Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan får jeg hunder til å like meg? Hvordan blir jeg trygg?


Voffster
 Share

Recommended Posts

Jeg har lyst på hund, og har derfor passet mine venners hunder i det siste, for å få litt mer erfaring. Har null erfaring med hund, og føler meg utrygg på alt fra hvordan man skal gå tur (må jeg stoppe når hunden stopper? Hva gjør jeg når det kommer andre hunder? Når skal båndet være langt?) til disiplin (hvor streng skal man være, og hvordan?) til, ja, egentlig alt et liv med hund kan dreie seg om. Generelt er jeg veldig redd for å gjøre noe feil, for at hunden skal mistrives og for at jeg aldri vil få det helt til. Har tenkt litt på om kanskje jeg overvurderer dem litt. Når vi passer hund føler jeg nesten at jeg må være i rommet med hunden hele tiden så den ikke skal bli ensom, og jeg lister meg rundt så den ikke skal skvette av en høy lyd.

Kjæresten min er hundevant, og har vokst opp på gård med fullt av hunder. Da vi gikk tur med hunden til en kompis nettopp, sa han til meg flere ganger at jeg måtte huske at det var jeg som var sjefen (sikkert fordi han ser at jeg stopper hver gang hunden stopper fordi jeg er redd for å dra i båndet og skade den, og at jeg nærmest lar hunden bestemme tempoet og hvor vi skal gå). For der er det noe. Føler det jo ikke sånn i det hele tatt, føler jo at hunden er sjefen og at jeg må tilpasse meg den. Jeg føler meg bare ikke trygg på noe av det, og ender med å føle meg dum og teit, og så blir jeg skuffet fordi jeg ikke bonder med hunden i det hele tatt. Så det er mitt første spørsmål: Hvordan blir jeg tryggere rundt hunder? Jeg er ikke redd for dem, men jeg er engstelig for å gjøre noe feil, og tør liksom ikke å "trø til" hvis dere skjønner, er nok ikke tydelig nok. Er til og med utrygg på hvordan jeg skal kose med dem. Føler ikke de får noe ut av det når jeg prøver. Kjæresten min blir likt av alle hunder vi møter. De bare digger ham. Og så står jeg på huk ved siden av med hånda ut, og hunden sniffer kanskje litt på den, men så går han tilbake til kjæresten min igjen. Dette gjelder også hvis jeg gir hunden noe snacks, i et desperat forsøk på å bli likt. Det er egentlig ganske kjipt hver gang det skjer. Jeg lurer egentlig litt på om hunden merker at jeg er "svak", og jeg tror kjæresten min fremstår som veldig solid og trygg for hunden. Han snakker høyt og tydelig, ser ut til å bare skjønne alt jeg ikke får til, og hunden kommer hele tiden tilbake til ham.

Hvordan kan jeg få hundene til å like meg like godt? Er egentlig litt redd for å få hund nå, for tenk hvis det blir sånn at den bare vil være med kjæresten min?

Så jeg håper egentlig at noen av dere kan si at det er en øvelsessak, eller kanskje noen av dere har vært litt usikre selv, før dere fikk egen hund? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hundene merker nok at du er utrygg.

Anbefaler deg å lese litt om språk og hverdagslydighet hos hund. Hverdagslydighet fra valp til voksen av Aarrestad, Ikke skyt hunden! av Karen Pryor, Om adferd og læringhos hund av Ingri og Vegard Øksnevad (Lundqvist hundeskole), for eksempel.

Ellers kan du jo titte litt på forumet her, særlig under trening og adferd og valpeforumet, hvilke utfordringer folk har med hundene sine og hvilke forslag som kommer til løsninger.

Og ja, du er sjefen, men det er bra at du også tar hensyn til hunden. Det du vil gjøre med en egen hund er å trene den til å gå slakt bånd, og bruke en kommando (som må læres inn) når den står og snuser og du vil gå videre. Det er ikke farlig å stramme båndet til hunden så lenge du ikke rykker i det, eller haler hunden bortover.

Mange hundeskoler tilbyr samtaler og råd før man kjøper seg hund, kanskje noen i nærheten av deg gjør det? Eller du kan dra på en hundeklubb i nærheten og se på trening og snakke med folk der, når/hvis det starter opp igjen.

