Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med jaktinnstinkt hos diverse fuglehunder


Recommended Posts

Skrevet

Hvordan er det med jaktinnstinktet hos både stående og apporterende fuglehunder?

Leser jo at flere av de stående fra kontinentet sporer og jakter mye annet enn bare fugl, og mange går blodspor. Jeg på en annen side ønsker ikke at hunden skal ta etter rådyr, elg og sau, mens "fugl" er ikke så farlig. Blir det å velge vekk en del raser? Hva med retrieverene, er de greie å ha løs mtp vilt og jaktinnstinkt?

Skrevet

Hvorfor er det mindre "farlig" med fugl enn med storvilt? Det er ikke noe mer lovlig, og fuglene lider ikke noe mindre.

Fuglehunder skal ikke drepe på egenhånd, men "støkke opp" fugl, og deretter hente den når du har skutt den. Hvis den jobber på egenhånd når du ikke er på jakt så risikerer du vel å skremme opp dyr uten grunn.

Retrieverene er nok mye bedre hvis du vil ha en hund som er lettere å kontrollere, og ikke jager så lett.

  • Like 2
Skrevet
37 minutter siden, simira skrev:

Hvorfor er det mindre "farlig" med fugl enn med storvilt? Det er ikke noe mer lovlig, og fuglene lider ikke noe mindre.

Fuglehunder skal ikke drepe på egenhånd, men "støkke opp" fugl, og deretter hente den når du har skutt den. Hvis den jobber på egenhånd når du ikke er på jakt så risikerer du vel å skremme opp dyr uten grunn.

Retrieverene er nok mye bedre hvis du vil ha en hund som er lettere å kontrollere, og ikke jager så lett.

Mindre farlig er det ikke, iallefall ikke slik jeg mente det. Men en fugl som støkkes opp flyr vekk og er vanskeligere å forfølge. Annet vilt og sau er det verre med. Fugler og dyr støkker man opp uansett iblant, og hunden skal ikke jakte for seg selv, men erfaring tilsier at om hunden er løs og møter på et dyr så er det kjekt å ikke ha jaktinstinkt. 

Skrevet
1 hour ago, yoloomg said:

Hva med retrieverene, er de greie å ha løs mtp vilt og jaktinnstinkt?

Ja, normalt sett er de greie(re), men er det noe bruksegenskaper igjen i dem så har de jo interesse for alt som er nytt, spennende eller beveger seg. Samtidig opplever jeg ikke at det er det samme «hodeløse» instinktet som fuglehundene kan inneha. Radius og kontakt med fører er også et poeng her. Radiusen er normalt sett ikke veldig stor og de er avlet for tett samarbeid med fører. Det gjør at man oftest har kontroll på hva hunden ser eller om noe begynner å virke vel interessant før det hele utvikler seg. Da gjelder det å ha hjernevasket hunden på innkalling. Men først og fremst så skal det mer til enn et spor eller å ha ferten av vilt til for å trigge noe jaktinstinkt, og det er vel det som skiller retrieveren fra raser som er avlet for å trigge jaktinstinkt på lukt slik som stående fuglehunder, tror jeg.

Min har gått etter fugl en liten håndfull ganger (og som du sier er det mindre dramatisk enn rein, elg, sau, storfe osv siden de jo flyr), men hun avbryter tvert ved innkalling. Unntaket var en gang da hun var veldig ung og vi støkket en rype på 2 meters hold. Hunden gikk etter og den dumme rypa fløy i snutehøyde to meter foran i flere hundre meter. Før den til slutt fløy høyere. Tror imidlertid resultatet i dag vill blitt annerledes da det er trent mye stopp og innkalling siden den gang.

Hva som ville skjedd om vi plutselig traff en saueflokk på 10 meters hold vet jeg ikke, men jeg tror det ville gått greit. Det er jo ikke situasjoner som er så lett å teste ut. Hun har gått etter elg to ganger og snudd på femøringen ved innkalling. Hester og kyr later hun som hun ikke ser :D

Skrevet

Jeg har en golden og møter vi katter, hare eller rådyr jager hun, men hun er som oftest grei å bryte. Har vært et par ganger hvor hun lukket ørene, men løper ikke langt og kommer tilbake etter maks 20 sekunder (ikke at det er greit at hun jager uansett altså). Fugler gidder hun ikke bry seg med. Som @tillien sier, så er radiusen ikke så stor så jeg ser veldig lett på henne om det er vilt i nærheten og kan ta forhåndsregler. Kyr er skumle og hester ikke interessante så det er ikke noe problem. Fikk forresten plutselig testet min forrige golden på saueflokk på 10 meters hold, når jeg sa hun ikke skulle bry seg så var det ikke noe problem. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...