Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

De siste dagene har Gira oppført seg veldig rart. Hver kveld virker det som hun bli veldig redd. Hun skjelver og legger seg under stuebordet, hvor hun aldri elleres ligger. Må overtale henne til å bli med ut på do, og da skjelver hun hvertfall og er tydelig redd. Aldri opplevd sånt her før. Hun var slik i dag tidlig også, da hun var med meg ut. Resten av dagen har hun oppført seg normalt, og på tur var hun helt normal. 

Det kom etter at hun falt om i trappa, og falt ned fra den (mellom 0,5-1m). Hun har hjerteproblemer, og faller derfor om av og til. Det har vel skjedd 4 ganger nå, spredd over noen år. Det virker som hun forbinder trappa ute, og generelt det ute med dette. Men at hun plutselig bare ligger og skjelver i sofaen inne synes jeg er veldig spesielt. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men noen som har noen tanker? Kan det være at hun føler seg dårlig, at hun f.eks tror hun skal "besvime" igjen, at hun kjenner det på seg? Eller så kan det jo være at det ikke er noen sammenheng.. Noen som har opplevd noe liknende? 

Prøvde å filme henne i dag tidlig. Vet ikke hvor bra det viser det, men hun er tydelig utilpass og hun skjelver hele tiden. Absolutt ikke likt henne, som vanligvis er veldig happy. 

 

 

Skrevet

Enig med @simira, en tur til veterinær for sjekk. Uten sammenligning forøvrig, jeg har kroniske sykdommer og når jeg blir ekstra dårlig får jeg angst også, det er akkurat som kroppen reagerer på at den er så ute av balanse. Kanskje hun føler seg dårligere om kvelden? Og at den følelsen settes i sammenheng med fallet fra trappen som hun ble redd av? Stakkars Gira ❤️ 

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar, greit å se at andre tenker det samme. Vi får ta en tur til dyrlegen. Bare et par uker siden vi var der, da var alt bra. Skummelt at ting kan skje så fort.. 

Skrevet

Nå har Gira vært hos foreldrene mine et par dager, mens jeg jobber kveld. Der har hun oppført seg helt normalt, og ikke vært noe redd. Hun har mast om tur og mat osv som hun pleier. Så det er nok bare trappa hjemme hun er blitt livredd. Ser tydeligere og tydeligere at det er den hun unngår, og hun begynner å skjelve når hun tror at vi skal ut. 

Henter henne i morgen tidlig, men tenker jeg låner med hunden til foreldrene mine også. Kanskje det kan hjelpe henne litt at han går trappen med henne. Jeg vet ikke. Hun pleier jo aldri å bli så redd, så lenge. Skulle tro at det gikk over etter hvert, vi har jo gått den trappa kjempemange ganger etterpå uten noe fall. 

Skrevet

Negative opplevelser kan dessverre sette seg veldig godt. Simira sitt forslag høres ut som noe som er verdt å prøve, og kanskje dekke til andre steder også (der hun datt ned hvis det er mulig) og samtidig ha med foreldrene dine sin hund også. 

Skrevet
28 minutter siden, simira skrev:

Kan du legge et teppe eller noe belegg på trappa?

Ja, kan jo prøve det. Hun er jo veldig matvrak også, så jeg lurte litt på om jeg kanskje skal prøve å servere maten der ute. I et håp om å gi noen positive assosiasjoner til trappa igjen. 

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Tror nå rett og slett at hun ser dårlig, og derfor synes det er skummelt å være ute når det er mørkt. I starten etter fallet så var hun tydelig redd trappa, men det virker ikke slik lenger nå. Vanligvis lufter jeg henne løs i hagen, men merker at hun føler seg tryggere med båndet på når det er mørkt. Så tror nok heller det er det. 

Har derimot oppdaget en kul på henne, så det blir en tur til veterinæren neste uke. En rød og irritert, hard kul på brystkassa. Dum som jeg er så googler jeg jo, og da får jeg jo opp kreftsvulster osv som likner. Krysser fingrene for at det ikke er noe alvorlig. Ikke det beste bildet, den ser større ut på bildet enn det den egentlig er. Skal som sagt til veterinæren, men kan jo høre her om noen har sett noe lignende før? Noe håp for at det er noe ufarlig? 

IMG_20200412_112004.jpg

  • Like 1
Skrevet

I dag er den nesten ikke rød i det hele tatt, og mye mindre. Men kjenner den under huden. Har lest om mastcelletumor (som jeg håper det ikke er), synes det ser veldig likt ut. De kan visst komme i alle former, og gjerne være rød og verkende i perioder, og endre størrelse. Men google er sjelden veldig betryggende, så jeg prøver å ikke ta sorgene på forskudd. Får bare vente på veterinæren sin dom.. Hun er i fin form, og enser ikke kulen selv. 

IMG_20200414_170428.jpg

Skrevet
Akkurat nå, laikamor skrev:

I dag er den nesten ikke rød i det hele tatt, og mye mindre. Men kjenner den under huden. Har lest om mastcelletumor (som jeg håper det ikke er), synes det ser veldig likt ut. De kan visst komme i alle former, og gjerne være rød og verkende i perioder, og endre størrelse. Men google er sjelden veldig betryggende, så jeg prøver å ikke ta sorgene på forskudd. Får bare vente på veterinæren sin dom.. Hun er i fin form, og enser ikke kulen selv. 

Det så ikke noe godt ut! Får håpe hun bare har slått seg litt ❤️

Skrevet

Snakket med veterinær i dag, og ble enig om å bare se det an. Håper det forsvinner helt av seg selv. Men jeg tar selvfølgelig kontakt om den forandrer seg, blir større, begynner å plage henne osv. 

Uansett så vet jeg at operasjon ikke er aktuelt, om det skulle være noe som må opereres bort. Mtp alle sine plager så vil jeg ikke ha henne gjennom noe mer. 

  • 1 year later...
Skrevet

Oppdaterer her litt, siden jeg ikke skjønner dette helt. Dette med at hun er så redd i filmen over her har gitt seg. Hun er litt ukomfortabel når det er mørkt, pga synet regner jeg med, men ikke sånn at hun skjelver og slikt som over. 

Men i går kveld var hun slik igjen. Hun gikk helt oppi beina mine ute, skalv og hadde halen godt mellom beina sine. Gikk inn, og opp på loftet for å legge oss. Hun sover i sofaen i naborommet til vårt. Men hun skalv og var tydelig kjemperedd for et eller annet. Aldri sett henne så slik før. Jeg satt meg i sofaen, og hun la seg bak, inntil meg. Veldig ulikt henne, som helst sover for seg selv. Endte opp med at jeg sov på sofaen med henne. Hun roet seg etterhvert når jeg lå inntil henne. 

Men jeg skjønner ikke hvor dette kommer fra. Kanskje hun merker at kroppen ikke er på topp? Også nå har hun ramlet om i forkant, men det er flere dager siden. Eneste gang det har skjedd siden episoden som er skrevet om over her. Men det er noen dager siden, og jeg har ikke merket noe på henne etter det, før i går. Virket normal ellers i dag, og virket normal på dagen i går. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...