Jeg synes det er viktig å først og fremst lære å lese hunden og signalene den gir, alt fra når den er ukomfortabel, glad, overgira osv., og deretter hvordan hunder lærer. Da har du et godt utgangspunkt for å oppdra en hund og forstå litt hva den tenker og føler.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Simira, kunnskap er viktig. Men like viktig er erfaring. Eller en øvelsessak, som du sier. Og kombinasjonen av dem er gull.

Du sier du har null erfaring med hunder - klart du blir usikker! Tenker på meg selv da jeg fikk valp for første gang. Selv om jeg var vant med hunder var jeg engstelig og usikker - redd for å «ødelegge» hunden og gikk «på tærne» både i overført og bokstavlig forstand. Det gikk seg til etterhvert som vi ble kjent med hverandre.

Personlig er jeg ikke så glad i den «jeg er sjefen»-tankegangen. Joda, til syvende og sist så er jeg jo det, men hvilken sjef vil man være? Det er ingenting i veien for å la hunden få vikariere litt som sjef innimellom. Hvor fort vi skal gå. Hvor lenge vi skal stå å snuse på en og samme flekken. Hvilken vei vi skal gå. Hunden må få rom til å gjøre sine hundeting - er overbevist om at det gir hunden et rikere liv. Selvsagt avhengig av grunnen til at vi er ute - er vi på en transportetappe eller er vi ute og går tur. Det er et samspill.

Så forsøk å senk skuldrene litt, det går seg til. Det virker som du er omtenksom og har hundens beste som utgangspunkt - og det er det beste utgangspunktet du kan ha. Og en normalt sammenskrudd hund blir ikke ødelagt av at du evt gjør noen feiltrinn. I alle fall innenfor en normal definisjon av hundehold. Altså et hundehold uten vold og aggresjon, med basale behov som mat, drikke, aktitvitet, oppmerksomhet og kos dekket. Lykke til!
 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4/24/2020 at 3:35 PM, tillien skrev:

Enig med Simira, kunnskap er viktig. Men like viktig er erfaring. Eller en øvelsessak, som du sier. Og kombinasjonen av dem er gull.

Du sier du har null erfaring med hunder - klart du blir usikker! Tenker på meg selv da jeg fikk valp for første gang. Selv om jeg var vant med hunder var jeg engstelig og usikker - redd for å «ødelegge» hunden og gikk «på tærne» både i overført og bokstavlig forstand. Det gikk seg til etterhvert som vi ble kjent med hverandre.

Personlig er jeg ikke så glad i den «jeg er sjefen»-tankegangen. Joda, til syvende og sist så er jeg jo det, men hvilken sjef vil man være? Det er ingenting i veien for å la hunden få vikariere litt som sjef innimellom. Hvor fort vi skal gå. Hvor lenge vi skal stå å snuse på en og samme flekken. Hvilken vei vi skal gå. Hunden må få rom til å gjøre sine hundeting - er overbevist om at det gir hunden et rikere liv. Selvsagt avhengig av grunnen til at vi er ute - er vi på en transportetappe eller er vi ute og går tur. Det er et samspill.

Så forsøk å senk skuldrene litt, det går seg til. Det virker som du er omtenksom og har hundens beste som utgangspunkt - og det er det beste utgangspunktet du kan ha. Og en normalt sammenskrudd hund blir ikke ødelagt av at du evt gjør noen feiltrinn. I alle fall innenfor en normal definisjon av hundehold. Altså et hundehold uten vold og aggresjon, med basale behov som mat, drikke, aktitvitet, oppmerksomhet og kos dekket. Lykke til!
 

 

Tusen takk for et veldig fint svar! Det er nok som du sier; erfaring vil hjelpe stort. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4/24/2020 at 10:29 AM, simira skrev:

Ja, hundene merker nok at du er utrygg.

Anbefaler deg å lese litt om språk og hverdagslydighet hos hund. Hverdagslydighet fra valp til voksen av Aarrestad, Ikke skyt hunden! av Karen Pryor, Om adferd og læringhos hund av Ingri og Vegard Øksnevad (Lundqvist hundeskole), for eksempel.

