Gå til innhold
Hundesonen.no

"Erfaren" førstegangseier - NewFoundland eller Berner Sennen?


Simoneanett
 Share

Recommended Posts

Første tråd i forumet - Heisann!

I mine 20 første leveår har familien min hatt en rekke ulike hunderaser - alt fra Dalmantiner til St. Bernard. Da den siste firbente (Engelsk Bulldog) måtte takke for seg for to år siden har det føltes ut som at noe manglet sterkt.
Nå som jeg og samboer har bodd for oss selv i halvannet år har vi da kommet fram til at vi vil få oss en hund i størrelse stor. Raseutvalget har endt mellom New Foundland eller Berner Sennen.

Jeg har lest meg godt igjennom begge rasene, men står fortsatt like fast på hvilken å velge. Samboer vet om en oppdretter i nærheten med Berner Sennen, men den korte levetiden gjør meg usikker. Så kommer jo kreft og skjelettsykdommer i tillegg... Vi er hyppige turgåere i skogen og er veldig glad i å sove i telt når været tilsier det. Er det en av rasene som egner seg bedre til dette enn den andre?

Jeg tenkte derfor å spørre dere som er mer erfarne enn meg om hvilke erfaringer dere har med rasene, og hvorfor dere endte opp på den rasen? Hvor mye bruker dere i gjennomsnitt på mat og utstyr til bestevennen deres? Er det noe man burde ha i baktanke som NKK eller Nettet ikke forteller oss?

 

Takk på forhånd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ingen av rasene veldig godt, men mitt inntrykk er at berneren er lettere og mer "sporty", gjerne med på mer, og mindre "tung" i kroppen (dette varierer selvfølgelig og avhenger også av vekt på hunden).

Nuffe er jo en vannhund, så om dere kunne tenke dere å prøve vannhundtrening så er jo det noe.

Er nuffe faktisk statistisk friskere enn berneren?

Hvorfor er ikke leonberger på lista (håper jeg ikke gjør det vanskeligere nå :P )?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Jeg kjenner ingen av rasene veldig godt, men mitt inntrykk er at berneren er lettere og mer "sporty", gjerne med på mer, og mindre "tung" i kroppen (dette varierer selvfølgelig og avhenger også av vekt på hunden).

Nuffe er jo en vannhund, så om dere kunne tenke dere å prøve vannhundtrening så er jo det noe.

Er nuffe faktisk statistisk friskere enn berneren?

Hvorfor er ikke leonberger på lista (håper jeg ikke gjør det vanskeligere nå :P )?

Ååååå joooda den står egentlig på listen den også! Fantastisk nydelige, men jeg må innrømme at jeg ble litt skremt når Wikipedia lister den som "gigantstor" ? Den kan forsåvidt også gjerne skrives om da den stiller like høyt som de andre to❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berner sennen er jo den minste av dem.

Rasestandarden sier faktisk av nuffe er mindre enn leonberger, men mitt inntrykk er at leonbergere flest er mindre, så jeg ville sjekket opp hva som faktisk er tilfelle her (det er ikke alltid at de følger rasestandarden på hva som er normal størrelse på disse store). Den er ihvertfall ikke nevneverdig større enn nuffen.

Sjekk raseklubbene og les gjennom RAS, rasespesifikk avlsstrategi, der får du litt mer informasjon om helsestatus på rasene og forskjellig annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at nuffen er en større hund, selv om leonbergeren i utgangspunktet er en høyere hund. Av de tre hadde jeg definitivt valgt berner sennen, og leonberger som andrevalg. De jeg kjenner med newfoundlandshund sier «ja, vi er glad i nuffen vår, men det blir ikke flere! Vi tørker sikkel fra vegger og tak!». De har også håndklær liggende i hvert rom for å tørke sikkel. Hvis dere er glad i turer/overnattingsturer så hadde jeg helt klart valgt berner sennen.

 

Når det gjelder leddstatistikk(røntgen, gjennomsnitt for rasen siste 10 år) så har berner sennen 77,5% HD-fritt og 84,1% AD-fritt. Leonberger har 83,7% HD-fritt og 90,4% AD-fritt. For newfoundlandshund er tallene 68,6% HD-fritt og 57,1% AD-fritt. Nå er ikke leddproblematikk alt, men newfoundlandshund ligger betydelig dårligere an enn de to andre rasene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Artemis skrev:

Jeg synes at nuffen er en større hund, selv om leonbergeren i utgangspunktet er en høyere hund. Av de tre hadde jeg definitivt valgt berner sennen, og leonberger som andrevalg. De jeg kjenner med newfoundlandshund sier «ja, vi er glad i nuffen vår, men det blir ikke flere! Vi tørker sikkel fra vegger og tak!». De har også håndklær liggende i hvert rom for å tørke sikkel. Hvis dere er glad i turer/overnattingsturer så hadde jeg helt klart valgt berner sennen.

