Gå til innhold
Hundesonen.no

Tatt over omplasseringhund


marim
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Nå tror jeg at jeg trenger noen gode tips, og kanskje noen gode motiverende ord fra noen der ute. ? 

I går tok vi over hund nr. 3. En alaska husky hannhund på snart 1 år. Fra før av har vi en alaska husky tispe på 3 år og en papillon hann på 7 år. 

Huskyen vi tok over er snart året, han har bodd ute i inngjerding med andre hunder hele sitt liv og er blitt brukt i hundespann. Til tross for at han ikke har vært inne før, virker det heldigvis som han tar overgangen fra ute til innehund fint foreløpig. Men det er selvsagt noen utfordringer som allerede har dukket opp, som er helt forventa, men ønsker alikevel noen innspill. 

1. Han kan ingen kommandoer, og ja, jeg mener ingen. Har forsøkt å øve på sitt, slik jeg er vant til, godbit i hånda foran snuta og føre hånda bakover, så pleier de da å sette seg, eller i allefall prøve å gjennomføre noe for å få godbiten, men han sitter å ser dumt på meg, blikk stille uten å røre seg og lurer på når han skal få den dumme godbiten.? Forventer ingenting av han enda stakkars, men hvordan skal jeg lære han kommandoer, når han ikke forstår det å bruke godbiter? ?

2. Huskyen vi har fra før, er visst nok så eiesyk. Både ovenfor ting og mat, men spesielt mat. Han får liksom ikke gå å snuse en gang, før hu skal komme å "sette han på plass", (går mot han, stirrer, knurrer og kan flekke tenner). Han stakkars er jo ganske underdanig, han bare tar i mot, tar ikke igjen. Skal jeg la hu "holde på" eller skal jeg "ta" hu for det? Tenker at om jeg tar hu vekk og redder han fra situasjonen hver gang, vil han vel aldri lære å si i fra til henne? ? 

3. Papillonen bjeffer når de begynner å leke, virker som han tror de krangler og han da liksom skal ordne opp tror han. Dette fører til at den nye huskyen knurrer og blir sur på papillonen, og den andre huskyen skal da igjen forsvare papillonen. Blir en forferdelig ond sirkel. Tenker her at jeg må få papillonen til å drite i å bjeffe når de leker, men hvordan? Kjefting hjelper serdeles lite på det stabeistet ? forstår jo at han må trygges på et vis, for han er nok bare usikker når de begynner å herje, men hvordan..?

4. Angående matsituasjonen; bør de få mat samtidig, eller bør jeg gi de mat i forskjellige rom så det ikke blir et stressende element? Men føler da at jeg på en måte unngår problemet, for de må jo lære seg å kunne tolerere å spise i nærheten av hverandre.. 

Håper det ikke var alt for rotete formulert, og håper jeg kan få noen gode tips, gjerne av noen som har liknende erfaringer fra før. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd å holde alt så rolig og enkelt som over hodet mulig når han er helt ny i flokken og dere har to hunder fra før. Det kan ta opp til to-tre måneder før han blir seg selv og føler seg hjemme. Jeg ville matet dem hver for seg, stoppet leking inne som kan trigge uroligheter, og jeg personlig ville fjernet bein, leker ol for å unngå all grunn til konflikt den første tiden. Men om du føler at det ikke er nødvendig ville jeg iallfall passet på å satt grenser så hundene ikke kommer i situasjonen hvor tispa føler at hun må være «eiesyk» ovenfor han nye. Og hun kjenner han jo ikke, så det kan godt hende dette roer seg etter hvert som de blir kjent. Men om det ikke blir håndtert riktig kan det også eskalere.
 

Du kan eventuelt la de store leke ute mens han lille er inne? 

Pass på at de gir hverandre litt «space», respekterer hverandre og ikke får noe grunn til å krangle ? 

Om han responderer dårlig på godbit kan du prøve det samme med en leke? Eller så kan det hende han blir litt mer mottakelig for innlæring når han blir mer husvarm. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, jma skrev:

Jeg ville prøvd å holde alt så rolig og enkelt som over hodet mulig når han er helt ny i flokken og dere har to hunder fra før. Det kan ta opp til to-tre måneder før han blir seg selv og føler seg hjemme. Jeg ville matet dem hver for seg, stoppet leking inne som kan trigge uroligheter, og jeg personlig ville fjernet bein, leker ol for å unngå all grunn til konflikt den første tiden. Men om du føler at det ikke er nødvendig ville jeg iallfall passet på å satt grenser så hundene ikke kommer i situasjonen hvor tispa føler at hun må være «eiesyk» ovenfor han nye. Og hun kjenner han jo ikke, så det kan godt hende dette roer seg etter hvert som de blir kjent. Men om det ikke blir håndtert riktig kan det også eskalere.
 

