Gå til innhold
Hundesonen.no

Seprasjonsangst for å forlate hundene!


Buffaloes
 Share

Recommended Posts

Hei! Trenger sårt råd for å kunne dra fra hundene og faktisk reise på ferie. Høres helt latterlig ut, men har altså 3 hunder og 2 av de er null problem å forlate hos familie/venner da de er velopdragne og gjør lite utav seg. Den 3dje derimot er ung, og har slitt med seprasjonsangst og bilangst. Har akkurat lært seg og være alene 3 timer mens jeg er på jobb. Dette etter maaaange timer trening og rutine innretting. Blir det avvik i rutine er det fullt kaos og naboene klager. Bil er ikke en slager, og det er konstant bjeffing, hyling og pesing. Er derfor så vant til å være hele dagen sammen med hundene og har veldig lite sosialt nettverk igjen. 

Nå har jeg og samboer blitt invitert til Spania med svigers i påsken, og bare tanken gjør meg kvalm og uvel. Har bare 1 god venninne som kjenner hunden og som har sagt seg villig til å passe henne men problemet er at hun har en liten baby og 2 hunder selv. Har derfor ikke lyst til å belemre henne med min småkrevende hund. 

Aner ikke helt va spørsmålet egentlig er, men er det noen som har "vanskelige hunder" å kanskje har gode råd? Hvordan lære seg å være noen dager uten hund? ?‍♀️ Hvordan og hvor setter man bort slike hunder for en liten periode? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg fikk valp litt spontant denne gangen og hadde allerede bestilt en tur til Asia med kjæresten. Jeg håpte at hun kunne være alene hjemme en arbeidsdag før den tid, men det kunne hun virkelig ikke. Hun kunne knapt være halvannen time og jeg kjente veldig på stresset med å finne en hundepasser som ikke var i full jobb. Jeg ble så desperat at jeg, etter å ha lett intenst i mitt eget nettverk, valgte å legge ut en post på en sånn hundepass Facebook side og jeg fikk så enormt mye respons. Jeg hadde veldig vansker for å overlate henne til noen andre, jeg var så redd noen skulle «ødelegge» henne. Så plukket jeg ut en dame som er ufør (er hjemme hele dagen) og har en sønn i tenårene. Hun har dårlig råd og passer hunder for å både få selskap og for å tjene litt ekstra (hun tok bare 100kr dagen, så det var ikke snakk om veldig mye penger). Jeg var skeptisk, men begynte med at hun hadde valpen en ettermiddag, deretter på overnatting. Det fungerte så sinnsykt bra! Jeg så at valpen var glad for å komme tilbake dit og hun sendte jevnlig tekst og bilder i løpet av dagen så jeg visste noenlunde hva de gjorde på. Jeg ble så fornøyd og komfortabel med henne at  jeg klarte å slappe helt av på ferien, og jeg bruker henne fortsatt for helger og ferier! Hun er en eldre dame med mye kjærlighet som trenger litt selskap! Jeg tror måten å bli kvitt sin egen seperasjonsangst er å hive seg litt uti det og bruker litt tid på å bli kjent med passerne slik at man føler seg trygg på at hunden har det fint der. Vet ikke om dette hjelper, men det er min erfaring☺️.

 

Jeg må legge til at jeg først plukket ut en familie til å passe valpen, de hadde henne en ettermiddag, men jeg fikk litt dårlig følelse av det og likte ikke ar barna stresset så mye rundt henne. Jeg fikk heller ikke inntrykk av at de forstod hvor viktig det var at hun ikke kunne være alene. Så de dropper jeg.

Endret av HeleneFS
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan dere ta hunden med? Ikke ideelt for en kort ferie, men hvis hunden har begynnende separasjonsangst så tenker jeg at jeg enten ville hatt den hos en pålitelig person som er hjemmeværende og med rolige hunder fra før, eller ikke risikert det. Men i påsken har jo fort mange planer også...

