Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshund, møte med foreldre og søsken


Nova1
 Share

Recommended Posts

Hei, er ny hundeeier. Har nettopp fått en omplasseringshund som vi hentet for 2 dager siden. Vi ga nettopp nyheten til mine foreldre om at hun nå offisielt er vår. Da ønsket de å komme på dagstur om 3 dager for å se hunden. Det vil da være mine foreldre og 4 søsken, hvor de yngste er 7 og 15 år, mens de andre er over 18. Vi lurer på om dette møtet med min famielie kanskje kan bli litt mye for hunden vår da alt allerede er ganske nytt for hun.

Hun er snart 1,5 år gammel tispe, som for tiden har løpetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det kommer litt an på hunden, det :) En sunn og normal hund skal takle det fint, tenker jeg. Og ikke minst hvordan familiemedlemmene oppfører seg. Om de er hundevante og rolige og vet å gi henne tid, så burdet det gå bra. At de ikke presser seg på henne. Hva har hun opplevd før hun kom til deg? Vet du hvordan hun er med andre mennesker og i ulike miljøer? 

Om du føler at det blir for mye for henne, så vil jeg ønske deg velkommen til hundeeieres magefølelse ? Det er den vi lærer oss å navigere etter, ut fra den ordløse kommunikasjonen fra pelsklingene. Føler du det blir for mye for henne, så blir det kanskje det, og du kan be dem vente litt. 

Det som kan tale i mot å ta i mot besøk, er at du antakelig ikke kjenner hunden din godt nok enda til å lese signalene hennes for når hun synes det blir for mye. 

Og i disse koronatider, er familien din noen du kan møte nå med smittevernstiltakene?

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Poter said:

Tja, det kommer litt an på hunden, det :) En sunn og normal hund skal takle det fint, tenker jeg. Og ikke minst hvordan familiemedlemmene oppfører seg. Om de er hundevante og rolige og vet å gi henne tid, så burdet det gå bra. At de ikke presser seg på henne. Hva har hun opplevd før hun kom til deg? Vet du hvordan hun er med andre mennesker og i ulike miljøer? 

Om du føler at det blir for mye for henne, så vil jeg ønske deg velkommen til hundeeieres magefølelse ? Det er den vi lærer oss å navigere etter, ut fra den ordløse kommunikasjonen fra pelsklingene. Føler du det blir for mye for henne, så blir det kanskje det, og du kan be dem vente litt. 

Det som kan tale i mot å ta i mot besøk, er at du antakelig ikke kjenner hunden din godt nok enda til å lese signalene hennes for når hun synes det blir for mye. 

Og i disse koronatider, er familien din noen du kan møte nå med smittevernstiltakene?

Hei, takk for svar ? 

Min yngste søster kan kanskje ta litt lite hensyn til dyr (hun er ikke så veldig flink med familiekatten vår).

Hun kom ifra et hjem hvor det virket som om de brydde seg veldig mye om henne, og brukte en del tid på hun. Kan virke som hun ikke har fått så mye mat da vi kjenner ribbebenene hennes veldig godt. De hadde også to små barn i huset, men vet ikke om de har vært et problem.

Når jeg har vært på tur virker hun veldig giret på å hilse på andre mebnesker, hun reiser seg opp på to ben og hopper mot de. Har så langt ikke hatt noen tilfeller hvor det har virket som en negativ opplevelse.

Jeg føler jeg har lært å kjenne henne ganske bra, men er fortsatt usikker på masse når det kommer til å tolke hennes handlinger.

Ja, er nok ikke det smarteste med tanke på corona, men føler det er ganske vanskelig å si nei til de bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Nova1 skrev:

Hei, takk for svar ? 

Min yngste søster kan kanskje ta litt lite hensyn til dyr (hun er ikke så veldig flink med familiekatten vår).

Hun kom ifra et hjem hvor det virket som om de brydde seg veldig mye om henne, og brukte en del tid på hun. Kan virke som hun ikke har fått så mye mat da vi kjenner ribbebenene hennes veldig godt. De hadde også to små barn i huset, men vet ikke om de har vært et problem.

Når jeg har vært på tur virker hun veldig giret på å hilse på andre mebnesker, hun reiser seg opp på to ben og hopper mot de. Har så langt ikke hatt noen tilfeller hvor det har virket som en negativ opplevelse.

Jeg føler jeg har lært å kjenne henne ganske bra, men er fortsatt usikker på masse når det kommer til å tolke hennes handlinger.

Ja, er nok ikke det smarteste med tanke på corona, men føler det er ganske vanskelig å si nei til de bare.

Hun høres trivelig ut!

Jeg skjønner at det er vanskelig å si nei til dem, men korona er en veldig god grunn til å si nei? Den aller beste grunnen vi har akkurat nå. Kanskje dere heller kan gå tur sammen og holde den avstanden som trengs?

Endret av Poter
La til litt for å ikke være så kort :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...