a37f.jpg

IMG_9717.thumb.jpg.e25c496a66a53c55118c2f9b81998e09.jpg

Storkoser oss!

Har også filmet henne når jeg går på butikken, etter å ha trappet opp alenetreningen, og det kommer ikke en lyd fra henne. Var litt engstelig for det, da hun jo ikke er vant til å være alenehund, men så lenge hun får kong går alt fint.

Heldig, er jeg!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...