Hvis du bor i nærheten av Oslo så har jeg muligens et tips til deg.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

Kan dere ta hunden med? Ikke ideelt for en kort ferie, men hvis hunden har begynnende separasjonsangst så tenker jeg at jeg enten ville hatt den hos en pålitelig person som er hjemmeværende og med rolige hunder fra før, eller ikke risikert det. Men i påsken har jo fort mange planer også...

Hvis du bor i nærheten av Oslo så har jeg muligens et tips til deg.

Hun lager et forferdelig leven bare hun har en mistanke om at hun kommer til å bli forlatt. så blir nok vanskelig å ta henne med på fly, selv om det hadde vært drømmecenario for min del. Er redd hun blir kastet av flyet pga bråk. Bor desverre ikke i nærheten av Oslo å syns det er vanskelig å finne noen jeg stoler på, som skjønner problemet til hunden og samtidig ikke forlater henne å potensielt ødelegger hele treninga. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

En del instruktører tar jo på seg hundepass... jeg ville sjekket med instruktører i nærheten som jobber positivt.

Takk fot tips! Hun må hvertfall få bo inne i huset. Tror kennel løsning ikke er en god erfaring.  Eller så får jeg bare drite i å dra på ferie så lenge hun lever eller til hun er gammel å grå å kanskje ikke så stressa type ? har jo klart meg fint uten ferie på de åra nå, uansett ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 hours ago, HeleneFS said:

Hei! Jeg fikk valp litt spontant denne gangen og hadde allerede bestilt en tur til Asia med kjæresten. Jeg håpte at hun kunne være alene hjemme en arbeidsdag før den tid, men det kunne hun virkelig ikke. Hun kunne knapt være halvannen time og jeg kjente veldig på stresset med å finne en hundepasser som ikke var i full jobb. Jeg ble så desperat at jeg, etter å ha lett intenst i mitt eget nettverk, valgte å legge ut en post på en sånn hundepass Facebook side og jeg fikk så enormt mye respons. Jeg hadde veldig vansker for å overlate henne til noen andre, jeg var så redd noen skulle «ødelegge» henne. Så plukket jeg ut en dame som er ufør (er hjemme hele dagen) og har en sønn i tenårene. Hun har dårlig råd og passer hunder for å både få selskap og for å tjene litt ekstra (hun tok bare 100kr dagen, så det var ikke snakk om veldig mye penger). Jeg var skeptisk, men begynte med at hun hadde valpen en ettermiddag, deretter på overnatting. Det fungerte så sinnsykt bra! Jeg så at valpen var glad for å komme tilbake dit og hun sendte jevnlig tekst og bilder i løpet av dagen så jeg visste noenlunde hva de gjorde på. Jeg ble så fornøyd og komfortabel med henne at  jeg klarte å slappe helt av på ferien, og jeg bruker henne fortsatt for helger og ferier! Hun er en eldre dame med mye kjærlighet som trenger litt selskap! Jeg tror måten å bli kvitt sin egen seperasjonsangst er å hive seg litt uti det og bruker litt tid på å bli kjent med passerne slik at man føler seg trygg på at hunden har det fint der. Vet ikke om dette hjelper, men det er min erfaring☺️.

 

Jeg må legge til at jeg først plukket ut en familie til å passe valpen, de hadde henne en ettermiddag, men jeg fikk litt dårlig følelse av det og likte ikke ar barna stresset så mye rundt henne. Jeg fikk heller ikke inntrykk av at de forstod hvor viktig det var at hun ikke kunne være alene. Så de dropper jeg.

Takk for svar! ? Ja, tror også det er noe med det å hive seg i det, å slippe kontrollen. Men synes det er vanskelig å finne noen som tar det på alvor og ikke ødelegger hunden, som du sier. Folk er veldig sånn "du må slappe av, det er bare ei bikkje."

Hundepasseren din høres jo super ut. Ei sånn ønsker jeg meg også ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært hundepasser for to hunder med separasjonsangst, og jeg gikk så klart ikke fra de et brøkdels sekund engang. Det er garantert mulig å finne noen som tar det på alvor, men det krever jo litt mer enn å bare lempe bikkja hos naboen og håpe på det beste, for å sette det på spissen ;)

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...