Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med jaktinnstinkt hos diverse fuglehunder


yoloomg
 Share

Recommended Posts

Hvordan er det med jaktinnstinktet hos både stående og apporterende fuglehunder?

Leser jo at flere av de stående fra kontinentet sporer og jakter mye annet enn bare fugl, og mange går blodspor. Jeg på en annen side ønsker ikke at hunden skal ta etter rådyr, elg og sau, mens "fugl" er ikke så farlig. Blir det å velge vekk en del raser? Hva med retrieverene, er de greie å ha løs mtp vilt og jaktinnstinkt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det mindre "farlig" med fugl enn med storvilt? Det er ikke noe mer lovlig, og fuglene lider ikke noe mindre.

Fuglehunder skal ikke drepe på egenhånd, men "støkke opp" fugl, og deretter hente den når du har skutt den. Hvis den jobber på egenhånd når du ikke er på jakt så risikerer du vel å skremme opp dyr uten grunn.

Retrieverene er nok mye bedre hvis du vil ha en hund som er lettere å kontrollere, og ikke jager så lett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, simira skrev:

Hvorfor er det mindre "farlig" med fugl enn med storvilt? Det er ikke noe mer lovlig, og fuglene lider ikke noe mindre.

Fuglehunder skal ikke drepe på egenhånd, men "støkke opp" fugl, og deretter hente den når du har skutt den. Hvis den jobber på egenhånd når du ikke er på jakt så risikerer du vel å skremme opp dyr uten grunn.

Retrieverene er nok mye bedre hvis du vil ha en hund som er lettere å kontrollere, og ikke jager så lett.

Mindre farlig er det ikke, iallefall ikke slik jeg mente det. Men en fugl som støkkes opp flyr vekk og er vanskeligere å forfølge. Annet vilt og sau er det verre med. Fugler og dyr støkker man opp uansett iblant, og hunden skal ikke jakte for seg selv, men erfaring tilsier at om hunden er løs og møter på et dyr så er det kjekt å ikke ha jaktinstinkt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, yoloomg said:

Hva med retrieverene, er de greie å ha løs mtp vilt og jaktinnstinkt?

Ja, normalt sett er de greie(re), men er det noe bruksegenskaper igjen i dem så har de jo interesse for alt som er nytt, spennende eller beveger seg. Samtidig opplever jeg ikke at det er det samme «hodeløse» instinktet som fuglehundene kan inneha. Radius og kontakt med fører er også et poeng her. Radiusen er normalt sett ikke veldig stor og de er avlet for tett samarbeid med fører. Det gjør at man oftest har kontroll på hva hunden ser eller om noe begynner å virke vel interessant før det hele utvikler seg. Da gjelder det å ha hjernevasket hunden på innkalling. Men først og fremst så skal det mer til enn et spor eller å ha ferten av vilt til for å trigge noe jaktinstinkt, og det er vel det som skiller retrieveren fra raser som er avlet for å trigge jaktinstinkt på lukt slik som stående fuglehunder, tror jeg.

Min har gått etter fugl en liten håndfull ganger (og som du sier er det mindre dramatisk enn rein, elg, sau, storfe osv siden de jo flyr), men hun avbryter tvert ved innkalling. Unntaket var en gang da hun var veldig ung og vi støkket en rype på 2 meters hold. Hunden gikk etter og den dumme rypa fløy i snutehøyde to meter foran i flere hundre meter. Før den til slutt fløy høyere. Tror imidlertid resultatet i dag vill blitt annerledes da det er trent mye stopp og innkalling siden den gang.

Hva som ville skjedd om vi plutselig traff en saueflokk på 10 meters hold vet jeg ikke, men jeg tror det ville gått greit. Det er jo ikke situasjoner som er så lett å teste ut. Hun har gått etter elg to ganger og snudd på femøringen ved innkalling. Hester og kyr later hun som hun ikke ser :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en golden og møter vi katter, hare eller rådyr jager hun, men hun er som oftest grei å bryte. Har vært et par ganger hvor hun lukket ørene, men løper ikke langt og kommer tilbake etter maks 20 sekunder (ikke at det er greit at hun jager uansett altså). Fugler gidder hun ikke bry seg med. Som @tillien sier, så er radiusen ikke så stor så jeg ser veldig lett på henne om det er vilt i nærheten og kan ta forhåndsregler. Kyr er skumle og hester ikke interessante så det er ikke noe problem. Fikk forresten plutselig testet min forrige golden på saueflokk på 10 meters hold, når jeg sa hun ikke skulle bry seg så var det ikke noe problem. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...