Gå til innhold
Hundesonen.no

Tatt over omplasseringhund


marim
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Nå tror jeg at jeg trenger noen gode tips, og kanskje noen gode motiverende ord fra noen der ute. ? 

I går tok vi over hund nr. 3. En alaska husky hannhund på snart 1 år. Fra før av har vi en alaska husky tispe på 3 år og en papillon hann på 7 år. 

Huskyen vi tok over er snart året, han har bodd ute i inngjerding med andre hunder hele sitt liv og er blitt brukt i hundespann. Til tross for at han ikke har vært inne før, virker det heldigvis som han tar overgangen fra ute til innehund fint foreløpig. Men det er selvsagt noen utfordringer som allerede har dukket opp, som er helt forventa, men ønsker alikevel noen innspill. 

1. Han kan ingen kommandoer, og ja, jeg mener ingen. Har forsøkt å øve på sitt, slik jeg er vant til, godbit i hånda foran snuta og føre hånda bakover, så pleier de da å sette seg, eller i allefall prøve å gjennomføre noe for å få godbiten, men han sitter å ser dumt på meg, blikk stille uten å røre seg og lurer på når han skal få den dumme godbiten.? Forventer ingenting av han enda stakkars, men hvordan skal jeg lære han kommandoer, når han ikke forstår det å bruke godbiter? ?

2. Huskyen vi har fra før, er visst nok så eiesyk. Både ovenfor ting og mat, men spesielt mat. Han får liksom ikke gå å snuse en gang, før hu skal komme å "sette han på plass", (går mot han, stirrer, knurrer og kan flekke tenner). Han stakkars er jo ganske underdanig, han bare tar i mot, tar ikke igjen. Skal jeg la hu "holde på" eller skal jeg "ta" hu for det? Tenker at om jeg tar hu vekk og redder han fra situasjonen hver gang, vil han vel aldri lære å si i fra til henne? ? 

3. Papillonen bjeffer når de begynner å leke, virker som han tror de krangler og han da liksom skal ordne opp tror han. Dette fører til at den nye huskyen knurrer og blir sur på papillonen, og den andre huskyen skal da igjen forsvare papillonen. Blir en forferdelig ond sirkel. Tenker her at jeg må få papillonen til å drite i å bjeffe når de leker, men hvordan? Kjefting hjelper serdeles lite på det stabeistet ? forstår jo at han må trygges på et vis, for han er nok bare usikker når de begynner å herje, men hvordan..?

4. Angående matsituasjonen; bør de få mat samtidig, eller bør jeg gi de mat i forskjellige rom så det ikke blir et stressende element? Men føler da at jeg på en måte unngår problemet, for de må jo lære seg å kunne tolerere å spise i nærheten av hverandre.. 

Håper det ikke var alt for rotete formulert, og håper jeg kan få noen gode tips, gjerne av noen som har liknende erfaringer fra før. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd å holde alt så rolig og enkelt som over hodet mulig når han er helt ny i flokken og dere har to hunder fra før. Det kan ta opp til to-tre måneder før han blir seg selv og føler seg hjemme. Jeg ville matet dem hver for seg, stoppet leking inne som kan trigge uroligheter, og jeg personlig ville fjernet bein, leker ol for å unngå all grunn til konflikt den første tiden. Men om du føler at det ikke er nødvendig ville jeg iallfall passet på å satt grenser så hundene ikke kommer i situasjonen hvor tispa føler at hun må være «eiesyk» ovenfor han nye. Og hun kjenner han jo ikke, så det kan godt hende dette roer seg etter hvert som de blir kjent. Men om det ikke blir håndtert riktig kan det også eskalere.
 

Du kan eventuelt la de store leke ute mens han lille er inne? 

Pass på at de gir hverandre litt «space», respekterer hverandre og ikke får noe grunn til å krangle ? 

Om han responderer dårlig på godbit kan du prøve det samme med en leke? Eller så kan det hende han blir litt mer mottakelig for innlæring når han blir mer husvarm. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, jma skrev:

Jeg ville prøvd å holde alt så rolig og enkelt som over hodet mulig når han er helt ny i flokken og dere har to hunder fra før. Det kan ta opp til to-tre måneder før han blir seg selv og føler seg hjemme. Jeg ville matet dem hver for seg, stoppet leking inne som kan trigge uroligheter, og jeg personlig ville fjernet bein, leker ol for å unngå all grunn til konflikt den første tiden. Men om du føler at det ikke er nødvendig ville jeg iallfall passet på å satt grenser så hundene ikke kommer i situasjonen hvor tispa føler at hun må være «eiesyk» ovenfor han nye. Og hun kjenner han jo ikke, så det kan godt hende dette roer seg etter hvert som de blir kjent. Men om det ikke blir håndtert riktig kan det også eskalere.
 