Ellers kan du jo titte litt på forumet her, særlig under trening og adferd og valpeforumet, hvilke utfordringer folk har med hundene sine og hvilke forslag som kommer til løsninger.

Og ja, du er sjefen, men det er bra at du også tar hensyn til hunden. Det du vil gjøre med en egen hund er å trene den til å gå slakt bånd, og bruke en kommando (som må læres inn) når den står og snuser og du vil gå videre. Det er ikke farlig å stramme båndet til hunden så lenge du ikke rykker i det, eller haler hunden bortover.

Mange hundeskoler tilbyr samtaler og råd før man kjøper seg hund, kanskje noen i nærheten av deg gjør det? Eller du kan dra på en hundeklubb i nærheten og se på trening og snakke med folk der, når/hvis det starter opp igjen.

Jeg synes det er viktig å først og fremst lære å lese hunden og signalene den gir, alt fra når den er ukomfortabel, glad, overgira osv., og deretter hvordan hunder lærer. Da har du et godt utgangspunkt for å oppdra en hund og forstå litt hva den tenker og føler.

Kjempeflott svar. Takk skal du ha. Tar til meg alt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror det er helt normalt å være litt usikker før man får sin første hund. Men jeg tror også at det er lurt at du senker skuldrene litt først. ?

 
Jeg tenker at prio en er å finne en type rase som det ikke er så farlig å «prøve og feile» med. En enkel rase som ikke krever så kjempe masse grensesetting og hjernetrim. Men som er enkel, snill og glad. Er du ikke så flink på å være streng og sette grenser så styr langt unna raser som trenger dette. Men når det er sagt så trenger alle hunder litt grenser og struktur. Det er lurt å bestemme seg i forkant hva som er lov og ikke lov i huset feks, og følge disse reglene 100% fra første dag. Hunder setter alltid grenser for hverandre seg imellom for hva som er lov og ikke, så dette er helt naturlig for dem, og du er absolutt ikke slem, heller snill og flink. 
     Når du får din egen valp er det ganske lett å få den til å knytte seg til deg. Alt positivt kommer jo fra deg, mat, lek, kos, osv. Når du leker og trener med valpen på en positiv måte, vil den etter hvert få gode forventninger til at det skjer noe gøy sammen med deg. Meld deg på valpekurs, men gjør gjerne litt research på dem som arrangerer kurset i forkant så du er sikker på at det er et godt og lærerikt kurs. Meld deg inn i en hundeklubb. Bli med på div nybegynner kurs. Alt sånt lærer man masse av. Jeg var på nybegynnerkurs i agility og weightpulling og tok RIK grunnkurs med min første hund. Selv om det ikke nødvendigvis er hundesporter du har tenkt til å drive med så er det som sagt veldig lærerikt og gøy. Og dere gjør noe sammen, du og hunden. 
 

Du bestemmer om hunden får lov til å dra i bånd eller ikke, ikke kjæresten din eller noen andre (men får den lov, så bruk sele ?). Jeg går tur med sele 90% av tiden, og hos oss betyr sele at det er lov til å dra og halsbånd at dem må gå litt penere. Jeg gidder ikke å bruke masse tid på å få hunden til å gå pent i bånd når vi går tur, så trekking i sele er enkel løsning ?  Og hundene tåler at vi gjør en feil innimellom. Det viktigste her er at du kjøper en valp fra trygge foreldre og fra en seriøs oppdretter. Ta kontakt med folk som har lang erfaring med rasen du velger, og få hjelp til å finne en seriøs oppdretter. Får man en hund med dårlig mentalitet blir alt veldig mye vanskeligere. 
 

Og les, les bøker, les her på forumet. Jeg leste alt jeg kom over før jeg fikk min første. Men husk at det er mange måter å gjøre ting på, så ikke tro på alt du leser. Fest deg til det du synes høres fornuftig ut. Det er mange måter å trene hund på, mange forskjellige måter å oppdra dem på, og forskjellige raser krever veldig forskjellige ting. 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, jma skrev:

Ja, jeg tror det er helt normalt å være litt usikker før man får sin første hund. Men jeg tror også at det er lurt at du senker skuldrene litt først. ?

