Seprasjonsangst for å forlate hundene!

[Buffaloes]

Hei! Trenger sårt råd for å kunne dra fra hundene og faktisk reise på ferie. Høres helt latterlig ut, men har altså 3 hunder og 2 av de er null problem å forlate hos familie/venner da de er velopdragne og gjør lite utav seg. Den 3dje derimot er ung, og har slitt med seprasjonsangst og bilangst. Har akkurat lært seg og være alene 3 timer mens jeg er på jobb. Dette etter maaaange timer trening og rutine innretting. Blir det avvik i rutine er det fullt kaos og naboene klager. Bil er ikke en slager, og det er konstant bjeffing, hyling og pesing. Er derfor så vant til å være hele dagen sammen med hundene og har veldig lite sosialt nettverk igjen. 

Nå har jeg og samboer blitt invitert til Spania med svigers i påsken, og bare tanken gjør meg kvalm og uvel. Har bare 1 god venninne som kjenner hunden og som har sagt seg villig til å passe henne men problemet er at hun har en liten baby og 2 hunder selv. Har derfor ikke lyst til å belemre henne med min småkrevende hund. 

Aner ikke helt va spørsmålet egentlig er, men er det noen som har "vanskelige hunder" å kanskje har gode råd? Hvordan lære seg å være noen dager uten hund? ?‍♀️ Hvordan og hvor setter man bort slike hunder for en liten periode? 

[HeleneFS]

Hei! Jeg fikk valp litt spontant denne gangen og hadde allerede bestilt en tur til Asia med kjæresten. Jeg håpte at hun kunne være alene hjemme en arbeidsdag før den tid, men det kunne hun virkelig ikke. Hun kunne knapt være halvannen time og jeg kjente veldig på stresset med å finne en hundepasser som ikke var i full jobb. Jeg ble så desperat at jeg, etter å ha lett intenst i mitt eget nettverk, valgte å legge ut en post på en sånn hundepass Facebook side og jeg fikk så enormt mye respons. Jeg hadde veldig vansker for å overlate henne til noen andre, jeg var så redd noen skulle «ødelegge» henne. Så plukket jeg ut en dame som er ufør (er hjemme hele dagen) og har en sønn i tenårene. Hun har dårlig råd og passer hunder for å både få selskap og for å tjene litt ekstra (hun tok bare 100kr dagen, så det var ikke snakk om veldig mye penger). Jeg var skeptisk, men begynte med at hun hadde valpen en ettermiddag, deretter på overnatting. Det fungerte så sinnsykt bra! Jeg så at valpen var glad for å komme tilbake dit og hun sendte jevnlig tekst og bilder i løpet av dagen så jeg visste noenlunde hva de gjorde på. Jeg ble så fornøyd og komfortabel med henne at  jeg klarte å slappe helt av på ferien, og jeg bruker henne fortsatt for helger og ferier! Hun er en eldre dame med mye kjærlighet som trenger litt selskap! Jeg tror måten å bli kvitt sin egen seperasjonsangst er å hive seg litt uti det og bruker litt tid på å bli kjent med passerne slik at man føler seg trygg på at hunden har det fint der. Vet ikke om dette hjelper, men det er min erfaring☺️.

 

Jeg må legge til at jeg først plukket ut en familie til å passe valpen, de hadde henne en ettermiddag, men jeg fikk litt dårlig følelse av det og likte ikke ar barna stresset så mye rundt henne. Jeg fikk heller ikke inntrykk av at de forstod hvor viktig det var at hun ikke kunne være alene. Så de dropper jeg.

Endret 5. Mars 2020 av HeleneFS

[simira]

Kan dere ta hunden med? Ikke ideelt for en kort ferie, men hvis hunden har begynnende separasjonsangst så tenker jeg at jeg enten ville hatt den hos en pålitelig person som er hjemmeværende og med rolige hunder fra før, eller ikke risikert det. Men i påsken har jo fort mange planer også...

Hvis du bor i nærheten av Oslo så har jeg muligens et tips til deg.

Endret 6. Mars 2020 av simira

[Buffaloes]

Just now, simira said:

Kan dere ta hunden med? Ikke ideelt for en kort ferie, men hvis hunden har begynnende separasjonsangst så tenker jeg at jeg enten ville hatt den hos en pålitelig person som er hjemmeværende og med rolige hunder fra før, eller ikke risikert det. Men i påsken har jo fort mange planer også...