Du kan eventuelt la de store leke ute mens han lille er inne? 

Pass på at de gir hverandre litt «space», respekterer hverandre og ikke får noe grunn til å krangle ? 

Om han responderer dårlig på godbit kan du prøve det samme med en leke? Eller så kan det hende han blir litt mer mottakelig for innlæring når han blir mer husvarm. 

Takk for godt svar, det er nok veldig lurt å holde det så rolig som mulig ja. Leker og bein osv var fjerna allerde før den nye kom i hus, den smellen gikk jeg nemlig på når jeg fikk hu første, og tror nesten det kan være en av årsakene at hu fortsatt er eiesyk, at det ble en del negative opplevelser der mellom hu og papillonen i starten. Men er vel på et vis helt naturlige reaksjoner også, når det plutselig kommer en ukjent i huset. Syns bare hu hadde litt for kraftige reaksjoner. Håper det går seg til. ?

Ja vi prøver å være mye ute, for å la de bli kjent der først. Ute fungerer huskyene veldig godt i lag i allefall. Synd jeg ikke har et inngjerdet område slik at de kan få utfolde seg mer og bli kjent uten begrensningen av båndene... 

Leke skal prøves mer i stedet for godbit. Har prøvd litt med det allerede, men han responderte ikke så godt på det heller faktisk, men han er nok litt reservert enda ja. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til nyinnlæring så ville jeg gitt han litt tid. Gjør det super enkelt i begynnelsen. Mest sannsynlig blir han lettere å jobbe med når han får et bedre forhold til deg ? 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper dette med innlæring og belønningsinteresse kommer etterhvert. Hvis hunden er matmotivert. Han kommer til å se og lære av de andre. Så fort poletten går ned at han må gjøre noe for å få godbit så løsner det nok fort. Slapp av og gi den stakkaras hunden et par uker å slå seg til ro på. :)

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, simira skrev:

Jeg tipper dette med innlæring og belønningsinteresse kommer etterhvert. Hvis hunden er matmotivert. Han kommer til å se og lære av de andre. Så fort poletten går ned at han må gjøre noe for å få godbit så løsner det nok fort. Slapp av og gi den stakkaras hunden et par uker å slå seg til ro på. :)

Ja, sant så sant. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende å høre om flere som har tatt inn omplasseringshunder. Vi er midt oppe i det samme selv, men vi har ingen andre hunder da. Vi tok til oss en rottweilerhann på 18 mnd for ca 2,5 mnd siden, og det er først nå de siste par ukene at vi har merket at ting faller litt på plass for han, så det tar TID altså. Han er oppvokst veldig landlig til og ikke sett så mye av verden og har nå flyttet til oss som bor i Oslo, det er litt av en overgang. I sitt tidligere hjem har han ikke blitt trent noe særlig (kan sitt og ligg), og vi jobber nå smått med at han skal tilby atferd på egenhånd uten at jeg skal lokke han til det hele tiden - det er veldig mye lettere å lære en valp merker jeg! Vi opplever mye av det samme som du beskriver - han bare sitter der og ser på oss og skjønner ikke hvorfor den godbiten ikke bare kan finne veien til munnen hans. 

De beste tipsene jeg kan gi deg med vår korte erfaring er å bare la han få tid, ikke kreve noe spesielt av han i starten og ta det i hundens tempo, så løser det seg nok. Vi tok kontakt med hundens oppdretter og har fått god hjelp der også ?

LYKKE TIL :D

Endret av bie
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, ting begynte å gå så bra her. Matsituasjonen roa seg, vi gir de nå mat alle tre samtidig i stua, de snuser på hverandres matskåler og det er null problem.

Vi fant ut at det ikke var papillonen og den nye huskyen som var problemet, de går veldig bra overens så lenge huskyen vi hadde fra før ikke får lov å leke hønemor! Hu skal beskytte papillonen så hu skaper stress i mellom de alle tre, nå som vi har skjønt det har alt gått mye bedre. 

Meen alt gikk tre steg tilbake når tispa fikk løpetid (huskyen vi hadde fra før), hu takler nå ikke at den nye huskyen nærmer seg henne, da tenner hu alle pluggene og glefser med en gang. Har null tålmodighet plutselig, hun som pleier å være så tålerang. 

Er det normalt å være så humørsyk ved løpetid? Hun har ikke vært det tidligere løpetider som jeg kan huske. ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...