 
Jeg tenker at prio en er å finne en type rase som det ikke er så farlig å «prøve og feile» med. En enkel rase som ikke krever så kjempe masse grensesetting og hjernetrim. Men som er enkel, snill og glad. Er du ikke så flink på å være streng og sette grenser så styr langt unna raser som trenger dette. Men når det er sagt så trenger alle hunder litt grenser og struktur. Det er lurt å bestemme seg i forkant hva som er lov og ikke lov i huset feks, og følge disse reglene 100% fra første dag. Hunder setter alltid grenser for hverandre seg imellom for hva som er lov og ikke, så dette er helt naturlig for dem, og du er absolutt ikke slem, heller snill og flink. 
     Når du får din egen valp er det ganske lett å få den til å knytte seg til deg. Alt positivt kommer jo fra deg, mat, lek, kos, osv. Når du leker og trener med valpen på en positiv måte, vil den etter hvert få gode forventninger til at det skjer noe gøy sammen med deg. Meld deg på valpekurs, men gjør gjerne litt research på dem som arrangerer kurset i forkant så du er sikker på at det er et godt og lærerikt kurs. Meld deg inn i en hundeklubb. Bli med på div nybegynner kurs. Alt sånt lærer man masse av. Jeg var på nybegynnerkurs i agility og weightpulling og tok RIK grunnkurs med min første hund. Selv om det ikke nødvendigvis er hundesporter du har tenkt til å drive med så er det som sagt veldig lærerikt og gøy. Og dere gjør noe sammen, du og hunden. 
 

Du bestemmer om hunden får lov til å dra i bånd eller ikke, ikke kjæresten din eller noen andre (men får den lov, så bruk sele ?). Jeg går tur med sele 90% av tiden, og hos oss betyr sele at det er lov til å dra og halsbånd at dem må gå litt penere. Jeg gidder ikke å bruke masse tid på å få hunden til å gå pent i bånd når vi går tur, så trekking i sele er enkel løsning ?  Og hundene tåler at vi gjør en feil innimellom. Det viktigste her er at du kjøper en valp fra trygge foreldre og fra en seriøs oppdretter. Ta kontakt med folk som har lang erfaring med rasen du velger, og få hjelp til å finne en seriøs oppdretter. Får man en hund med dårlig mentalitet blir alt veldig mye vanskeligere. 
 

Og les, les bøker, les her på forumet. Jeg leste alt jeg kom over før jeg fikk min første. Men husk at det er mange måter å gjøre ting på, så ikke tro på alt du leser. Fest deg til det du synes høres fornuftig ut. Det er mange måter å trene hund på, mange forskjellige måter å oppdra dem på, og forskjellige raser krever veldig forskjellige ting. 

 

 

Supert svar, takk skal du ha! Angående rase, så har jeg tenkt en del på Golden retriever. Hva tror du om det?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Voffster skrev:

Supert svar, takk skal du ha! Angående rase, så har jeg tenkt en del på Golden retriever. Hva tror du om det?

Har ikke så mye erfaring med de selv, men de kan vel ha ganske høyt energi nivå. Spør på rasevelger delen av forumet ?? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Voffster skrev:

Supert svar, takk skal du ha! Angående rase, så har jeg tenkt en del på Golden retriever. Hva tror du om det?

Hvis det du er ute etter er "en type rase som det ikke er så farlig å «prøve og feile» med. En enkel rase som ikke krever så kjempe masse grensesetting og hjernetrim. Men som er enkel, snill og glad." så tenker jeg jo at det passer veldig godt på en golden, kanskje helst en tispe? Da betyr ikke det at den ikke trenger grenser og hjernetrim og aktivitet, og de er jo som det blir nevnt aktive og sosiale, kanskje litt bompete og klumsete hunder. Og store og sterke. Men de er som regel godhjerta, omgjengelige, og du ødelegger ikke hunden om du gjør en (eller ti) feil. De er robuste, og tåler litt, men er fortsatt hunder som skal få (og har evnen til å ) bruke hodet og kropp.

Men ha i bakhodet størrelse, røyting og en egen evne til å bli våt og skitten (man bør ha litt humor)… (og noen helseissues, greit å sette seg inn i)

Endret av *Marianne*
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...