Gå til innhold
Hundesonen.no

Tatt over omplasseringhund


marim
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Nå tror jeg at jeg trenger noen gode tips, og kanskje noen gode motiverende ord fra noen der ute. ? 

I går tok vi over hund nr. 3. En alaska husky hannhund på snart 1 år. Fra før av har vi en alaska husky tispe på 3 år og en papillon hann på 7 år. 

Huskyen vi tok over er snart året, han har bodd ute i inngjerding med andre hunder hele sitt liv og er blitt brukt i hundespann. Til tross for at han ikke har vært inne før, virker det heldigvis som han tar overgangen fra ute til innehund fint foreløpig. Men det er selvsagt noen utfordringer som allerede har dukket opp, som er helt forventa, men ønsker alikevel noen innspill. 

1. Han kan ingen kommandoer, og ja, jeg mener ingen. Har forsøkt å øve på sitt, slik jeg er vant til, godbit i hånda foran snuta og føre hånda bakover, så pleier de da å sette seg, eller i allefall prøve å gjennomføre noe for å få godbiten, men han sitter å ser dumt på meg, blikk stille uten å røre seg og lurer på når han skal få den dumme godbiten.? Forventer ingenting av han enda stakkars, men hvordan skal jeg lære han kommandoer, når han ikke forstår det å bruke godbiter? ?

2. Huskyen vi har fra før, er visst nok så eiesyk. Både ovenfor ting og mat, men spesielt mat. Han får liksom ikke gå å snuse en gang, før hu skal komme å "sette han på plass", (går mot han, stirrer, knurrer og kan flekke tenner). Han stakkars er jo ganske underdanig, han bare tar i mot, tar ikke igjen. Skal jeg la hu "holde på" eller skal jeg "ta" hu for det? Tenker at om jeg tar hu vekk og redder han fra situasjonen hver gang, vil han vel aldri lære å si i fra til henne? ? 

3. Papillonen bjeffer når de begynner å leke, virker som han tror de krangler og han da liksom skal ordne opp tror han. Dette fører til at den nye huskyen knurrer og blir sur på papillonen, og den andre huskyen skal da igjen forsvare papillonen. Blir en forferdelig ond sirkel. Tenker her at jeg må få papillonen til å drite i å bjeffe når de leker, men hvordan? Kjefting hjelper serdeles lite på det stabeistet ? forstår jo at han må trygges på et vis, for han er nok bare usikker når de begynner å herje, men hvordan..?

4. Angående matsituasjonen; bør de få mat samtidig, eller bør jeg gi de mat i forskjellige rom så det ikke blir et stressende element? Men føler da at jeg på en måte unngår problemet, for de må jo lære seg å kunne tolerere å spise i nærheten av hverandre.. 

Håper det ikke var alt for rotete formulert, og håper jeg kan få noen gode tips, gjerne av noen som har liknende erfaringer fra før. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd å holde alt så rolig og enkelt som over hodet mulig når han er helt ny i flokken og dere har to hunder fra før. Det kan ta opp til to-tre måneder før han blir seg selv og føler seg hjemme. Jeg ville matet dem hver for seg, stoppet leking inne som kan trigge uroligheter, og jeg personlig ville fjernet bein, leker ol for å unngå all grunn til konflikt den første tiden. Men om du føler at det ikke er nødvendig ville jeg iallfall passet på å satt grenser så hundene ikke kommer i situasjonen hvor tispa føler at hun må være «eiesyk» ovenfor han nye. Og hun kjenner han jo ikke, så det kan godt hende dette roer seg etter hvert som de blir kjent. Men om det ikke blir håndtert riktig kan det også eskalere.
 

Du kan eventuelt la de store leke ute mens han lille er inne? 

Pass på at de gir hverandre litt «space», respekterer hverandre og ikke får noe grunn til å krangle ? 

Om han responderer dårlig på godbit kan du prøve det samme med en leke? Eller så kan det hende han blir litt mer mottakelig for innlæring når han blir mer husvarm. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, jma skrev:

Jeg ville prøvd å holde alt så rolig og enkelt som over hodet mulig når han er helt ny i flokken og dere har to hunder fra før. Det kan ta opp til to-tre måneder før han blir seg selv og føler seg hjemme. Jeg ville matet dem hver for seg, stoppet leking inne som kan trigge uroligheter, og jeg personlig ville fjernet bein, leker ol for å unngå all grunn til konflikt den første tiden. Men om du føler at det ikke er nødvendig ville jeg iallfall passet på å satt grenser så hundene ikke kommer i situasjonen hvor tispa føler at hun må være «eiesyk» ovenfor han nye. Og hun kjenner han jo ikke, så det kan godt hende dette roer seg etter hvert som de blir kjent. Men om det ikke blir håndtert riktig kan det også eskalere.
 