Hvis du bor i nærheten av Oslo så har jeg muligens et tips til deg.

Hun lager et forferdelig leven bare hun har en mistanke om at hun kommer til å bli forlatt. så blir nok vanskelig å ta henne med på fly, selv om det hadde vært drømmecenario for min del. Er redd hun blir kastet av flyet pga bråk. Bor desverre ikke i nærheten av Oslo å syns det er vanskelig å finne noen jeg stoler på, som skjønner problemet til hunden og samtidig ikke forlater henne å potensielt ødelegger hele treninga. 

[simira]

En del instruktører tar jo på seg hundepass... jeg ville sjekket med instruktører i nærheten som jobber positivt.

[Buffaloes]

Just now, simira said:

En del instruktører tar jo på seg hundepass... jeg ville sjekket med instruktører i nærheten som jobber positivt.

Takk fot tips! Hun må hvertfall få bo inne i huset. Tror kennel løsning ikke er en god erfaring.  Eller så får jeg bare drite i å dra på ferie så lenge hun lever eller til hun er gammel å grå å kanskje ikke så stressa type ? har jo klart meg fint uten ferie på de åra nå, uansett ?

[Buffaloes]

17 hours ago, HeleneFS said:

Hei! Jeg fikk valp litt spontant denne gangen og hadde allerede bestilt en tur til Asia med kjæresten. Jeg håpte at hun kunne være alene hjemme en arbeidsdag før den tid, men det kunne hun virkelig ikke. Hun kunne knapt være halvannen time og jeg kjente veldig på stresset med å finne en hundepasser som ikke var i full jobb. Jeg ble så desperat at jeg, etter å ha lett intenst i mitt eget nettverk, valgte å legge ut en post på en sånn hundepass Facebook side og jeg fikk så enormt mye respons. Jeg hadde veldig vansker for å overlate henne til noen andre, jeg var så redd noen skulle «ødelegge» henne. Så plukket jeg ut en dame som er ufør (er hjemme hele dagen) og har en sønn i tenårene. Hun har dårlig råd og passer hunder for å både få selskap og for å tjene litt ekstra (hun tok bare 100kr dagen, så det var ikke snakk om veldig mye penger). Jeg var skeptisk, men begynte med at hun hadde valpen en ettermiddag, deretter på overnatting. Det fungerte så sinnsykt bra! Jeg så at valpen var glad for å komme tilbake dit og hun sendte jevnlig tekst og bilder i løpet av dagen så jeg visste noenlunde hva de gjorde på. Jeg ble så fornøyd og komfortabel med henne at  jeg klarte å slappe helt av på ferien, og jeg bruker henne fortsatt for helger og ferier! Hun er en eldre dame med mye kjærlighet som trenger litt selskap! Jeg tror måten å bli kvitt sin egen seperasjonsangst er å hive seg litt uti det og bruker litt tid på å bli kjent med passerne slik at man føler seg trygg på at hunden har det fint der. Vet ikke om dette hjelper, men det er min erfaring☺️.

 

Jeg må legge til at jeg først plukket ut en familie til å passe valpen, de hadde henne en ettermiddag, men jeg fikk litt dårlig følelse av det og likte ikke ar barna stresset så mye rundt henne. Jeg fikk heller ikke inntrykk av at de forstod hvor viktig det var at hun ikke kunne være alene. Så de dropper jeg.

Takk for svar! ? Ja, tror også det er noe med det å hive seg i det, å slippe kontrollen. Men synes det er vanskelig å finne noen som tar det på alvor og ikke ødelegger hunden, som du sier. Folk er veldig sånn "du må slappe av, det er bare ei bikkje."

Hundepasseren din høres jo super ut. Ei sånn ønsker jeg meg også ?

[Wilhelmina]

Jeg har vært hundepasser for to hunder med separasjonsangst, og jeg gikk så klart ikke fra de et brøkdels sekund engang. Det er garantert mulig å finne noen som tar det på alvor, men det krever jo litt mer enn å bare lempe bikkja hos naboen og håpe på det beste, for å sette det på spissen

Endret 6. Mars 2020 av Wilhelmina

[Buffaloes]

@Wilhelmina ja det orker jeg ikke tanken på engang. Vill liksom ikke at problemet skal bli værre heller. Så krever jo noen som både har erfaring/kunnskap, interesse og tid til og faktisk ha henne i så mange dager. Vokser ikke på tre her i området hvertfall ?