 

Når det gjelder leddstatistikk(røntgen, gjennomsnitt for rasen siste 10 år) så har berner sennen 77,5% HD-fritt og 84,1% AD-fritt. Leonberger har 83,7% HD-fritt og 90,4% AD-fritt. For newfoundlandshund er tallene 68,6% HD-fritt og 57,1% AD-fritt. Nå er ikke leddproblematikk alt, men newfoundlandshund ligger betydelig dårligere an enn de to andre rasene.

Takk for behjelpelig svar! 

Oppdretter vi fant holdt dessverre ikke på med avl lengre - men det finnes flere! 

Sikling har jeg hørt mye om ja! Statistikk på HD og AD gjorde det dog mye lettere å forstå situasjonen. Vi lener oss mer og mer mot BS. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å leke litt mer med sannsynlighetsregning så vil det faktisk si at hvis man kjøper seg newfoundlandshund så har man 39% sjanse for å få en hund som blir frirøntget både foran og bak. ? Nå tar ikke det med i beregningen at det er enkelte oppdrett/linjer med bedre snitt enn gjennomsnittet osv., men likevel. Verdt å tenke på. ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Artemis skrev:

For å leke litt mer med sannsynlighetsregning så vil det faktisk si at hvis man kjøper seg newfoundlandshund så har man 39% sjanse for å få en hund som blir frirøntget både foran og bak. ? Nå tar ikke det med i beregningen at det er enkelte oppdrett/linjer med bedre snitt enn gjennomsnittet osv., men likevel. Verdt å tenke på. ?

Nå må jeg bare forsikre meg: frirøntget er at de ikke har skjelettsykdom? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Artemis said:

For å leke litt mer med sannsynlighetsregning så vil det faktisk si at hvis man kjøper seg newfoundlandshund så har man 39% sjanse for å få en hund som blir frirøntget både foran og bak. ? Nå tar ikke det med i beregningen at det er enkelte oppdrett/linjer med bedre snitt enn gjennomsnittet osv., men likevel. Verdt å tenke på. ?

Nå spiller det ikke så stor rolle, for tallene er jo veldig dårlige uansett, men den beregningen blir bare riktig dersom man antar at HD og AD er helt uavhengige av hverandre. Hvilket jeg betviler at man kan. Men uansett, sammenlignet med andre raser så kommer jo newfoundlandshund forferdelig dårlig ut. Det hjelper ikke at RAS for rasen beskriver et oppdrettermiljø som ikke er interessert i å ta tak i de mange helseproblemene. Forfriskende ærlig, men alvorlig,

 

Sånn ellers ... 

Berner sennenhund hadde en gjennomsnittlig levealder på 6.9 år i siste helserapport. Halvparten dør av kreft. Det er en nydelig rase, men jeg klarer ikke å se at det er mer forsvarlig med slik avl enn de rasene som av mange er avskrevet grunnet pusteproblemer, feks. Det angis også her store problemer med bevegelsesapparatet. Jeg kom til å tenke på noen naboer her - i 60-årene - som har en nydelig berner sennentispe på et par tre år. De kunne fortelle at det var dere syvende berner sennen. Dette var før jeg visste om problemene ved rasen - så jeg spurte om de hadde hatt flere slike store hunder samtidig da, og om hvordan det var sånn rent praktisk. Nei, de hadde hatt bare en i gangen. De ble bare ikke så gamle.

Leonberger er vel ikke spesielt mye bedre, så vidt jeg kan finne ut. På Wikipedia (fant ikke noe på norsk raseklubbs side) er gjennomsnittlig levealder anslått til 7 år. Kreft i rundt halvparten av tilfellene der også. Og mye skjelettproblematikk.

Jeg vet ikke om det i det hele tatt er noen av disse gigantrasene som er relativt friske, men jeg ville virkelig tenkt meg om, mange ganger, om ikke ståa er bedre enn for disse tre rasene. Er det rett å avle på slike hunder? Er det riktig å støtte slik avl? Vil vi ha en hund som har stor sannsynlighet til å dø før den blir 7 år? Etter et år eller to med kreft? Eller er så dårlig til beins at den må avlives? Kanskje ikke kunne være med på teltturer i mange av sine år? For meg er svaret et klart nei på alle spørsmålene, dere får finne deres svar.

Beklager at dette ikke ble så oppløftende fra min side, men jeg synes det er rart at det ikke brukes like sterke ord når det kommer til avl av disse rasene som det blir gjort for kortsnuteraser med pusteproblemer, feks.

Endret av tillien
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Enig i at landseeren burde vurderes. Min er i et helt annet kaliber enn alle de nuffene og bernerne jeg kjenner når det gjelder aktivitet. Hun er med på turer med hest i godt tempo omtrent hver dag, tar seg godt frem i terreng og er gjerne med på overnatting ute. 

For å finne valp må dere dog til utlandet. Både Sverige og Danmark har noen aktive oppdrettere med gode hunder.

Dere er velkommen på besøk hit for å hilse på om dere bor i nærheten av Ås/Vestby og vil møte en landseer.

Send meg i så fall en PM :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...