Gå til innhold
Hundesonen.no

Analkertler


Lilleulv

Recommended Posts

Vi har et analkjertelproblem :icon_redface:

Før jul var vi inne til dyrlegen og fikk beskjed om akutt analkjertelbetennelse. Hun klemte ut MASSE ekkelt... (spruta på veggen bak der) og jeg smurte med salve etterpå. for 2 uker siden var jeg og klemte de ut igjen, da var det ikke så mye i de, men Nemi klødde seg mye. hun slutta å klø etter at de var tømt. det er altså 14 dager siden, og nå er det noe galt igjen. den velkjente jævlige lukta er tilbake, hun klør og klør og biter seg der bak og jeg kan se at de er på størrelse med små nøtter. 2 uker siden vi tømte de sist! hva er det som skjer? tømmer de seg ikke i det hele tatt eller? noe jeg kan gjøre for å forebygge at det blir sånn igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de er så store bør du få tømt de før de sprekker. Det kan bli smertefullt arrvev som er vanskelig å operere bort. :icon_redface:

Ene hunden min hadde kjertler som ikke tømte seg av seg selv, annet enn et par ganger når han ble redd. Hadde problemet helt fra begynnelsen, men jeg skjønte det ikke før ved 3.mnd da de var betente. De måtte tømmes hele tiden, med bare dagers mellomrom ellers ble de betente. Er det pga løs mage kan du bøte på det gjennom kosten, men det hjalp ikke på han for de satt vissnok rart plassert. Han fikk de operert vekk tilslutt og ble helt fin (men det er noe risiko spesielt på små hunder, snakket med et par veterinærer som sa de ikke hadde nok kompetanse). Angrer på at jeg ikke gjorde det mye før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja. ikke alle aker heller. Kan også slikke/bite seg mye i området /eller foran/nedover lårene/på ryggen. Ikke alltid de skjønner hvor smerten kommer fra sa veterinæren min (min bet seg også i buken/ lysken), stress/ irritabilitet/ uro (og har hørt om hunder som har blitt aggressive når andre hunder skal lukte på dem når de har hatt fulle eller betente kjertler).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm. Santoz har i det siste slikket seg mer enn vanlig bak der. Den er en smule rødt ved åpningen men har aker seg ikke eller noe. Er det vondt for de å gjøre fra seg om de har betente analkjertler?

Det er ikke alle hundene som aker seg når de har fulle analkjertler, bare så du er klar over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lady akte seg på rompa mye en morgen, var ingenting annet som var forandret med henne... ikke avføringen eller noe. Mamma dro til byen en tur og når hun kom hjem etter et par timer så hadde det gått hull på analkjertlene hennes så hun var full av blod. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...