Du kan eventuelt la de store leke ute mens han lille er inne? 

Pass på at de gir hverandre litt «space», respekterer hverandre og ikke får noe grunn til å krangle ? 

Om han responderer dårlig på godbit kan du prøve det samme med en leke? Eller så kan det hende han blir litt mer mottakelig for innlæring når han blir mer husvarm. 

Takk for godt svar, det er nok veldig lurt å holde det så rolig som mulig ja. Leker og bein osv var fjerna allerde før den nye kom i hus, den smellen gikk jeg nemlig på når jeg fikk hu første, og tror nesten det kan være en av årsakene at hu fortsatt er eiesyk, at det ble en del negative opplevelser der mellom hu og papillonen i starten. Men er vel på et vis helt naturlige reaksjoner også, når det plutselig kommer en ukjent i huset. Syns bare hu hadde litt for kraftige reaksjoner. Håper det går seg til. ?

Ja vi prøver å være mye ute, for å la de bli kjent der først. Ute fungerer huskyene veldig godt i lag i allefall. Synd jeg ikke har et inngjerdet område slik at de kan få utfolde seg mer og bli kjent uten begrensningen av båndene... 

Leke skal prøves mer i stedet for godbit. Har prøvd litt med det allerede, men han responderte ikke så godt på det heller faktisk, men han er nok litt reservert enda ja. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til nyinnlæring så ville jeg gitt han litt tid. Gjør det super enkelt i begynnelsen. Mest sannsynlig blir han lettere å jobbe med når han får et bedre forhold til deg ? 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper dette med innlæring og belønningsinteresse kommer etterhvert. Hvis hunden er matmotivert. Han kommer til å se og lære av de andre. Så fort poletten går ned at han må gjøre noe for å få godbit så løsner det nok fort. Slapp av og gi den stakkaras hunden et par uker å slå seg til ro på. :)

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, simira skrev:

Jeg tipper dette med innlæring og belønningsinteresse kommer etterhvert. Hvis hunden er matmotivert. Han kommer til å se og lære av de andre. Så fort poletten går ned at han må gjøre noe for å få godbit så løsner det nok fort. Slapp av og gi den stakkaras hunden et par uker å slå seg til ro på. :)

Ja, sant så sant. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende å høre om flere som har tatt inn omplasseringshunder. Vi er midt oppe i det samme selv, men vi har ingen andre hunder da. Vi tok til oss en rottweilerhann på 18 mnd for ca 2,5 mnd siden, og det er først nå de siste par ukene at vi har merket at ting faller litt på plass for han, så det tar TID altså. Han er oppvokst veldig landlig til og ikke sett så mye av verden og har nå flyttet til oss som bor i Oslo, det er litt av en overgang. I sitt tidligere hjem har han ikke blitt trent noe særlig (kan sitt og ligg), og vi jobber nå smått med at han skal tilby atferd på egenhånd uten at jeg skal lokke han til det hele tiden - det er veldig mye lettere å lære en valp merker jeg! Vi opplever mye av det samme som du beskriver - han bare sitter der og ser på oss og skjønner ikke hvorfor den godbiten ikke bare kan finne veien til munnen hans. 

De beste tipsene jeg kan gi deg med vår korte erfaring er å bare la han få tid, ikke kreve noe spesielt av han i starten og ta det i hundens tempo, så løser det seg nok. Vi tok kontakt med hundens oppdretter og har fått god hjelp der også ?

LYKKE TIL :D

Endret av bie
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, ting begynte å gå så bra her. Matsituasjonen roa seg, vi gir de nå mat alle tre samtidig i stua, de snuser på hverandres matskåler og det er null problem.

Vi fant ut at det ikke var papillonen og den nye huskyen som var problemet, de går veldig bra overens så lenge huskyen vi hadde fra før ikke får lov å leke hønemor! Hu skal beskytte papillonen så hu skaper stress i mellom de alle tre, nå som vi har skjønt det har alt gått mye bedre. 

Meen alt gikk tre steg tilbake når tispa fikk løpetid (huskyen vi hadde fra før), hu takler nå ikke at den nye huskyen nærmer seg henne, da tenner hu alle pluggene og glefser med en gang. Har null tålmodighet plutselig, hun som pleier å være så tålerang. 

Er det normalt å være så humørsyk ved løpetid? Hun har ikke vært det tidligere løpetider som jeg kan huske. ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...