Gå til innhold
Hundesonen.no

Seprasjonsangst for å forlate hundene!


Buffaloes
 Share

Recommended Posts

Hei! Trenger sårt råd for å kunne dra fra hundene og faktisk reise på ferie. Høres helt latterlig ut, men har altså 3 hunder og 2 av de er null problem å forlate hos familie/venner da de er velopdragne og gjør lite utav seg. Den 3dje derimot er ung, og har slitt med seprasjonsangst og bilangst. Har akkurat lært seg og være alene 3 timer mens jeg er på jobb. Dette etter maaaange timer trening og rutine innretting. Blir det avvik i rutine er det fullt kaos og naboene klager. Bil er ikke en slager, og det er konstant bjeffing, hyling og pesing. Er derfor så vant til å være hele dagen sammen med hundene og har veldig lite sosialt nettverk igjen. 

Nå har jeg og samboer blitt invitert til Spania med svigers i påsken, og bare tanken gjør meg kvalm og uvel. Har bare 1 god venninne som kjenner hunden og som har sagt seg villig til å passe henne men problemet er at hun har en liten baby og 2 hunder selv. Har derfor ikke lyst til å belemre henne med min småkrevende hund. 

Aner ikke helt va spørsmålet egentlig er, men er det noen som har "vanskelige hunder" å kanskje har gode råd? Hvordan lære seg å være noen dager uten hund? ?‍♀️ Hvordan og hvor setter man bort slike hunder for en liten periode? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg fikk valp litt spontant denne gangen og hadde allerede bestilt en tur til Asia med kjæresten. Jeg håpte at hun kunne være alene hjemme en arbeidsdag før den tid, men det kunne hun virkelig ikke. Hun kunne knapt være halvannen time og jeg kjente veldig på stresset med å finne en hundepasser som ikke var i full jobb. Jeg ble så desperat at jeg, etter å ha lett intenst i mitt eget nettverk, valgte å legge ut en post på en sånn hundepass Facebook side og jeg fikk så enormt mye respons. Jeg hadde veldig vansker for å overlate henne til noen andre, jeg var så redd noen skulle «ødelegge» henne. Så plukket jeg ut en dame som er ufør (er hjemme hele dagen) og har en sønn i tenårene. Hun har dårlig råd og passer hunder for å både få selskap og for å tjene litt ekstra (hun tok bare 100kr dagen, så det var ikke snakk om veldig mye penger). Jeg var skeptisk, men begynte med at hun hadde valpen en ettermiddag, deretter på overnatting. Det fungerte så sinnsykt bra! Jeg så at valpen var glad for å komme tilbake dit og hun sendte jevnlig tekst og bilder i løpet av dagen så jeg visste noenlunde hva de gjorde på. Jeg ble så fornøyd og komfortabel med henne at  jeg klarte å slappe helt av på ferien, og jeg bruker henne fortsatt for helger og ferier! Hun er en eldre dame med mye kjærlighet som trenger litt selskap! Jeg tror måten å bli kvitt sin egen seperasjonsangst er å hive seg litt uti det og bruker litt tid på å bli kjent med passerne slik at man føler seg trygg på at hunden har det fint der. Vet ikke om dette hjelper, men det er min erfaring☺️.

 

Jeg må legge til at jeg først plukket ut en familie til å passe valpen, de hadde henne en ettermiddag, men jeg fikk litt dårlig følelse av det og likte ikke ar barna stresset så mye rundt henne. Jeg fikk heller ikke inntrykk av at de forstod hvor viktig det var at hun ikke kunne være alene. Så de dropper jeg.

Endret av HeleneFS
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan dere ta hunden med? Ikke ideelt for en kort ferie, men hvis hunden har begynnende separasjonsangst så tenker jeg at jeg enten ville hatt den hos en pålitelig person som er hjemmeværende og med rolige hunder fra før, eller ikke risikert det. Men i påsken har jo fort mange planer også...

