Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

De siste dagene har Gira oppført seg veldig rart. Hver kveld virker det som hun bli veldig redd. Hun skjelver og legger seg under stuebordet, hvor hun aldri elleres ligger. Må overtale henne til å bli med ut på do, og da skjelver hun hvertfall og er tydelig redd. Aldri opplevd sånt her før. Hun var slik i dag tidlig også, da hun var med meg ut. Resten av dagen har hun oppført seg normalt, og på tur var hun helt normal. 

Det kom etter at hun falt om i trappa, og falt ned fra den (mellom 0,5-1m). Hun har hjerteproblemer, og faller derfor om av og til. Det har vel skjedd 4 ganger nå, spredd over noen år. Det virker som hun forbinder trappa ute, og generelt det ute med dette. Men at hun plutselig bare ligger og skjelver i sofaen inne synes jeg er veldig spesielt. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men noen som har noen tanker? Kan det være at hun føler seg dårlig, at hun f.eks tror hun skal "besvime" igjen, at hun kjenner det på seg? Eller så kan det jo være at det ikke er noen sammenheng.. Noen som har opplevd noe liknende? 

Prøvde å filme henne i dag tidlig. Vet ikke hvor bra det viser det, men hun er tydelig utilpass og hun skjelver hele tiden. Absolutt ikke likt henne, som vanligvis er veldig happy. 

 

 

Skrevet

Enig med @simira, en tur til veterinær for sjekk. Uten sammenligning forøvrig, jeg har kroniske sykdommer og når jeg blir ekstra dårlig får jeg angst også, det er akkurat som kroppen reagerer på at den er så ute av balanse. Kanskje hun føler seg dårligere om kvelden? Og at den følelsen settes i sammenheng med fallet fra trappen som hun ble redd av? Stakkars Gira ❤️ 

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar, greit å se at andre tenker det samme. Vi får ta en tur til dyrlegen. Bare et par uker siden vi var der, da var alt bra. Skummelt at ting kan skje så fort.. 

Skrevet

Nå har Gira vært hos foreldrene mine et par dager, mens jeg jobber kveld. Der har hun oppført seg helt normalt, og ikke vært noe redd. Hun har mast om tur og mat osv som hun pleier. Så det er nok bare trappa hjemme hun er blitt livredd. Ser tydeligere og tydeligere at det er den hun unngår, og hun begynner å skjelve når hun tror at vi skal ut. 

Henter henne i morgen tidlig, men tenker jeg låner med hunden til foreldrene mine også. Kanskje det kan hjelpe henne litt at han går trappen med henne. Jeg vet ikke. Hun pleier jo aldri å bli så redd, så lenge. Skulle tro at det gikk over etter hvert, vi har jo gått den trappa kjempemange ganger etterpå uten noe fall. 

Skrevet

Negative opplevelser kan dessverre sette seg veldig godt. Simira sitt forslag høres ut som noe som er verdt å prøve, og kanskje dekke til andre steder også (der hun datt ned hvis det er mulig) og samtidig ha med foreldrene dine sin hund også. 

Skrevet
28 minutter siden, simira skrev:

Kan du legge et teppe eller noe belegg på trappa?

Ja, kan jo prøve det. Hun er jo veldig matvrak også, så jeg lurte litt på om jeg kanskje skal prøve å servere maten der ute. I et håp om å gi noen positive assosiasjoner til trappa igjen. 

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Tror nå rett og slett at hun ser dårlig, og derfor synes det er skummelt å være ute når det er mørkt. I starten etter fallet så var hun tydelig redd trappa, men det virker ikke slik lenger nå. Vanligvis lufter jeg henne løs i hagen, men merker at hun føler seg tryggere med båndet på når det er mørkt. Så tror nok heller det er det. 

Har derimot oppdaget en kul på henne, så det blir en tur til veterinæren neste uke. En rød og irritert, hard kul på brystkassa. Dum som jeg er så googler jeg jo, og da får jeg jo opp kreftsvulster osv som likner. Krysser fingrene for at det ikke er noe alvorlig. Ikke det beste bildet, den ser større ut på bildet enn det den egentlig er. Skal som sagt til veterinæren, men kan jo høre her om noen har sett noe lignende før? Noe håp for at det er noe ufarlig? 

IMG_20200412_112004.jpg

  • Like 1
Skrevet

I dag er den nesten ikke rød i det hele tatt, og mye mindre. Men kjenner den under huden. Har lest om mastcelletumor (som jeg håper det ikke er), synes det ser veldig likt ut. De kan visst komme i alle former, og gjerne være rød og verkende i perioder, og endre størrelse. Men google er sjelden veldig betryggende, så jeg prøver å ikke ta sorgene på forskudd. Får bare vente på veterinæren sin dom.. Hun er i fin form, og enser ikke kulen selv. 

IMG_20200414_170428.jpg

Skrevet
Akkurat nå, laikamor skrev:

I dag er den nesten ikke rød i det hele tatt, og mye mindre. Men kjenner den under huden. Har lest om mastcelletumor (som jeg håper det ikke er), synes det ser veldig likt ut. De kan visst komme i alle former, og gjerne være rød og verkende i perioder, og endre størrelse. Men google er sjelden veldig betryggende, så jeg prøver å ikke ta sorgene på forskudd. Får bare vente på veterinæren sin dom.. Hun er i fin form, og enser ikke kulen selv. 

Det så ikke noe godt ut! Får håpe hun bare har slått seg litt ❤️

Skrevet

Snakket med veterinær i dag, og ble enig om å bare se det an. Håper det forsvinner helt av seg selv. Men jeg tar selvfølgelig kontakt om den forandrer seg, blir større, begynner å plage henne osv. 

Uansett så vet jeg at operasjon ikke er aktuelt, om det skulle være noe som må opereres bort. Mtp alle sine plager så vil jeg ikke ha henne gjennom noe mer. 

  • 1 year later...
Skrevet

Oppdaterer her litt, siden jeg ikke skjønner dette helt. Dette med at hun er så redd i filmen over her har gitt seg. Hun er litt ukomfortabel når det er mørkt, pga synet regner jeg med, men ikke sånn at hun skjelver og slikt som over. 

Men i går kveld var hun slik igjen. Hun gikk helt oppi beina mine ute, skalv og hadde halen godt mellom beina sine. Gikk inn, og opp på loftet for å legge oss. Hun sover i sofaen i naborommet til vårt. Men hun skalv og var tydelig kjemperedd for et eller annet. Aldri sett henne så slik før. Jeg satt meg i sofaen, og hun la seg bak, inntil meg. Veldig ulikt henne, som helst sover for seg selv. Endte opp med at jeg sov på sofaen med henne. Hun roet seg etterhvert når jeg lå inntil henne. 

Men jeg skjønner ikke hvor dette kommer fra. Kanskje hun merker at kroppen ikke er på topp? Også nå har hun ramlet om i forkant, men det er flere dager siden. Eneste gang det har skjedd siden episoden som er skrevet om over her. Men det er noen dager siden, og jeg har ikke merket noe på henne etter det, før i går. Virket normal ellers i dag, og virket normal på dagen i går. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...