Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshund, møte med foreldre og søsken


Nova1
 Share

Recommended Posts

Hei, er ny hundeeier. Har nettopp fått en omplasseringshund som vi hentet for 2 dager siden. Vi ga nettopp nyheten til mine foreldre om at hun nå offisielt er vår. Da ønsket de å komme på dagstur om 3 dager for å se hunden. Det vil da være mine foreldre og 4 søsken, hvor de yngste er 7 og 15 år, mens de andre er over 18. Vi lurer på om dette møtet med min famielie kanskje kan bli litt mye for hunden vår da alt allerede er ganske nytt for hun.

Hun er snart 1,5 år gammel tispe, som for tiden har løpetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det kommer litt an på hunden, det :) En sunn og normal hund skal takle det fint, tenker jeg. Og ikke minst hvordan familiemedlemmene oppfører seg. Om de er hundevante og rolige og vet å gi henne tid, så burdet det gå bra. At de ikke presser seg på henne. Hva har hun opplevd før hun kom til deg? Vet du hvordan hun er med andre mennesker og i ulike miljøer? 

Om du føler at det blir for mye for henne, så vil jeg ønske deg velkommen til hundeeieres magefølelse ? Det er den vi lærer oss å navigere etter, ut fra den ordløse kommunikasjonen fra pelsklingene. Føler du det blir for mye for henne, så blir det kanskje det, og du kan be dem vente litt. 

Det som kan tale i mot å ta i mot besøk, er at du antakelig ikke kjenner hunden din godt nok enda til å lese signalene hennes for når hun synes det blir for mye. 

Og i disse koronatider, er familien din noen du kan møte nå med smittevernstiltakene?

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Poter said:

Tja, det kommer litt an på hunden, det :) En sunn og normal hund skal takle det fint, tenker jeg. Og ikke minst hvordan familiemedlemmene oppfører seg. Om de er hundevante og rolige og vet å gi henne tid, så burdet det gå bra. At de ikke presser seg på henne. Hva har hun opplevd før hun kom til deg? Vet du hvordan hun er med andre mennesker og i ulike miljøer? 

Om du føler at det blir for mye for henne, så vil jeg ønske deg velkommen til hundeeieres magefølelse ? Det er den vi lærer oss å navigere etter, ut fra den ordløse kommunikasjonen fra pelsklingene. Føler du det blir for mye for henne, så blir det kanskje det, og du kan be dem vente litt. 

Det som kan tale i mot å ta i mot besøk, er at du antakelig ikke kjenner hunden din godt nok enda til å lese signalene hennes for når hun synes det blir for mye. 

Og i disse koronatider, er familien din noen du kan møte nå med smittevernstiltakene?

Hei, takk for svar ? 

Min yngste søster kan kanskje ta litt lite hensyn til dyr (hun er ikke så veldig flink med familiekatten vår).

Hun kom ifra et hjem hvor det virket som om de brydde seg veldig mye om henne, og brukte en del tid på hun. Kan virke som hun ikke har fått så mye mat da vi kjenner ribbebenene hennes veldig godt. De hadde også to små barn i huset, men vet ikke om de har vært et problem.

Når jeg har vært på tur virker hun veldig giret på å hilse på andre mebnesker, hun reiser seg opp på to ben og hopper mot de. Har så langt ikke hatt noen tilfeller hvor det har virket som en negativ opplevelse.

Jeg føler jeg har lært å kjenne henne ganske bra, men er fortsatt usikker på masse når det kommer til å tolke hennes handlinger.

Ja, er nok ikke det smarteste med tanke på corona, men føler det er ganske vanskelig å si nei til de bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Nova1 skrev:

Hei, takk for svar ? 

Min yngste søster kan kanskje ta litt lite hensyn til dyr (hun er ikke så veldig flink med familiekatten vår).

Hun kom ifra et hjem hvor det virket som om de brydde seg veldig mye om henne, og brukte en del tid på hun. Kan virke som hun ikke har fått så mye mat da vi kjenner ribbebenene hennes veldig godt. De hadde også to små barn i huset, men vet ikke om de har vært et problem.

Når jeg har vært på tur virker hun veldig giret på å hilse på andre mebnesker, hun reiser seg opp på to ben og hopper mot de. Har så langt ikke hatt noen tilfeller hvor det har virket som en negativ opplevelse.

Jeg føler jeg har lært å kjenne henne ganske bra, men er fortsatt usikker på masse når det kommer til å tolke hennes handlinger.

Ja, er nok ikke det smarteste med tanke på corona, men føler det er ganske vanskelig å si nei til de bare.

Hun høres trivelig ut!

Jeg skjønner at det er vanskelig å si nei til dem, men korona er en veldig god grunn til å si nei? Den aller beste grunnen vi har akkurat nå. Kanskje dere heller kan gå tur sammen og holde den avstanden som trengs?

Endret av Poter
La til litt for å ikke være så kort :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...