Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshund, møte med foreldre og søsken


Recommended Posts

Skrevet

Hei, er ny hundeeier. Har nettopp fått en omplasseringshund som vi hentet for 2 dager siden. Vi ga nettopp nyheten til mine foreldre om at hun nå offisielt er vår. Da ønsket de å komme på dagstur om 3 dager for å se hunden. Det vil da være mine foreldre og 4 søsken, hvor de yngste er 7 og 15 år, mens de andre er over 18. Vi lurer på om dette møtet med min famielie kanskje kan bli litt mye for hunden vår da alt allerede er ganske nytt for hun.

Hun er snart 1,5 år gammel tispe, som for tiden har løpetid.

Skrevet

Tja, det kommer litt an på hunden, det :) En sunn og normal hund skal takle det fint, tenker jeg. Og ikke minst hvordan familiemedlemmene oppfører seg. Om de er hundevante og rolige og vet å gi henne tid, så burdet det gå bra. At de ikke presser seg på henne. Hva har hun opplevd før hun kom til deg? Vet du hvordan hun er med andre mennesker og i ulike miljøer? 

Om du føler at det blir for mye for henne, så vil jeg ønske deg velkommen til hundeeieres magefølelse ? Det er den vi lærer oss å navigere etter, ut fra den ordløse kommunikasjonen fra pelsklingene. Føler du det blir for mye for henne, så blir det kanskje det, og du kan be dem vente litt. 

Det som kan tale i mot å ta i mot besøk, er at du antakelig ikke kjenner hunden din godt nok enda til å lese signalene hennes for når hun synes det blir for mye. 

Og i disse koronatider, er familien din noen du kan møte nå med smittevernstiltakene?

  • Thanks 1
Skrevet
Just now, Poter said:

Tja, det kommer litt an på hunden, det :) En sunn og normal hund skal takle det fint, tenker jeg. Og ikke minst hvordan familiemedlemmene oppfører seg. Om de er hundevante og rolige og vet å gi henne tid, så burdet det gå bra. At de ikke presser seg på henne. Hva har hun opplevd før hun kom til deg? Vet du hvordan hun er med andre mennesker og i ulike miljøer? 

Om du føler at det blir for mye for henne, så vil jeg ønske deg velkommen til hundeeieres magefølelse ? Det er den vi lærer oss å navigere etter, ut fra den ordløse kommunikasjonen fra pelsklingene. Føler du det blir for mye for henne, så blir det kanskje det, og du kan be dem vente litt. 

Det som kan tale i mot å ta i mot besøk, er at du antakelig ikke kjenner hunden din godt nok enda til å lese signalene hennes for når hun synes det blir for mye. 

Og i disse koronatider, er familien din noen du kan møte nå med smittevernstiltakene?

Hei, takk for svar ? 

Min yngste søster kan kanskje ta litt lite hensyn til dyr (hun er ikke så veldig flink med familiekatten vår).

Hun kom ifra et hjem hvor det virket som om de brydde seg veldig mye om henne, og brukte en del tid på hun. Kan virke som hun ikke har fått så mye mat da vi kjenner ribbebenene hennes veldig godt. De hadde også to små barn i huset, men vet ikke om de har vært et problem.

Når jeg har vært på tur virker hun veldig giret på å hilse på andre mebnesker, hun reiser seg opp på to ben og hopper mot de. Har så langt ikke hatt noen tilfeller hvor det har virket som en negativ opplevelse.

Jeg føler jeg har lært å kjenne henne ganske bra, men er fortsatt usikker på masse når det kommer til å tolke hennes handlinger.

Ja, er nok ikke det smarteste med tanke på corona, men føler det er ganske vanskelig å si nei til de bare.

Skrevet (endret)
1 time siden, Nova1 skrev:

Hei, takk for svar ? 

Min yngste søster kan kanskje ta litt lite hensyn til dyr (hun er ikke så veldig flink med familiekatten vår).

Hun kom ifra et hjem hvor det virket som om de brydde seg veldig mye om henne, og brukte en del tid på hun. Kan virke som hun ikke har fått så mye mat da vi kjenner ribbebenene hennes veldig godt. De hadde også to små barn i huset, men vet ikke om de har vært et problem.

Når jeg har vært på tur virker hun veldig giret på å hilse på andre mebnesker, hun reiser seg opp på to ben og hopper mot de. Har så langt ikke hatt noen tilfeller hvor det har virket som en negativ opplevelse.

Jeg føler jeg har lært å kjenne henne ganske bra, men er fortsatt usikker på masse når det kommer til å tolke hennes handlinger.

Ja, er nok ikke det smarteste med tanke på corona, men føler det er ganske vanskelig å si nei til de bare.

Hun høres trivelig ut!

Jeg skjønner at det er vanskelig å si nei til dem, men korona er en veldig god grunn til å si nei? Den aller beste grunnen vi har akkurat nå. Kanskje dere heller kan gå tur sammen og holde den avstanden som trengs?

Endret av Poter
La til litt for å ikke være så kort :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...