Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund plutselig redd


Recommended Posts

De siste dagene har Gira oppført seg veldig rart. Hver kveld virker det som hun bli veldig redd. Hun skjelver og legger seg under stuebordet, hvor hun aldri elleres ligger. Må overtale henne til å bli med ut på do, og da skjelver hun hvertfall og er tydelig redd. Aldri opplevd sånt her før. Hun var slik i dag tidlig også, da hun var med meg ut. Resten av dagen har hun oppført seg normalt, og på tur var hun helt normal. 

Det kom etter at hun falt om i trappa, og falt ned fra den (mellom 0,5-1m). Hun har hjerteproblemer, og faller derfor om av og til. Det har vel skjedd 4 ganger nå, spredd over noen år. Det virker som hun forbinder trappa ute, og generelt det ute med dette. Men at hun plutselig bare ligger og skjelver i sofaen inne synes jeg er veldig spesielt. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men noen som har noen tanker? Kan det være at hun føler seg dårlig, at hun f.eks tror hun skal "besvime" igjen, at hun kjenner det på seg? Eller så kan det jo være at det ikke er noen sammenheng.. Noen som har opplevd noe liknende? 

Prøvde å filme henne i dag tidlig. Vet ikke hvor bra det viser det, men hun er tydelig utilpass og hun skjelver hele tiden. Absolutt ikke likt henne, som vanligvis er veldig happy. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med @simira, en tur til veterinær for sjekk. Uten sammenligning forøvrig, jeg har kroniske sykdommer og når jeg blir ekstra dårlig får jeg angst også, det er akkurat som kroppen reagerer på at den er så ute av balanse. Kanskje hun føler seg dårligere om kvelden? Og at den følelsen settes i sammenheng med fallet fra trappen som hun ble redd av? Stakkars Gira ❤️ 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har Gira vært hos foreldrene mine et par dager, mens jeg jobber kveld. Der har hun oppført seg helt normalt, og ikke vært noe redd. Hun har mast om tur og mat osv som hun pleier. Så det er nok bare trappa hjemme hun er blitt livredd. Ser tydeligere og tydeligere at det er den hun unngår, og hun begynner å skjelve når hun tror at vi skal ut. 

Henter henne i morgen tidlig, men tenker jeg låner med hunden til foreldrene mine også. Kanskje det kan hjelpe henne litt at han går trappen med henne. Jeg vet ikke. Hun pleier jo aldri å bli så redd, så lenge. Skulle tro at det gikk over etter hvert, vi har jo gått den trappa kjempemange ganger etterpå uten noe fall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, simira skrev:

Kan du legge et teppe eller noe belegg på trappa?

Ja, kan jo prøve det. Hun er jo veldig matvrak også, så jeg lurte litt på om jeg kanskje skal prøve å servere maten der ute. I et håp om å gi noen positive assosiasjoner til trappa igjen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Tror nå rett og slett at hun ser dårlig, og derfor synes det er skummelt å være ute når det er mørkt. I starten etter fallet så var hun tydelig redd trappa, men det virker ikke slik lenger nå. Vanligvis lufter jeg henne løs i hagen, men merker at hun føler seg tryggere med båndet på når det er mørkt. Så tror nok heller det er det. 

Har derimot oppdaget en kul på henne, så det blir en tur til veterinæren neste uke. En rød og irritert, hard kul på brystkassa. Dum som jeg er så googler jeg jo, og da får jeg jo opp kreftsvulster osv som likner. Krysser fingrene for at det ikke er noe alvorlig. Ikke det beste bildet, den ser større ut på bildet enn det den egentlig er. Skal som sagt til veterinæren, men kan jo høre her om noen har sett noe lignende før? Noe håp for at det er noe ufarlig? 

IMG_20200412_112004.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag er den nesten ikke rød i det hele tatt, og mye mindre. Men kjenner den under huden. Har lest om mastcelletumor (som jeg håper det ikke er), synes det ser veldig likt ut. De kan visst komme i alle former, og gjerne være rød og verkende i perioder, og endre størrelse. Men google er sjelden veldig betryggende, så jeg prøver å ikke ta sorgene på forskudd. Får bare vente på veterinæren sin dom.. Hun er i fin form, og enser ikke kulen selv. 

IMG_20200414_170428.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, laikamor skrev:

I dag er den nesten ikke rød i det hele tatt, og mye mindre. Men kjenner den under huden. Har lest om mastcelletumor (som jeg håper det ikke er), synes det ser veldig likt ut. De kan visst komme i alle former, og gjerne være rød og verkende i perioder, og endre størrelse. Men google er sjelden veldig betryggende, så jeg prøver å ikke ta sorgene på forskudd. Får bare vente på veterinæren sin dom.. Hun er i fin form, og enser ikke kulen selv. 

Det så ikke noe godt ut! Får håpe hun bare har slått seg litt ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket med veterinær i dag, og ble enig om å bare se det an. Håper det forsvinner helt av seg selv. Men jeg tar selvfølgelig kontakt om den forandrer seg, blir større, begynner å plage henne osv. 

Uansett så vet jeg at operasjon ikke er aktuelt, om det skulle være noe som må opereres bort. Mtp alle sine plager så vil jeg ikke ha henne gjennom noe mer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Oppdaterer her litt, siden jeg ikke skjønner dette helt. Dette med at hun er så redd i filmen over her har gitt seg. Hun er litt ukomfortabel når det er mørkt, pga synet regner jeg med, men ikke sånn at hun skjelver og slikt som over. 

Men i går kveld var hun slik igjen. Hun gikk helt oppi beina mine ute, skalv og hadde halen godt mellom beina sine. Gikk inn, og opp på loftet for å legge oss. Hun sover i sofaen i naborommet til vårt. Men hun skalv og var tydelig kjemperedd for et eller annet. Aldri sett henne så slik før. Jeg satt meg i sofaen, og hun la seg bak, inntil meg. Veldig ulikt henne, som helst sover for seg selv. Endte opp med at jeg sov på sofaen med henne. Hun roet seg etterhvert når jeg lå inntil henne. 

Men jeg skjønner ikke hvor dette kommer fra. Kanskje hun merker at kroppen ikke er på topp? Også nå har hun ramlet om i forkant, men det er flere dager siden. Eneste gang det har skjedd siden episoden som er skrevet om over her. Men det er noen dager siden, og jeg har ikke merket noe på henne etter det, før i går. Virket normal ellers i dag, og virket normal på dagen i går. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...