Du kan eventuelt la de store leke ute mens han lille er inne? 

Pass på at de gir hverandre litt «space», respekterer hverandre og ikke får noe grunn til å krangle ? 

Om han responderer dårlig på godbit kan du prøve det samme med en leke? Eller så kan det hende han blir litt mer mottakelig for innlæring når han blir mer husvarm. 

Takk for godt svar, det er nok veldig lurt å holde det så rolig som mulig ja. Leker og bein osv var fjerna allerde før den nye kom i hus, den smellen gikk jeg nemlig på når jeg fikk hu første, og tror nesten det kan være en av årsakene at hu fortsatt er eiesyk, at det ble en del negative opplevelser der mellom hu og papillonen i starten. Men er vel på et vis helt naturlige reaksjoner også, når det plutselig kommer en ukjent i huset. Syns bare hu hadde litt for kraftige reaksjoner. Håper det går seg til. ?

Ja vi prøver å være mye ute, for å la de bli kjent der først. Ute fungerer huskyene veldig godt i lag i allefall. Synd jeg ikke har et inngjerdet område slik at de kan få utfolde seg mer og bli kjent uten begrensningen av båndene... 

Leke skal prøves mer i stedet for godbit. Har prøvd litt med det allerede, men han responderte ikke så godt på det heller faktisk, men han er nok litt reservert enda ja. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til nyinnlæring så ville jeg gitt han litt tid. Gjør det super enkelt i begynnelsen. Mest sannsynlig blir han lettere å jobbe med når han får et bedre forhold til deg ? 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper dette med innlæring og belønningsinteresse kommer etterhvert. Hvis hunden er matmotivert. Han kommer til å se og lære av de andre. Så fort poletten går ned at han må gjøre noe for å få godbit så løsner det nok fort. Slapp av og gi den stakkaras hunden et par uker å slå seg til ro på. :)

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, simira skrev:

Jeg tipper dette med innlæring og belønningsinteresse kommer etterhvert. Hvis hunden er matmotivert. Han kommer til å se og lære av de andre. Så fort poletten går ned at han må gjøre noe for å få godbit så løsner det nok fort. Slapp av og gi den stakkaras hunden et par uker å slå seg til ro på. :)

Ja, sant så sant. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende å høre om flere som har tatt inn omplasseringshunder. Vi er midt oppe i det samme selv, men vi har ingen andre hunder da. Vi tok til oss en rottweilerhann på 18 mnd for ca 2,5 mnd siden, og det er først nå de siste par ukene at vi har merket at ting faller litt på plass for han, så det tar TID altså. Han er oppvokst veldig landlig til og ikke sett så mye av verden og har nå flyttet til oss som bor i Oslo, det er litt av en overgang. I sitt tidligere hjem har han ikke blitt trent noe særlig (kan sitt og ligg), og vi jobber nå smått med at han skal tilby atferd på egenhånd uten at jeg skal lokke han til det hele tiden - det er veldig mye lettere å lære en valp merker jeg! Vi opplever mye av det samme som du beskriver - han bare sitter der og ser på oss og skjønner ikke hvorfor den godbiten ikke bare kan finne veien til munnen hans. 

De beste tipsene jeg kan gi deg med vår korte erfaring er å bare la han få tid, ikke kreve noe spesielt av han i starten og ta det i hundens tempo, så løser det seg nok. Vi tok kontakt med hundens oppdretter og har fått god hjelp der også ?

LYKKE TIL :D

Endret av bie
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, ting begynte å gå så bra her. Matsituasjonen roa seg, vi gir de nå mat alle tre samtidig i stua, de snuser på hverandres matskåler og det er null problem.

Vi fant ut at det ikke var papillonen og den nye huskyen som var problemet, de går veldig bra overens så lenge huskyen vi hadde fra før ikke får lov å leke hønemor! Hu skal beskytte papillonen så hu skaper stress i mellom de alle tre, nå som vi har skjønt det har alt gått mye bedre. 

Meen alt gikk tre steg tilbake når tispa fikk løpetid (huskyen vi hadde fra før), hu takler nå ikke at den nye huskyen nærmer seg henne, da tenner hu alle pluggene og glefser med en gang. Har null tålmodighet plutselig, hun som pleier å være så tålerang. 

Er det normalt å være så humørsyk ved løpetid? Hun har ikke vært det tidligere løpetider som jeg kan huske. ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...