Hvis du bor i nærheten av Oslo så har jeg muligens et tips til deg.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

Kan dere ta hunden med? Ikke ideelt for en kort ferie, men hvis hunden har begynnende separasjonsangst så tenker jeg at jeg enten ville hatt den hos en pålitelig person som er hjemmeværende og med rolige hunder fra før, eller ikke risikert det. Men i påsken har jo fort mange planer også...

Hvis du bor i nærheten av Oslo så har jeg muligens et tips til deg.

Hun lager et forferdelig leven bare hun har en mistanke om at hun kommer til å bli forlatt. så blir nok vanskelig å ta henne med på fly, selv om det hadde vært drømmecenario for min del. Er redd hun blir kastet av flyet pga bråk. Bor desverre ikke i nærheten av Oslo å syns det er vanskelig å finne noen jeg stoler på, som skjønner problemet til hunden og samtidig ikke forlater henne å potensielt ødelegger hele treninga. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

En del instruktører tar jo på seg hundepass... jeg ville sjekket med instruktører i nærheten som jobber positivt.

Takk fot tips! Hun må hvertfall få bo inne i huset. Tror kennel løsning ikke er en god erfaring.  Eller så får jeg bare drite i å dra på ferie så lenge hun lever eller til hun er gammel å grå å kanskje ikke så stressa type ? har jo klart meg fint uten ferie på de åra nå, uansett ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 hours ago, HeleneFS said:

Hei! Jeg fikk valp litt spontant denne gangen og hadde allerede bestilt en tur til Asia med kjæresten. Jeg håpte at hun kunne være alene hjemme en arbeidsdag før den tid, men det kunne hun virkelig ikke. Hun kunne knapt være halvannen time og jeg kjente veldig på stresset med å finne en hundepasser som ikke var i full jobb. Jeg ble så desperat at jeg, etter å ha lett intenst i mitt eget nettverk, valgte å legge ut en post på en sånn hundepass Facebook side og jeg fikk så enormt mye respons. Jeg hadde veldig vansker for å overlate henne til noen andre, jeg var så redd noen skulle «ødelegge» henne. Så plukket jeg ut en dame som er ufør (er hjemme hele dagen) og har en sønn i tenårene. Hun har dårlig råd og passer hunder for å både få selskap og for å tjene litt ekstra (hun tok bare 100kr dagen, så det var ikke snakk om veldig mye penger). Jeg var skeptisk, men begynte med at hun hadde valpen en ettermiddag, deretter på overnatting. Det fungerte så sinnsykt bra! Jeg så at valpen var glad for å komme tilbake dit og hun sendte jevnlig tekst og bilder i løpet av dagen så jeg visste noenlunde hva de gjorde på. Jeg ble så fornøyd og komfortabel med henne at  jeg klarte å slappe helt av på ferien, og jeg bruker henne fortsatt for helger og ferier! Hun er en eldre dame med mye kjærlighet som trenger litt selskap! Jeg tror måten å bli kvitt sin egen seperasjonsangst er å hive seg litt uti det og bruker litt tid på å bli kjent med passerne slik at man føler seg trygg på at hunden har det fint der. Vet ikke om dette hjelper, men det er min erfaring☺️.

 

Jeg må legge til at jeg først plukket ut en familie til å passe valpen, de hadde henne en ettermiddag, men jeg fikk litt dårlig følelse av det og likte ikke ar barna stresset så mye rundt henne. Jeg fikk heller ikke inntrykk av at de forstod hvor viktig det var at hun ikke kunne være alene. Så de dropper jeg.

Takk for svar! ? Ja, tror også det er noe med det å hive seg i det, å slippe kontrollen. Men synes det er vanskelig å finne noen som tar det på alvor og ikke ødelegger hunden, som du sier. Folk er veldig sånn "du må slappe av, det er bare ei bikkje."

Hundepasseren din høres jo super ut. Ei sånn ønsker jeg meg også ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært hundepasser for to hunder med separasjonsangst, og jeg gikk så klart ikke fra de et brøkdels sekund engang. Det er garantert mulig å finne noen som tar det på alvor, men det krever jo litt mer enn å bare lempe bikkja hos naboen og håpe på det beste, for å sette det på spissen ;)

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...